Harry Potter - New and Improved

Therana:
*snur blikket over på jentene*
*tørker seg under øynene*
- Morten.. Han..
*men tar seg i det*
- Vi kan ta det senere..

Noira:
*står like ved peisen, for å kunne dra fort*
*ser han kommer ut til henne*
- Morten, jeg er så lei meg for mamma!!
- Værsåsnill å tro meg, det var ikke jeg som senste henne! Jeg vet du aldri hadde gjort dem noe!

Lila:
*smiler kjapt*
- Ja! Det kan vi!
*gir ham en klem *

Abraxas:
*rynker brynene*
- Ok..
*men ser hun er opprørt*
- Det er mat på kjøkkenet.
*smiler fort, og blir med henne ut dit*

Morten:
*ser på henne, og hever et bryn*
- Ikke..?
*sukker og stikker hendene i lomma*
- Nei, vel.. Nå vet din mor det og.
*smiler kort*

Alexander:
- Hurra!
*klemmer om henne igjen og løfter henne opp*
*snurrer henne rundt, før han setter henne ned igjen*
- Hva vil du gjøre da? Is?
*smiler lurt*

Therana:
*kaster et blikk bak seg så de ikke hører hva hun sier*
- Jeg ba Morten ta ubrytelighetsløfte.. At han ikke skulle skade guttene.
*stopper opp med Abraxas*
- Han angrep Noira!

Noira:
- Mamma var der jo.. Hun var med guttene på rommet Morten.
*ser sårt på ham*
- Jeg løper ikke å sprer slikt.

Lila:
*ler hjertelig*
- Jaaa!! Is!
*gliser ned til ham*

Abraxas:
- Angrep..?
*stirre på henne*
*lukker døren raskt inn til stuen*
- Hva mener du? Går det bra med henne?

Morten:
*ser slitent på henne*
- Jeg vet ikke hva du gjør og ikke gjør.
- Åpenbart..
- Samme det. Det er ikke som om det kommer til å ha noen effekt.
- Jeg ville aldri..
*fullfører ikke setningen*
*kaster et blikk på ansiktet hennes*
- Unnskyld, Noira.

Alexander:
- Yey, is!
*flirer*
- Kanskje Astro vil ha og, hva tror du?

Therana:
- Hun har ingen fysiske skader.
*sukker tungt*
- Jeg fikk ham til å ta ubrytelighetsløfte på at han aldri ville røre guttene.

Noira:
*ser sårt på ham*
*vil bare gi ham en klem men redd han skal bli lynforbannet*
- Det går fint..
*biter seg i lippa*
- Jeg vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert.. Jeg hadde jo garantert skada noen..

Lila:
- Helt sikkert men han får ikke!
*flirer høyt*

Abraxas:
*ser lenge på henne og nikker*
- Ja..
*kommer nærmere henne*
- Og det var det eneste du gjorde med han..?
*ser forsøkende på henne, flirer svakt*
*men blir fort alvorlig*
- Hvordan har Noira det?

Morten:
- Du kan forsvare deg iallfall. Det er fint..
*smiler fort*

Alexander:
- Ikke?
*ler*
- Stakkars. Det er viktig å dele vet du.
*ser Theodin og Astro er ute med limen igjen*

Therana:
- Ja det var faktisk det eneste jeg gjorde med ham.. Jeg var rolig.. Nokså..
*sukker tungt*
- Hun skrek til meg..var rasende..
*mumler*
- De har slått opp... Åpenbart.

Noira:
*klarer ikke gjengjelde smilet*
*nikker fort*
- Ja.
*kremter*
- Jeg bør vel dra tilbake så ikke departementet vet jeg er her..

Lila:
- Ja det er sant
*flirer*
- Men ikke is
*gliser større*

Abraxas:
*nikker sakte*
*men ser ikke helt for seg Therana rolig i en sånn situasjon*
- Stakkars jente.
*sukker*

Morten:
*nikker*
- Sikkert lurt.
*ser hun er utenfor seg selv*
- Og før guttene hører deg og de blir helt vill.
- Ses i morgen.

Alexander:
- Neivel.
*smiler skjevt*
- Hemmelig is da.
*flirer til henne*

Therana:
- Ja det..
*sukker tungt*
- Alex er mye der..

Noira:
- Vi sees.
- Glad i deg.
*smiler forsiktig*
*går inn i peisen*

Lila:
*flirer*
- Avtale

Abraxas:
*legger armene i kors over brystet*
*hever et bryn*
- Er han grunnen, eller?

Therana:
- Han er visst en del av det ja..
*sukker tungt*
- Jeg unner dem alt godt men..de har mye på hver sin tallerken de to..

Abraxas:
- Ja..
*får et bekymret drag over ansiktet*
- Håper ikke de kaster alt de har inn i det..

Therana:
- Nei.
*sukker tungt*
- Selv om det er garantert det som skjer.. De er unge og vet ikke bedre.

Abraxas:
- Ja. Det vet ikke vi hvordan er.
*smiler skjevt til henne*
*kommer bort til henne*
- Håper de har vett til å ta det rolig. Det tror jeg de har.

Therana:
- Tror du undervurderer kreftene i å være ung og stormende forelsket
*sniler spakt *
- Men de er langt klokere enn hva vi var..

Abraxas:
- Ikke for å snakke deg ned, kjære
- Men det skal ikke så mye til
*stryker en hånd over håret hennes*
- Går det bra med deg..?

Therana:
- Og du har herved sex nekt ei uke din dritt.
*smalner øynene mot ham*
- Ja.. Jeg ble bare så satt ut!
- Hun må jo ha tenkt tanken

Abraxas:
*trekker på det*
- Tja..
- Det er enkelt å fornekte ting, vet du
- Er en ubehagelig tanke at noen slår barna dine
- Men nå gjør han iallfall ikke det

Therana:
- Nei.
- Det må da hjelpe på..
- Men hun ble så hysterisk og rasende.. Jeg måtte bare gå.
*rister på hodet*
- Godt den leiligheten er sikra.

Abraxas:
- Ja.
*mumler*
*ser bekymret ned på henne*
- Og hvordan føles dine krefter?

Therana:
- Jeg merker dem.
*smiler stramt*
- Uten tvil..
*sukker tungt*
- Det er jo ikke noe problem... Men Sophia er er problem

Abraxas:
- Sophia ja..
- Hm.
*sukker litt*

Therana:
- Hun er ung.. Og jeg antar at både Angela og Theodin etter hvert mister immuniteten..
- Så hun skal klare det.
*sukker stille*

Abraxas:
*nikker stille*
- Klarer du det?
*ser spørrende på henne*

Therana:
- Klart.
*smiler spakt*
- Det må det jo bare..