Harry Potter - New and Improved

Morten:
*prøver å dytte bort tankene om henne og Alexander som dukker opp når hun kysser ham*
*stryker henne forsiktig over ryggen*
*kysser henne igjen når hun vil trekke seg fra*

Angela:
- Ja..
*sukker og ser ned på Rae*
- Han..
*ser opp på Alexander*
- Kom for å lage middag til henne.
*ser han siger ned i en lenestol*
- Bare.. Snakk med henne i morgen, hva?

Noira:
*stryker hånda opp i håret hans*
*presser seg inntil ham*
*møter kyssene hans*
*kjenner lysten vekkes når han ikke trekker seg fra henne*

Theodin:
- Guttene har jo vært syke..
*ser fort på Alex*
- Sikkert for å hjelpe til.

Morten:
*løfter en hånd og stryker henne forsiktig på kinnet*
- Jeg vil ikke stoppe..
*kysser henne igjen*
- Vil du?

Alexander:
*lukker øynene*
- Lila har også vært syk
- Verre enn syk..!
*må minne seg på at ingenting er bekreftet*
*men vet innerst inne at Noira er ubesluttsom*

Noira:
" Endelig..!!"
- Nei..!
*trekker ham hardt mot seg for å understreke svaret*
*finner lippene hans lengtende*

Theodin:
- Klart du måtte være her.. Noe annet hadde jo vært idiotisk.
*ser han lukker øynene*

Morten:
*fester grepet bedre om henne*
*trykker henne til seg og får henne med til soverommet*

Alexander:
*blir sittende stille lenge*
*kjenner de medfølende blikkene deres*
*tipper de vet mer enn de vil si*
- Jeg går ut en tur, tror jeg.
- Lufter hodet litt.
*reiser seg og går til gangen*

Angela:
- Alex...
*ser sårt etter ham*

Theodin:
*ser kjapt på ham*
- Vil du ha selskap?
*reiser seg halvveis*

Noira:
*fniser mot leppene hans*
- Praktisk å være liten
*smiler lurt mellom kyssene*

Alexander:
- Nei.. Nei takk.
*har allerede kappen sin på seg*

Angela:
*hører på vinden som uler*
- Det er storm ute, Alex..!
*men hører døren gå igjen*
*svelger hardt*

Morten:
- Veldig.
*humrer*
*lukker døren bak dem*

Theodin:
*ser etter ham*
*sukker tungt*
*knytter hendene*
- Faen.

Angela:
- Han er flink til å holde ting inni seg.
*rister litt oppgitt på hodet*
- Trodde i det minste han snakket med Noira, men det virket ikke sånn på henne.

Theodin:
- Ikke?
*hever øyenbrynet*
- Bare pøking?

Angela:
- Er vel det da..
*hever et bryn*
*stryker Rae over ryggen*
- De kjenner hverandre kanskje ikke så godt lenger.. jeg vet ikke

Theodin:
*biter kjeven sammen*
- Han går sikkert til Noira..

Noira:
*er glad barna sover tungt i den andre enden av leiligheten*
*kan merke hvordan sjalusien brenner i Morten, at han gjør ytterste for å tilfredstille henne, men samtidig mer bestemt enn han pleier*
*kan ikke annet enn å gispe etter luft når det nærmer seg klimakset*

Angela:
*trekker på en skulder*
- Jeg vet ikke om jeg ville ha sett deg om jeg hørte noe sånt.

Morten:
*følger lydene hennes*
*hviler hodet mot brystet hennes etterpå*
*før han ruller av med et stønn*

Theodin:
*sukker tungt*
- Nei...
- Men en vil jo ikke se på ulykker heller.. Men en blir trukket mot det..
*biter kjeven sammen*
- Skal jeg se etter ham?

Noira:
*ligger helt utslitt*
- Det var.. helt sykt deilig.
*snur blikket mot ham*
*smiler varmt*
- Var det godt for deg?

Angela:
*ser han er bekymret*
- Om du vil.
*smiler svakt*
*nikker*

Morten:
*ser ned på henne med et flir*
*får henne inn i armen sin igjen*
*kysser henne på pannen*
- Det var utrolig.

Theodin:
- Jeg tror jeg vet hvor han er..
*smiler stramt*
*går for å finne kappen*

Noira:
*smiler lurt*
*klemmer seg tett inntil ham*
*lukker øynene og nyter nærheten til ham*
- Den beste sexen..
" Vi har hatt.."

Alexander:
*vil slippe kreftene løs på skogen foran ham, men får seg ikke til å gjøre det*
*siger ned inntil et av de store trærne istedenfor*

Morten:
*kysser pannen hennes igjen*
- Definitivt.
*løfter blikket*
*stryker henne mildt over ryggen*
- Et under at ungene sover enda med den ulingen din.
*humrer*

Theodin:
*leter etter lys i skogen*
*men finner han til slutt likevel*
- Trodde du skulle brenne skauen ned..
*siger ned vef siden av ham*

Noira:
- Blir slik med kaptein Mortæn i senga
*rødmer kraftig og flirer*
- Er det virkelig så høyt?

Alexander:
- Nei..
*vet ikke hva han skal si til Theodin*
*så forblir stille*
*ser bare langt inn i skogen*

Morten:
*humrer og snur seg over på siden*
*kysser henne mykt*
- Litt.. men jeg liker det.
- Det er deilig å høre deg sånn.

Theodin:
*ser forsiktig på ham*
*blir sittende i taushet lenge*
- Jeg kan dele seng med deg en gang i uka.
- Og med puter imellom.. Kan ikke bli for crazy ass.
*flirer fort*

Noira:
- Bra.
*flirer*
- Og her er vi alene..
*kysser ham mykt igjen*

Alexander:
*smiler litt, men ikke lenge*
- Jeg vet ikke hva jeg skal si.
- Jeg vet ikke hva jeg føler engang.
*kjenner tårene veller opp i øynene*
- Det er for mye..

Morten:
- Nå, det er iallfall lenge siden
*stryker henne over kinnet og inn i håret*

Theodin:
- Kan jeg bare tenke meg..
*legger en hånd på skulderen hans*
- Jeg er lei meg for at du har det slik.

Noira:
- Føles som evigheter siden..
*nyter berøringene hans*
*sukker lett*

Alexander:
*lar haken falle mot brystet*
*bryr seg ikke om han ser det, slipper tårene løs*

Morten:
- Fordi det er evigheter siden.
*sukker*
- Det er min feil.. 
- Jeg har neglisjert deg, uten å egentlig mene det..
- Unnskyld

Noira:
*begynner å rødme*
- Er det noen som har neglisjert den andre så er det jeg.
*ser sårt på ham*
*stryker ham over kinnet*

Morten:
*sukker og legger seg bedre til rette*
- Vi har vel begge glemt hverandre.
*smiler litt trist*