Harry Potter - New and Improved

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser hun fyker bort*
*går raskt bort til Alexander og Emmeline*
- Nå holder dere kjeft
*ser fargen forsvinner relativt raskt fra ansiktene deres*

Alexander:
*biter kjeven sammen og stirrer tilbake på Morten*
- Ta hintet. Hun vil ikke ha deg
*smiler stramt*
- Men ta det med ro. Hun vil ikke ha meg heller.

Noira:
*løper så fort hun kan til toalettet*
*smeller igjen døra og låser*
*kjenner panikken bruser i henne og piper i ørene*
- Helvette!

Emmeline:
*er redd de skal fyke i tottene på hverandre*
- Alex..
*tar tak i armen hans*
*drar ham unna, og kjenner han svaier*
*svelger*
- Herregud, sorry..

Morten:
*vet ikke hvor han skal gjøre av seg*
*skuler etter Alexander og Emmeline*
*kjenner han ikke orker å være i leiligheten lenger*

Noira:
*blir sittende panisk på gulvet til noen hamrer på døra*
" Jeg kan ikke gjemme meg.."
*reiser seg kjapt og åpner døra*
*forventer nesten det er Morten så blir satt ut når det ikke er det*
*blir kastet ut på gangen*

Emmeline:
*går for å se etter henne*
- Noira, herregud, jeg så dere ikke
*ser unnskyldende på henne*
- Morten.. jeg tror han gikk ut.
- Kan jeg hente deg noe vann?

Noira:
*stanser når hun kommer gående*
*rister stille på hodet*
- Gikk han..?
*tørker tårene og står handlingslammet*

Emmeline:
- Utenfor.. Ba Terina holde ham igjen
- Noira..
*ser trist på henne*
- Du, går det bra med deg?

Noira:
- Nei..
*smiler tappert*
*drar hendene over ansiktet*
*begynner å hulke*

Emmeline:
- Noira..
*legger nølende armene om henne*
*klemmer henne forsiktig til seg*
- Kjære deg..
*ser Alexander dukker opp, men vinker ham vekk*
*stryker Noira over ryggen*
- Kom.. Vi kan gå inn på rommet mitt..

Noira:
*går takknemlig med henne*
*ser hun strever med døra*
*hører velkjente lyder*
- Uff Em.
*rødmer kraftig*
- Unnskyld for det også..

Emmeline:
*sukker irritert*
- Æsj, hvem er det nå?
*får opp døren og ser irritert på de to*
*hever et bryn til Theodins utstyr og smiler litt*
- Ut. Gå og trøst Alex eller Morten, dere kan velge.

Noira:
*blir stående til hun ser dem*
*smetter unna Emmeline og går mot inngangen*
" Herregud... Jeg må finne Morten.."
*setter opp farten*

Terina:
*ser litt usikkert bak mot leiligheten*
- Det er for jævlig..
*klemmer armene strammere over brystene*
- Jeg hadde også vært sinna..

Morten:
*føler seg patetisk i kostymet*
*ser kort på henne*
- Sikkert.
*hører Noiras skritt*
*vet ikke om han vil rømme, kaste opp eller klemme henne*

Noira:
*føler hun ser seg selv utenifra i det hun nærmer seg Morten*
*stanser opp og svelger hardt*
*møter blikket hans*
- Jeg har ikke ord.. Ingen unnskyldning..
*drar av seg hårpynten og kaster den oppgitt bort*
- Jeg er bare utrolig lei for det

Morten:
- Jeg har heller ingen ord lenger, Noira
*ser slitent på henne*
- Tre ganger.
- Dette er tredje gangen..!

Noira:
*ser bare trist på ham*
*presser seg selv å holde blikket hans*
*vrir ukomfortabelt på seg*
*ser kort mot Terina*
*snur blikket tilbake mot ham*
- Det.. Ja.

Morten:
- Ingenting kommer til å forandre seg, gjør det vel?
*drar hendene slitent over ansiktet*
- Vi bør ikke snakke om dette nå.. Vi har begge drukket altfor mye

Noira:
- Jeg vet ikke Morten.
- Jeg vil ikke love noe jeg ikke kan holde heller..
- Det gjør meg så vondt å se deg ha det vondt.
*drar hånda over øynene*
*tørker tårer*
- Jeg kjenner ikke meg selv igjen.

Morten:
- Det gjør ikke jeg heller.
*ser sårt på henne*
- Jeg..
- Tror jeg bør dra hjem
- Dette hjelper ikke

Noira:
*kjenner det verker i hver celle i kroppen av smerten hans*
*kjenner tårene bobler frem*
- Unnskyld.

Morten:
*orker ikke å se på tårene hennes*
*ser Angela kommer løpende ut*
*lar henne overta*

Terina:
*sier det så Morten også hører det*
- Noira.. Du er et ræva menneske..
*fnyser og går inn til selskapet*

Noira:
*legger hendene foran ansiktet*
*vil synke så ned i bakken og forsvinne*
*prøver å vri hjernen til å forstå hva som skjer, og kjenner frustrasjonen bobler over når hun ikke skjønner det selv*

Angela:
*ser stygt etter Terina*
*legger begge armene om Noira*
- Vennen min..
*hvisker*
*vugger henne forsiktig*
- Vi har henne vi, Morten.
*ser kort på ham, og ser han noe forsiktig trekker seg tilbake*

Noira:
- Stopp!
*skubber seg fra Angela*
- Bare...
*knytter hendene*
- Det er ikke jeg som det er synd i..!
*snur seg og går mot selskapet igjen*

Angela:
- Noira..!
*ser måpende etter henne*
*knytter nevene hardt sammen*
- Kjerring..