Harry Potter Rollespill nr 89

Elisabeth:
*går inn med ham*
*i litt bedre humør*
*fått alt ut av kroppen igjen*
*Ser opp på ham*
-Skjelte han deg ut..?

Marvolo:
*Ser på henne*
*hever øyenbryne*
*lurer på om dette bare er noe hun finner på eller om det er sant*
-Kiye..?

Robin;
*Rister på hodet*
- Nei ?
- Hvordan det ?
- Og hvilken grunn skulle han ha hatt ?

Zekiye;
*Svarer ikke*

Bellatrix;
*Står bak Marvolo*
*Ser på dem begge uten å si et ord*

Elisabeth:
- Nei..jeg...
*stiller*
*klemmer seg inntil ham*
-Han kan være...brå..

Marvolo:
*stille igjen*
*freser svakt*
-Zekiye!

Robin;
*Smiler skeivt*
- Ikke med meg værtfall
*Lukker døra opp for henne*

Bellatrix;
- Høres ikke ut som at hun har så veldig lyst til å røpe hva hun vet
*Ler kort*
- Synd, ikke sant ?!

Elisabeth:
*ser på ham*
*undrer hvordan han kan smile når alt er så håpløst*
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*går inn i storsalen med ham*

Marvolo:
*snur seg brått*
*stirrer på moren*
*sier ingenting*

Robin;
*Ser at det er helt tomt i salen*
*Undrer på hvorfor*
*Går helt opp til lærer bordet*

Bellatrix;
- Og du trenger ikke en gang prøve deg.
*Alvorlig med et*
- Konsekvenser kan forekomme vet du.
*Hever det ene øyenbrynet*

Elisabeth:
*går oppover med ham*
*Ser opp på uret*
*rynker pannen*
-Hvor er alle sammen...?
*tenker seg om*
-Å... Galtvang helg..
*dyster i stemmen*

Marvolo:
*Ser på henne*
*fnyser*
-Ja. De kan forekomme
*Ser på henne*
*kan se faren har vært..snill med moren*

Robin;
- Hmm..
- Ja'a...
*Drar ut stolen for seg selv og Elisabeth*
*Setter seg ned*

Bellatrix;
*Vet alt om dem*
- Det samme gjelder deg, Zekiye.
*Vet at hun ikke sover*

Zekiye;
"Ja det vet du vel alt om"

Elisabeth:
*setter seg ned*
*lukker øynene*
*virkelig trett*
-Takk..
*smiler svakt til ham*
*ser ut over salen*
-Takk og pris er ingen Mystery i sikte...

Marvolo:
*stille*

Robin;
- Nei, det er nok ikke det...
*Begynner og spise*

Bellatrix;
- Jeg kommer tilbake.
*Snur seg og forlater rommet*

Zekiye;
"Tror du ja"

Elisabeth:
*Ser ned på maten*
*egentlig ikke sulten, men orker ikke at han skal bekymre seg mer*
*spiser nå litt*
*ser ut over den stille salen*
-Kan jo høre smattinga du tvers over salen jo.
*smiler svakt*

Marvolo:
*Ser etter henne*
*rasende!*

Robin;
*Hummrer kort og lavt*
- Ja så sulten som du er så er ikke det rart !
*Ser på henne*
*Ironisk som bare det*
*Bekymret for henne*

Zekiye;
- Hun burde ikke prate...
- Slik som hun ser ut, tilpass for henne...
*Prøver og le*
*Men ender opp i en hostekule*

Elisabeth:
*Ser på ham*
*geiper med ris i munnen*
*sukker*
-Nå ville Tea sagt jeg skulle spise pent...
*blir stille*
*ser ned på maten*

Marvolo:
*sier ingenting*
*setter seg ned*

Robin;
*Smiler skeivt*
*Spiser rolig*
- Hun har det nok bra

Zekiye;
*Blir igjen taus hun og*

Elisabeth:
- Men hvor er hun...?
*ser på ham*
*svelger hardt*
*ikke et smil igjen*

Marvolo:
*siger ned i stolen igjen*
*lukker øynene*

Robin;
- I trygge hender.
*Alvorlig*
*Har en anelse om hvor de er*
*Vet at de er trygge værtfall*

Zekiye;
*Skal vente til at han har sovnet*
*Nødt å finne staven sin*
*Ble fratatt den av healerene*
"Forbannede"

Elisabeth:
*Ser på ham*
*sier ingenting*
*tar ei skei til*
*stille*

Marvolo:
*virkelig trett*
*men skal klare seg*

Robin;
*Liker egentlig ikke tausheten*
*Men gjør det nå*
*For å slippe pratet om de forsvunnende barna*

Zekiye;
*Ligger og lytter lenge*
*Hører at han puster tyngre og tyngre*

ELisabeth:
*svelger hardt*
*ser på ham*
*biter seg i lippa*
*ser bort*
*lukker øynene*
*legger hodet i hendene*
*kjenner tårene renner igjen*

Marvolo:
*åja, men av helt andre grunner enn du tror*xD!!!!!

Robin;
*Hører det godt*
*Sukker stille*
- Elisabeth...
*Slipper bestikket*
*legger hendene sine på kinnene hennes*
*Nærmest tvinger henne til å møte blikket hans*
- Elisabeth, hør på meg,,,

Zekiye;
*tar det for å være det som først tenkt!!*
*Vender forsiktig på hodet og ser på marvolo*

Elisabeth:
*hikser*
*ser gråtekvalt opp i øynene hans*
*skjelver*

Marvolo:
*sovnet*

Robin;
- Dette kommer til å gå bra
- Hører du ?
- Dette SKAL gå bra, vi finner dem !
*Tørker tårene hennes bort*
*Klemmer henne inntil seg*

Zekiye;
*Smiler svakt*
*Setter seg forsiktig opp*

Elisabeth:
*hikser inntil ham*
*lukker øynene*
*Skjelver inntil ham*
-Jeg elsker deg..

Robin;
*Stryker henne varsomt over håret*
*Kysser henne*
- Jeg elsker deg og ..
- Og sammen skal vi mestre alt.

Zekiye;
*Setter bena ut på den andre siden av senga*
*Puster forsiktig ut*
*Setter bena forsiktig på gulvet*

Elisabeth:
*Ser på ham*
*svelger hardt*
*kysser ham igjen*
*lukker øynene*
*håper det*