Harry Potter - New and Improved

Morten:
*nøler litt*
*står egentlig midt oppi noe*
- Ja..
- Gi meg en halvtime.
*slukker peisen*

Noira:
*svelger sårt*
- Er det dumt?
*ser mot Alexander*

Alexander:
- Selvfølgelig ikke.
*ser varmt på henne*
*skjærer opp noen flere eplebåter til Nathan skal komme*
- Kan være dagens andre treningsøkt.
- At du øver på det lille av pusteteknikk
*smiler skjevt*

Noira:
*nikker fort*
*ser bort etter tekoppene*
- Fint..
*smiler forsiktig*
- Jeg vil bare ha meg en dusj..

Alexander:
- Så klart.
*følger blikket hennes*
*vasker opp tekoppene mens hun er på badet*
*legger den lille posen med tebladene i lommen, og river opp lappen fra Angela*

Noira:
, kommer ut etter en stund*
*smiler kjapt*
- Jeg.. Er bare så redd for at Morten... At han har en plan med de bladene..
- Jeg føler jeg stinker..!

Alexander:
*snur seg mot henne*
- Du gjør ikke det.
"Kanskje mer mistenkelig at du dusjet før han kom.."
- Vil du jeg skal gå ut mens han er her?

Noira:
*svelger hardt*
- Det som er mest naturlig..
- Jeg vet ikke hva som er mest..
*hører det flammer i peisen igjen*
*går kjapt mot de tre*
- Jason..!
- Nathan..!
*strekker armene ut og tar Jason*
*setter seg ned på huk og lar Nathan komme inn i armene hennes og*
*klemmer hardt om dem*
- Åå mamma har savnet dere
*prøver å holde stemmen stø for ikke å skremme dem*
- Hvor var dere kommet nå?

Morten:
*ser Alexander står med kjøkkenøyen*
*smiler kort til ham, og lar blikket falle til Noira og barna igjen*
- Jeg og Nathan var og så oss rundt her med morfar i går, ikke sant?
*stryker sønnen over ryggen*
- Hvordan går det?

Noira:
- I går?
*rynker pannen*
*ser kjapt opp på ham*
*kysser Nathan og Jason*
*klemmer dem inntil seg*
- Nå går det fint
*løfter Jason med seg*
- Så du har vært her du din luring?
*ser Nathan oppdager Alexander ogs*

Morten:
- Ja, før du kom.
*smiler fort*
- Godt at det går fint..
*ser Alexander vinker mot Nathan*
- Hvordan er treningen?

Noira:
- Helt forferdelig..
*smiler stramt*
*kjenner Jason setter all kraft på å nå brystet hennes*
*siger ned og legger ham til*
- Det er blytungt.
*smiler når han smatter*
- Og med ungene?

Morten:
- Fint. 
*smiler fort*
- Savner deg, så klart.
- Mammadalter..

Noira:
- Må være lov
*smiler spakt*
*ser ned på sønnene*
- Er dere greie med pappa?

Alexander:
*kjenner det blir delvis vanskelig, delvis rart og stå å observere dem*
*trekker seg stille ut av stuen*

Morten:
- Så greie de kan bli.
*sukker litt av guttene og rister på hodet*
- Du vet hvordan de er.
*smiler fort mot henne*

Noira:
- Ja.
*ser sårt opp på ham*
- Unnskyld.
*senker blikket ned mot dem igjen*
*ser Nathan kikker mot kjøkkenet*
*snur blikket og seg Alexander går ut*

Morten:
*ser også etter Alexander*
- Hvordan går treningen?
*smiler litt stramt*
*regner med det ikke går så bra siden han er her allerede*

Noira:
- Det er som sagt blytungt.
*holder blikket nede på Jason*
- Alexander jeg må bare knekke koden..
*biter seg i lippa*

Morten:
- Det er jeg sikker på du får til.
*ser Nathan har sett maten på kjøkkenøyen*
*går bort for å hjelpe ham*
*løfter ned tallerkenen med epler*
- Her, men sitt deg ned først.

Noira:
*holder blikket på Mortens rygg*
*kjenner tanken på bladene ødelegger fullstendig gleden med å se ham*
*snur blikket ned mot Jason*
- Du gjør en god jobb med dem.

Morten:
*ser Nathan hopper opp i sofaen*
*rekker ham tallerkenen*
*smiler fort mot henne*
- Det gjør du og.
- Og vi gleder oss til du kommer tilbake hjem igjen, ikke sant?
*stryker Nathan over håret, og hører han stemmer i*

Noira:
*blir varmere i smilet*
*ser ned på Jason som ligger i melkekoma*
*flirer av ham*
- Gleder meg til å komme hjem..
*løfter blikket mot Nathan*
- Du altså.. Epler og greier!

Morten:
- Kanskje du kan dele litt med mamma, Nathan.
*ser ut i gangen etter Alexander*
- Toalettet ut her?
*ser spørrende på henne, før han går*

Noira:
- Ja, et gjestetoalett der.
*smiler kjapt og ser etter ham*
" Fokuser på barna"
*snur blikket mot Nathan*
*smiler varmt*
- Men dere koser dere dere selv om mamma er borte?

Morten:
*ser Alexander kommer ut av badet*
*stopper ham når han prøver å gå forbi*
- Hvordan går det med henne?

Alexander:
*vil virkelig ikke snakke med ham*
- Fint, hun bare savner barna.
- Setter sikkert pris på det om de kan være her litt.
*ser blikket han får*
- Med eller uten deg.
*trekker på skuldrene*

Morten:
- Ja.
*klør seg på haken og sukker*
*nikker kort*
*syns han ser nervøs ut*
- Ok.
*smiler stramt og går inn på badet*