Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*ser seg rundt, før hun ser opp på ham*
- Det er nydelig her, jo
*tar et bedre tak om hånda hans*
- Så det er her du er fra..

Karsten:
*smiler stolt*
- Dette er mitt hjem.
*trekker henne med seg ned mot gården*

Emmeline:
*følger med ham nedover åsen*
*ser storøyd på de høye trærne*
- Wow..
*klemmer om hånden hans*
- Så fint..!!

Karsten:
*kan se hvordan blikket hennes suger alt inm*
- De er over tre hundre år gamle.
*nikker mot skogen*
- De må bli nærmere fem hundre før vi bruker dem.
*smiler kjapt*
- Denne delen av skogen er ganske ung..
*trekker henne med seg inn på en smal sti*
*kan de hele skogbunnen er dekket i hvite små blomster*

Emmeline:
- Fem hundre?
*ser måpende på ham*
*vrir og vender på hodet for å se alt*
*men syns stillheten er det mest imponerende*
*føler hun må hviske blant de store trærne*
- Jeg skjønner godt at du vil tilbake hit..

Karsten:
*trekker henne tettere til seg*
*smiler varmt*
*sniker seg til et kyss*

Emmeline:
*kysser ham mykt tilbake*
*legger en hånd i nakken hans og stryker over den*
*hører bare lyden av fuglesang i bakgrunnen*

Karsten:
*slipper henne sakte*
*smiler lurt*
- Vi er alene... De eneste utenom avløyseren på mils omkrets

Emmeline:
*fniser*
- Er det romantisk eller skummelt?
*kysser ham enda en gang*
*tar hånden hans igjen*
- Sa jeg at jeg kjøpte støvler?

Karsten:
- Litt skummelt så du ikke går fra meg og vi kan holde hender..? Så romantisk?
*flirer*
*ler høyt når hun nevner støvlene*
- Neeei?
- Få se deg!

Emmeline:
"Han vil holde hender…!"
*fniser og klemmer om hånden hans*
- Du kommer til å elske fargen
*smiler lurt opp til ham*

Karsten:
- Nææ da må de være rosa?
*flirer ned til henne*
- Knæsj rosa?

Emmeline:
*smiler lurt opp til ham*
- Du kjenner meg godt.
*stopper og drar dem opp fra bagen*
- Vent da..
*bytter raskt og poserer fra ham*
- Så?

Karsten:
*flirer og trekker henne til seg igjen*
- Jøsses..
- De var lekre gitt!
*ler høyt*
- Nydelige...som du

Emmeline:
- Ntå..
*ser fnisende opp på ham*
*strekker seg på tærne og kysser ham mykt*
- Jeg har kjøpt noe annet også..
- Men det får du ikke se meg i før i kveld

Karsten:
*får et fornøyd smil om munnen*
- Javel?
*trekker henne lengtende til seg*
*begynner å stryke hendene over kroppen hennes*
- Gleder meg.

Emmeline:
- Mmhm..
- Jeg har en følelse av at du vil like det og.
*mumler mot leppene hans*

Karsten:
*kjenner kroppen lystrer ertingen hennes*
*klemmer henne inntil seg*
- Bare tanken på det pirrer..
*kysser henne mykt*

Emmeline:
- Jeg vet det.
*smiler lurt mot leppene hans*
*trekker seg litt fra*
*fletter fingrene inn i hans igjen*
- Men du får vente..
- Hva mer har du å vise meg?

Karsten:
*klemmer godt om hånda hennes*
*smiler lurt*
- Du får se..
- Vi kan ta en snarveg her..
*nikker mot en lysning i skogen*

Emmeline:
*følger lystig med ham*
*tar inn hele den vakre skogen*
- Men ingen dyr her, altså?
*ser lettere nervøst opp på ham*

Karsten:
- Joda noen.. Men vi driver ikke med dyr
*smiler kjapt*
- Men bor mange dyr her da i skogen.
*legger armen om henne*
- Men de biter ikke på rosa støvler
*ler høyt*

Emmeline:
*fniser og dulter albuen inn i siden hans*
- Du erter..
*klemmer seg til ham etterpå*
- Du beskytter meg vel du. Mot ville kyr og elg.
*flirer*

Karsten:
- Tja.. Får se hva jeg gidder
*humrer*
- Noe sier meg at hu hadde klart deg utmerket på egenhånd
*kommer ut bak den store låven på gården*

Emmeline:
- Nei.
*stikker ut underleppen*
- Jeg trenger beskyttelse.
*ler litt like etterpå*
*ser på gårdstunet som dukker opp foran dem*
*klarer ikke å slutte å smile*