Harry Potter - New and Improved

Noira:
*innser at det kommer til å smelle*
*flytter seg over i sofaen til Nathan*
*sitter å synger og tuller med sønnene*
*ser skarpt mot gangen*

Alexander:
*kommer inn igjen i stuen*
*kommer bort til dem*
*smiler av Nathan, og tar imot eplebiten han tilbyr*
- Takk, Nathan, så snill du er!
*vender blikket til Noira*
- Hvordan går det? Hvordan føler du deg?

Noira:
- Går greit men hvor er Morten?
*ser nervøst på ham*
*ser ned på sønnene*
*smiler varmere*

Alexander:
*ser lenge på henne*
- På do.
*smiler fort*
*rufser Nathan i håret*
*går tilbake til kjøkkenet for å rydde ferdig når han hører dodøra gå opp*

Morten:
*kommer tilbake til dem*
*ser raskt på klokken*
- Noira, beklager, jeg har så mye å gjøre i dag.
- Vil du ha guttene her så kan jeg hente dem senere?

Noira:
*stanser opp når han kommer ut*
*sprekker opp i et smil*
- Selvfølgelig!!
*fniser ned til Nathan*
- Skal kose her hva?

Morten:
*smiler litt mer når hun smiler*
- Fint. Si fra når de er trett og lei.
*kommer bort for å kysse guttene hade*
*legger hånden til Noiras kinn og kysser henne også*

Noira:
*gjør det som føles naturlig der og da*
*lar ham kysse henne*
*smiler spakt*
*ser etter ham*
*presser lippene sammen*

Alexander:
*føles ut som en kniv i magen når han kysser henne*
*vil kaste glasset han holder i hodet på ham*
*drar en klut over benken, og hører Morten forsvinner inn i peisen*

Noira:
*ser fort opp på Alexander*
*kan se raseriet og sjalusien i ansiktet hans*
*vet hun er skyld i det*
*senker blikket ned på sønnene*
- Hvis...hvis de er tilbake igjen..så må du jo bate hente Lila?
*smiler prøvende til ham*

Alexander:
*ser på henne*
*smiler av forslaget*
- Sikker?
*kjenner han virkelig savner henne*

Noira:
- Selvfølgelig.
*smiler varmere når hun ser han smiler*
*snur blikket ned igjen på sønnene*
" Hva gjør mamma nå...?"
*kjenner det synker i magen hennes*
" Pappaen din.. Eller pappaen din?"
*svelger hardt*
- Skal Lila komme på besøk Nathan?

Alexander:
*smiler svakt*
- Jeg skal høre om de er hjemme.
*går for å skrive*

Noira:
*blir sittende å se etter ham*
" Dette er ikke riktig.."
*sukker tungt og sårt*
*snur blikket ned mot sønnene*
*skjønner det uansett blir konflikt*
" Skal jeg ta det nå eller utsette det til evigheten?"
*kjenner klumpen begynner for alvor å bygge seg opp*
" Vi må ta samtalen når Morten er tilbake"

Alexander:
*ombestemmer seg, og går inn på soverommet*
*sjekker i peisen, men får ikke noe svar*
- Ikke hjemme enda.
*smiler fort*
- Det går fint. Jeg kan se henne i kveld.

Noira:
*smiler varmt*
- Unnskyld.. Jeg stjeler deg fra henne..
*ser alvorlig på ham*
- Det er ikke rett..
*ser ned på sønnene*
- Ingenting er rett for tiden

Alexander:
*kjenner en ulmende, urolig følelse i kroppen*
- Nei... Sånn er det.
*kommer bort til dem*
- Hei, Nathan, vil du gjøre noe gøy?
- Vi kan tegne? Syns jeg så noe ark og greier..
*smiler når han sier ja*
*går for å hente det og setter det ned på stuebordet*

Noira:
*ser opp på ham*
- Alex, jeg er nødt til.. Jeg er nødt til å snakke med Morten i kveld..
*svelger nervøst*
*ser ned på Jason*
- Jeg kan ikke gå rundt og.. Være redd.
*ser fort opp på Alexander*
- Du har rett.. Jeg har ting å finne ut av...
*biter kjeven sammen*
- Men jeg kan ikke gå bak ryggen slik på Morten.

Alexander:
- Jeg vet det.
*rekker Nathan den fargeblyanten han vil ha*
- Hva skal du gjøre?
*føler egentlig han vet svaret før han spør*

Noira:
- Legge kortene på bordet om følelsene mine for deg..
*ser kjapt på ham*
- Si det så det er..
*ser ned på Jason*
- Så får han avgjøre hva han vil..
*løfter blikket mot Alex*
- Og du hva du vil..

Alexander:
*hører hva hun sier*
*at Morten skal få bestemme først, og at hun har ham om han forlater henne*
- Det handler ikke om hva vi vil.
- Det handler vel om hva du vil.

Noira:
- Det handler om guttene.
*snur blikket ned på sønnene*
*gir seg overhodet ikke på det*
- Vi må bare finne ut av det?

Alexander:
*ser fort ned på tegningen til Nathan*
- Ja, den er kjempefin. Wow du er flink!
*smiler oppmuntrende, før han snur seg tilbake til Noira*
- Noira.. Du må finne ut av det.

Noira:
*ser skarpt på ham*
*sukker tungt*
*nusser videre på Jason*
*kysser pannen hans*
- Unnskyld.

Alexander:
- Du vet jeg har rett..
*mumler*
- For for meg, er det ganske åpenlyst hva både jeg og Morten vil.

Noira:
*nikker stille*
- Ja.
*ser ned på Jason med tårer i øynene*
- Og dette høres så utakknemlig ut..
- Men du hadde Silja.. Hadde du bare forlatt henne om hun ennå levde og dere hadde jenta deres.. Hadde du bare reist deg og gått for meg?