Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Det har gått i ett bankende kjør...
*smiler spakt*
- Har jo knapt holdt hodet over vannet

Morten:
- Ja, det er sant.
*smiler spakt tilbake*
- Men vi har tatt til vettet nå..

Alexander:
*gråter en lang stund*
- Silja er død.
*kjenner det skjærer i ham å si ordene høyt*

Noira:
*rødmer svakt*
*presser lippene sammen*
- Vi? Eller jeg?

Theodin:
*ser sårt på ham, vet ikke sine arme råd*
- Silja er død..
*vil gråte med ham*

Morten:
- Vi.
*stryker henne over håret*
*håper hun ikke vil gå mer innpå det*

Alexander:
- Jeg er en stor tosk.
*tørker kinnene sine med håndbaken*
- Jeg fortjente henne ikke, og nå er hun død på grunn av meg.

Noira:
*smiler forsiktig*
*kysser ham mykt*
*lettet over å høre han sier det er deres begges problem*

Theodin:
- Hun døde. Det var ikke din feil.
*ser rolig på ham*

Alexander:
- Jeg giftet meg med henne som en distraksjon.
- Hva slags person gjør det?
*ser fortvilet på Theodin*

Theodin:
*holder ennå om skulderen hans*
*sniker den lengre over og klemmer forsiktig om ham*
- En som har det jævlig vondt.

Alexander:
*tørker kinnene sine igjen*
- Silja hadde visst bedre hva hun skulle gjøre med Lila.
- Stakkars jente..

Theodin:
*smiler spakt av tanken*
- Hun hadde blitt tidenes stemamma..
*sukker stille*
- Lila er så heldig som har deg.
- Jeg kan ikke forestille meg heldigere unger ennnLila og Nathan

Alexander:
*vil knekke sammen av trøstingen hans*
*føler virkelig ikke at han fortjener Theodin heller*
- Jeg aner ikke hva jeg holder på med.
- Jeg er heldig med at Lila er så snill..

Theodin:
- Du klarer deg kjempebra kompis!
- Lila tilber deg.. Tenk å ha vært igjennom så mye, og så finne tillit til deg så fort.. Sier litt om pappaen her.
*smiler skjevt*

Alexander:
*svelger hardt*
- Jeg er redd det sier mer om henne.
- Astro har sunn skepsis.. Hun har ingen.
*ser inn i skogen*

Theodin:
*sukker stille*
*holder bare om ham*
- Hun er bare 8 år..
- Godt hun... Er barnslig for alderen..

Alexander:
- Ja.
- Hun er bare åtte år.
*hører pusten blir grunn igjen*
*legger ansiktet i hendene*

Theodin:
- Astro og Lila er sammen.
- Og de har oss.
- Du har meg.
*klemmer rolig om ham*

Alexander:
- Takk, Theodin.
- Jeg er ikke meg selv..
*kjenner øynene er hovne*
- Tror ikke jeg har vært det på en stund..

Theodin:
- Tror ikke jeg heller...
*smiler kjapt*

Alexander:
- Du og Angie er så heldige.
- Tanken på Noira og Nathan er det eneste som...
*må stoppe seg selv*
*puster tungt inn og ut*
- Jeg trodde jeg gjorde det rette.

Theodin:
*blir stille en stund*
- De er her for deg.. På den ene eller andre måten uansett.

Alexander:
*nikker stille*
*lukker øynene og blir stille han med*

Alva:
*kommer inn på kjøkkenet til faren*
*smiler svakt*
- Jeg dobbeltsjekket, og alle sover.

Theodin:
- Skal vi dra hjem?
*smiler forsiktig*
- Ganske våte nå..
*flirer*

Ather:
- Du er en engel
*ser takknemlig på henne over bunken av papir*
*sukker stille*

Alexander:
- Ja..
*smiler litt og kommer seg på bena*
*ser fort på ham*
- Takk, Theodin..

Alva:
*smiler fort og går for å ta seg en kopp te*
- Hva leser du på?

Theodin:
*smiler fort*
- Får ligge i skje mellom meg og Gela du i natt hva?
*flirer fort*

Ather:
- Strategi for markedsføringen..
*legger de kjapt fra seg*
- Og logger fra sykehuset..
- Mamma har sendt dem..
*blir stram om munnen*

Alexander:
- Snilt.
*ser på ham med et smil*
- Men jeg tror jeg takker nei.
- Det er snilt av dere at jeg og Lila har fått bli såpass lenge.

Alva:
- Mamma?
*ser fort på ham med et smil*
- Og? Hva står det da?

Theodin:
- Tror du det er på tide å flytte?
*ser spørrende på ham*
- Bli nå en stund til..

Ather:
- Behandlernes vurderinger..
*smiler stramt*
- Det ser ut til å gå på frem.