Harry Potter - New and Improved

Ather:
*flirer fort*
- Joda..
*stumpet sigaretten*
- Jeg står nå her.
*smilet kjapt*
- Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Angela:
- Nei..
*ser over på moren*
- Det virker jo som om det går bra?

Ather:
- Ja veldig og..
*rynker pannen*
- Så jeg ikke helt tørr tro på det.
*blir strammere om munnen*

Angela:
- Hvorfor ikke?
*ser opp på ham*
*rynker brynene litt*
- Det har gått veldig dårlig, kan det ikke da gå veldig bra?

Ather:
- Enklere å glemme når det går veldig bra enn veldig dårlig.
*smiler stramt*
- Vi får se.

Angela:
- Ja..
*ser på ansiktet hans og biter seg i leppa*
- Men ikke glem det der da
*nikker mot moren*
- For ikke så lenge siden, var det utenkelig for henne å ha Hannah på fanget 
*smiler skjevt*

Ather:
- Helt klart..
*smiler spakt*
*sukker tungt*
- Jeg tror det er en lang veg å gå.. Og jeg er fryktelig sliten.
*senker stemmen*

Angela:
*ser at faren er på bristepunktet*
*svelger hardt og nikker stille*
- Ta deg en ferie.
*ser mot søsknene*
- Jeg og Theo kan passe dem i en uke, og mormor og morfar i en.

Ather:
*smiler spakt*
- Skulle ha gått i dvale i tyve år..
*ser varmt på henne*
- Men takk for å foreslå det.
- Det ordner seg vel.

Angela:
- Jeg mener det
- Alt slutter å funke, om ikke du funker
- Du trenger å.. slappe av. Med en paraplydrink på stranden
*flirer litt mot ham*
- Slå av hjernen

Ather:
*begynner å humre*
- Paraplydrink..
*rister stille på hodet*
- Jeg finner mine metoder.

Angela:
- Javel..
*ser litt på ham*
*rynker på nesen*
*vil ikke høre mer om de metodene*
- Jeg stikker og kjøper boller.
- Tar du opp Rae om hun begynner å skrike?

Ather:
- Om ikke moren din er kjappere..
*smiler kjapt og blunker*

Angela:
*flirer og går mot bakeriet*
*kommer tilbake med en stor pose*
- Mamma, vær så god..
*rekker henne en etter at alle barna har fått*
*setter seg ned på benken ved henne*
- Du burde klippe deg.. Det håper ditt bare flyr rundt.
*smiler skjevt og rekker en bolle mot faren også*

Ather:
*smiler varmt og tar imot bollen*
- Takk.
*ser ned på ungene*
- Nå var vi heldige hva?

Emmeline:
- Du sier fra om jeg skal komme hjem igjen.
*ser alvorlig på søsteren*
*holder weekend-bagen på skulderen*
- Om du blir dårlig, eller om du blir lei deg.. Så kommer jeg.

Terina:
*sukker oppgitt*
- Em. Jada,jada
*flirer fort*
- Gå nå da!

Emmeline:
*legger bagen fra seg og kommer raskt bort til henne*
*slår armen om henne*
- Jeg mener det!
*svelger hardt*

Terina:
- Jada!
*smiler kjapt*
- Jeg og.. Så dra
*kysser kinnet hennes*
- Og hils grisene.

Emmeline:
*kan ikke huske sist de var så langt fra hverandre*
*holder henne lenge og svelger*
*flirer fort når hun slipper*
- Det er bare én gris på den gården.
*blunker fort og tar bagen sin*
*skyndter seg ut til Karsten som venter*

Terina:
*flirer etter henne*
- Kos deg helt forderva!
*slipper henne*
- Og hils loverboy

Karsten:
*smiler umiddelbart når han ser henne*
- Så.. Da er du klar?

Emmeline:
*slipper bagen og hopper opp på ham*
*flirer og legger armene om nakken hans*
- Siste sjanse til å trekke invitasjonen.

Karsten:
*ler høyt*
*klemmer henne tettere inntil seg*
- Ja du kan tro
*kysser henne mykt*
- Da drar vi

Emmeline:
*fniser og kysser ham lengtende igjen*
*siger ned på føttene og tar bagen sin*
*immiverer sammen med ham*

Karsten:
*lander nervøst på dansk jord*
*står i lia og ser ned mot gården*
*smiler skjevt*
- Velkommen til Bjensløv