Harry Potter - New and Improved

Ather:
*presser lippene sammen*
- Vi får se... Det er en lang veg å gå..

Alva:
*aner motstand hos faren*
*svelger hardt og ser trist på ham*
- Men du vil det vel?
- At hun skal komme tilbake?

Angela:
- Klart han vil
*ser kort ned på søsteren*
- Og jeg vil at det skal være sol og blå himmel hver dag, men vi bor da i England.
- Det er viktig å være realistisk.

Ather:
*trekker på fliret*
- Ja jeg vil jo det..
*ser rolig over på Alva*
- La oss se.. Går seg vel til..

Alva:
*sukker og lener hodet mot Angela*
- Er det alt du skal si?
- "Det går seg til..."

Ather:
*ser skarpt på datteren*
- Hva vil du jeg skal si?
- Jeg sitter ikke med alle svarene..

Alva:
- Nei, men..
*ser mot trappen*
- Hun må komme hjem igjen..

Angela:
*stryker henne forsiktig over armen*
- Det må mamma og pappa finne ut av selv..

Ather:
- Først og fremst psykologene..
*smiler stramt*
- Så får vi se.
*ser surt etter Sina*
- Det er vanskelig å ha ansvaret alene skal dere vite... Og når Sina også oppfører seg som om alt er avhengig av meg så..
*sukker tungt*

Alva:
- Hva forventet du da?
*ser gråteferdig på faren*

Ather:
*ser kort på henne*
- Jeg prøver Alva.
- Ikke forlang mer nå.

Angela:
*hysjer på søsteren*
*kan høre at de er på vei ned igjen*
*ser fort på faren*
- Hun vil ha mamma tilbake.. er det så rart?

Ather:
*sukker oppgitt*
- Nei..
*ser mot trappa*
*smiler varmt når de kommer ned*

Sina:
- Så fint det var.
- Malt, og nye senger..
*kjenner hun er klam i hendene Cario og Hannah holder*
- Så flink du har vært.
*slipper hendene deres forsiktig og stryker dem over håret*

Ather:
*smiler varmt mot henne*
- Joda.. Takk
*ser ned på ungene*
*smiler bredere*
- Hva med litt is?

Sina:
*føler seg utmattet etter is-spisingen, all snakkingen og alle klemmene*
*sitter ytterst på en stol på kjøkkenet, og skotter bort på Ather*
*hører Alva og Angela har satt noe i gang for de minste i stuen*

Ather:
*kan se hun sitter pinnestiv på stolen*
*vil ikke være den som bryter opp den gode stemningen*
*lener seg litt mot henne*
*smiler forsiktig*
- Går det fint?

Sina:
*nikker stille*
- Jeg tror det.
*legger hendene sine på bordet*
*trekker dem ned på fanget igjen*
- Hannah ligner på meg. Jeg har aldri lagt merke til det før..

Ather:
*setter seg nærmere*
*tar hånda hennes og flirer*
- Hun er kliss lik deg.

Sina:
*ser varmt på fliret hans*
- Ikke Vetle da.
- Han ligner ikke på meg..
- Men..
*ser ned på hendene deres*
*klemmer om hånda hans*
- Det går.. fint.

Ather:
*smiler varmere*
- De er dine.
*legger hodet på skakke*
- Bare se Alexander.. Så fin gutt... Og med de genene..

Sina:
- Ja...
*blunker raskt for ikke å gråte igjen*
- Du har helt rett.
- Du har alltid hatt rett.
*legger den ledige hånden foran øynene sine*

Ather:
*legger armen om henne og trekker henne inntil seg*
*kysser tinningen hennes*
*lar henne bare få reagere*

Sina:
*presser tårene tilbake*
*trekker inn den gode lukten av Ather*
- Og det er virkelig blitt veldig fint her..

Ather:
*holder om henne*
*sukker stille*
- Godt du likte det..
*stryker henne over armen*
- Du har lov å være sliten..
*hvisker*
- Vi kan få perm snart igjen..

Sina:
- Ja, tror du?
*hviler ansiktet mot halsen hans*
- Det vil jeg gjerne.
*kjenner hjertet dunker hardt*
- Og jeg vil.. hjem. På ekte.

Ather:
*presser lippene sammen*
- Da har du målet klart.
*hvisker*
- Da er det å jobbe på..