Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*vasker opp vinglasset nøye mens han får en pust i bakken*
*møter blikket sitt i refleksjonen i vinduet*
*kjenner det prikker i hele ham*
*går ut igjen i stuen*
- Har du mer? Kom med det.

Noira:
*kjenner hun båntenner når han kommer inn med den arrogante tonen*
- Du hadde virkelig ingen plan Alex!!
*setter blikket i ham*
- Jeg prøvde å dra tilbake og du kasta meg ut igjen!!
- Hvor faen skulle jeg dra da?!
- Hadde du ikke vært så trangsynt så hadde vi kunne vært sammen, jeg hatt kontroll på krwftene mine, hatt et mye friskere og fint svangerskap og fødsel. Ikke vært livredd hvert eneste sekund i døgnet i månedsvis!!
- Og Nathan... Det er et guds under at han er i livet, at han i det hele tatt er frisk!! Han har ikke hatt noen senskader som vi vet om ennå men ham er den første i verden som har tatt de medisinene!! Morten ante ikke om de funka heller, det hele er bare jævla flaks at har gått bra!!
*biter kjeven sammen*
- Og nå kommer du, totalt uansvarlig og bare forventer å bli pappaen hans! DU VAR PAPPAEN HANS DA DU SENDTE OSS PÅ DØR!!!

Alexander:
*kjenner bakken under ham begynner å riste*
*knytter nevene sammen og prøve å få kontroll på det*
- Nathan hadde ikke vært din om du hadde vært der. Han hadde blitt tatt fra deg det øyeblikket han hadde kommet ut av deg,
- Hadde blitt sendt til en amme, 
- Hadde blitt sendt til mesterne, 
- Hadde blitt sendt til Det hvite rommet hver gang han hevet stemmen, hver gang han gjorde noe galt, 
- Hadde blitt...
*biter kjeven hardt sammen*
- Ikke snakk om Draconiz slik, for du aner ikke hvordan det er

Noira:
- Så han skulle heller dø??
*holder blikket hans*
- Og jeg??

Alexander:
*kjenner at bare de ordene får det til å riste innvendig i ham*
*hører det klirrer i vinduene*
- Unnskyld!
- Jeg kan ikke si noe mer enn det!

Noira:
- Nei.
- Ikke jeg heller.
*holder blikket hans fra sofaen*
*slipper hendene slapt ned på siden*

Alexander:
*svelger hardt*
*hører klirringen sakte avtar*
- Og unnskyld for de pappa-greiene.. 
- Det var helt bak mål.. og sjalusien som snakket.

Noira:
*sukker stille*
- Jeg skjønner det.. At det plaget deg..
*ser sårt på ham*
- Det var bare fryktelig provoserende for meg.. Og for Morten..
- Han har virkelig tatt Nathan til seg som sin egen.. Selv før Jason.

Alexander:
*nikker stille*
- Han kan kalle meg hva han vil, så lenge han kjenner meg
- Far, Alexander, Knut.. 
*trekker på skuldrene*

Noira:
*begynner så smått å flire*
- Knut.
*biter seg i lippa*
- Åå Knut..

Alexander:
*kjenner det varmer å se henne smile litt*
*kommer prøvende nærmere henne*
- Unnskyld. Jeg mener det virkelig.
- Du aner ikke..
- Jeg prøver fortsatt å tilgi meg selv
- Og jeg trenger å vite om du en gang kan gjøre det også

Noira:
*holder blikket på ham og mildner*
*smiler spakt*
*nikker sakte*
- Du er her nå.

Alexander:
*kjenner lettelsen skyter gjennom ham*
*kommer enda litt nærmere*
- Og jeg drar aldri igjen.
- Jeg har allerede gått glipp av så mye
- Jeg ser det så tydelig når jeg ser Theo med Rae..

Noira:
*nikker sakte igjen*
- Det er godt å bare høre deg si det..
*legger hodet på skakke*

Alexander:
*nikker stille*
*kommer helt bort til henne*
- Unnskyld.
*ser henne inn i øynene*
- Det er helt jævlig å vite hva jeg har gjort mot deg.

Noira:
*holder blikket hans*
*smiler spakt*
*reiser seg og legger armene om ham*

Alexander:
*legger begge armene om henne tilbake*
*kysser pannen hennes*

Noira:
*kjenner seg enormt lettet*
*holder tett inntil ham*
- Jeg elsker deg

Alexander:
*hviler hodet over hennes*
*lukker øynene når hun sier det*
- Jeg elsker deg og.
*klemmer hardere om henne*
- Takk for at du er ærlig med meg..

Noira:
*smiler spakt*
- Prøver..
*klemmer om ham*

Alexander:
*nikker*
*stryker henne fort gjennom håret*
*kysser henne på pannen igjen*

Noira:
*løfter på hodet og finner lippene hans*
*stryker hendene over kinnene*

Alexander:
*kysser henne mykt tilbake*
*smiler spakt*
- Mer vin..?

Noira:
*smiler spakt*
- Ellers takk.. Jeg kjenner meg godt brisen..
*slipper ham sakte*
- Jeg har noe snacks..
*går mot kjøkkenet*

Alexander:
- Ok..
*ser etter henne*
*stikker hendene i bukselomma*
*går sakte mot sofaen*
*kaster et blikk mot kjøkkenet før han setter seg ned*