Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser smalt på henne*
- Ja, nå tør jeg ikke annet
*ramser opp det han kommer på mens han legger armen om henne*
- Pik
- For satan i hede hule helvede. 

Emmeline:
*drar en hånd gjennom håret hans*
- Irritert? På deg?
- Høres umulig ut..
*fniser*
*ruller jointen mellom fingrene*
- Jeg hadde blitt hodestups forelsket i deg da jeg var elleve også
- Hadde en greie for de runde guttene
*smiler lurt*

Noira:
*kan ikke annet enn å fnise*
- Såpass, javel
- Pik.
*flirer*
- Ble nesten litt små kåt av det språket ditt

Karsten:
*rynker pannen ned til henne*
- Javel?
- Hvordan så du ut?
*flirer*

Morten:
- Hmm..
*merker det er noe annerledes med henne*
*strammer grepet om henne*
- Er du klarert for den slags da?

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
*ser lurt på ham*
- Hva ser du for deg?

Noira:
- Klarert?
*flirer*
- Du får undersøke selv..
*hever øyenbrynet*

Karsten:
- Du hadde briller..
*rynker pannen*
- Garantert!

Morten:
*ser ut som han overveier det i et par sekunder*
*løfter henne opp og inntil seg og bærer henne med seg til sengen*

Emmeline:
*begynner å flire*
*nikker bekreftende*
- Og jeg var gjerne litt i overkant glad i kake 
*kniper seg selv i siden*

Noira:
*fniser mot kinnet hans*
- Såpass grundig inspeksjon
*overrasket over at han tar iniativ*
*klemmer seg inntil ham*
" Da hjelper det å fnise det bort jo!"
*kjenner en lettelse bre seg*

Karsten:
- De bollekinnene mine ble ikke bygd uten kake
*ler høyt*
- Åå vi får feite unger

Morten:
*legger henne ned på sengen*
*kommer over henne*
- Å, ja, jeg tror alt må kartlegges 
- For å være på den sikre siden
*nikker alvorlig*
*lar hånden gli over henne*

Emmeline:
*fniser og legger armen om livet hans*
*nyter den deilige lyden av latteren hans*
- Smellfeite.. men søte. 
- Spesielt hvis de ligner på deg
*blunker søtt med vippene opp mot ham*

Noira:
*biter seg i underlippen*
*smiler lurt opp mot ham*
- Godt du er.. nøyen..
*puster tyngre*

Karsten:
- Uff nei la oss ikke håpe de gjør det
*humrer*
- Brilleslange gitt

Morten:
- Ja, det må man..
- Når det er en såpass alvorlig sak
- Hmm.. 
*drar toppen hennes oppover*
- Alt ser bra ut her..
*beveger seg nedover*
- Og her mon tro..?

Emmeline:
*fniser av at de allerede prater om dette*
*føler seg ør, men tror kanskje at han ikke er den eneste grunnen til det*
- Har du noe imot briller?
- Jeg må fortsatt bruke dem når jeg leser..!

Noira:
*synes han er forferdelig treg, men at det pirrer voldsomt*
*hører et sukk forsvinner ut*
*krøller tærne*

Karsten:
- Må du?
*smiler lurt*
- De må jeg få se..

Morten:
*dukker ned mellom bena hennes etter grundig inspeksjon*
*legger hendene bak rumpa hennes og drar henne godt til seg*

Emmeline:
*rister tvert på hodet med et flir*
- De er stygge.
- De får du ikke se før du har kjent meg i minst et par måneder til!

Noira:
*gisper høyt*
*kjenner kroppen skjelver ukontrollert*
*knuger hendene inn i madrassen*
*føler de har samme energien som når de først forelsket seg*

Karsten:
- Å nei du!!
- Som straff for å snoke i skuffen min
*smiler lurt*

Morten:
*lar henne komme først før han trer seg inn i henne*
*hadde ikke planer om det, men kjenner det er for lenge siden*

Emmeline:
*flirer litt, men kjenner det blir svakere*
- Unnskyld
*skjærer en grimase*
*stryker ham over brystkassen*
- Til mitt forsvar så trodde jeg du skulle være vekke lenger

Noira:
*ligger utmatta ved siden av ham*
*puster tungt*
- Pik..
*begynner å fnise*

Karsten:
- Er det noe du lurer på?
*smiler lett*
- Du må bare spørre

Morten:
*humrer litt han og*
*drar puten bedre under hodet sitt*
*ler litt mer*
- Ja... Der var den.

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*trekker på skuldrene*
*slipper sakte taket om ham*
- Savner du dem?

Noira:
- Betyr det det jeg tror det betyr?
*flirer*
- I så tilfelle.. Godt jobba pik.

Karsten:
*blir noe mer stram i ansiktet*
- Hver dag..
*smiler kjapt*
- Og du moren din?

Morten:
*flirer verre*
*legger armen over øynene*
- Godt jobba..

Emmeline:
- Hver dag
- Og jeg husker henne ikke engang
*smiler trist*
*kremter litt for å renske stemmen*

Noira:
*flirer opp mot ham*
*legger seg godt til rette i armskroken hans*
- Å lukten av deg.
*hvisker*
*klemmer seg inntil ham*

Karsten:
*smiler spakt*
- Kanskje det nesten er verre..
- Jeg husker mine.. Vet hvem de var.

Morten:
*kysser henne mykt i tinningen*
- Det er godt å ha deg tilbake, Noira..

Emmeline:
*ser trist på ham*
- Kanskje det er verre.
*smiler spakt*
*stryker hånden sin over armen hans*
- Har du bilder av dem..?

Noira:
*smiler varmt*
*klemmer bare bedre om ham*
- Jeg elsker deg

Karsten:
- Ja..
*snur henne rundt*
- Over peisen der
*smiler kjapt*

Morten:
*er nesten inne i drømmeland*
*klemmer om henne*
- Elsker deg..

Emmeline:
*følger blikket hans*
*går nærmere for å se*
*smiler svakt av bildet og løfter blikket til ham etterpå*
- Du er kliss lik faren din.

Karsten:
- Ja de sier så
*humrer*
- Jeg tror jeg ligner i adferd også

Emmeline:
*ser tilbake på foreldrene hans*
*biter seg i leppa*
*ser på de smilende fjesene*
- Det tror jeg på. Han ser varm og morsom ut.

Karsten:
*smiler skjevt*
- Rak motsetning av bestefar..
*sukker*
- Og onkel Mads..

Emmeline:
*ser tilbake på ham*
*legger armene om seg*
- Mortens far..?