Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kommer inn igjen med nøtter og sjokolade*
*smiler kjapt mot ham*
- Går det fint med deg..?

Alexander:
- Ja..
- Bare sliten.
*drar en hånd over ansiktet før han lener seg tilbake*
- Du vet, sånn sliten man blir etter å ha snakket om masse emosjonelt..

Noira:
*smiler skjevt*
- La oss bare.. Kose oss resten av kvelden hva?
*smiler spakt*
*rekker ham sjokoladen*

Alexander:
- Ok.
*tar imot sjokoladen*
*åpner armen for henne*
- Sjokolade for en armkrok?

Noira:
- Bare en armskrok?
- Dårlig deal..
*flirer mot ham*
*sniker seg inn i armskroken hans*

Alexander:
- Åh?
*ser flirende ned på henne*
*stikker en sjokoladebit inn i munnen*
- God deal for meg..!

Noira:
*flirer opp mot ham*
- Skal nok forhandle videre på den avtalen..
*smiler lurt*
*stryker hånda over låret hans*

Alexander:
*ser på henne med et lite smil*
- Du er faktisk full du.
*flirer litt og tar en til sjokoladebit*

Noira:
*flirer mot ham*
*smiler lurt*
*snur seg etter nøttene*
*lener seg godt inntil ham og prøver å slippe nervene*
- Hvordan gjør vi dette videre?

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Når ting er litt mer stabile og vi har fått inn en skikkelig treningsrutine, så vil jeg finne et sted til meg og Lila
- Kan ikke snylte på Theo og Angela for alltid, selv om det er hyggelig.
*smiler litt*
- Også.. Kanskje du vil være med..?

Noira:
*smiler varmt tilbake*
*nikker rolig*
- Etterhvert.. Kanskje greit å lande Lila først før jeg kommer inn..

Alexander:
*nikker*
- Ja, det er det kanskje.
- Du vil sikkert lande litt selv..?

Noira:
- Ja.
*trekker på skulderen*
- Mest det å se at jeg klarer meg selv og..
*smiler fort*
- De er nå en håndfull de to små..

Alexander:
- Ja..
*stryker en finger over armen hennes*
- Tenker du å bo her da? Det er kanskje lettest..?

Noira:
- Ja det.. Er jo greit her
*smiler kjapt*
- Stort nok til de turboene..
*ser seg rolig rundt*

Alexander:
*flirer litt*
- Absolutt.
- Lewis fikser han..

Noira:
*rødmer svakt*
- Jeg skal ikke legge skjul på at jeg nyter godt av de hvitvaskede pengene hans.
*kremter lett*

Alexander:
- Mm. 
*nikker stille*
*ser bort*
- Alle penger er skitne.
- Fars blodpenger, for eksempel..

Noira:
- Stemmer det.!
*løfter blikket til ham*
- Du får be mamma fint overføre til deg og.. Hun stakk av med Ravels..
*flirer fort*

Alexander:
*grøsser bare av navnet*
- Gjorde hun virkelig det?
- Hvordan skjedde det?

Noira:
- Jeg vet ikke helt..
*rynker pannen*
- Men han var liksom... En stund ganske ok..
*rister på hodet*
- Om det var da hun fikk info om økonomien hans og gjemte bort..
- Han fant ut av det så han tok jo tilbake mye.. Men hun greide å lure bort endel..

Alexander:
*nikker stille*
- Burde ikke.. Sinas barn ha det?
*ser spørrende på henne*
- Eller..
- Hun vil vel gjerne ikke ha noe

Noira:
*skjærer et grimase*
- Tror ikke mamma vil dele.. Og Sina vil ikke ha.
*trekker på skulderen*
- Mamma og Sina går jo ikke sammen

Alexander:
- Nei.. Glemte det et sekund.
*stryker Noira over armen*
- Det føles ikke riktig å ta fars penger heller.

Noira:
- Vel.. Penger trenger man.
*smiler kjapt*
- La dem tro det betyr noe for deg.. Så tror de at de har deg.
*smiler forsiktig*