Harry Potter - New and Improved

Noira:
*lukker øynene i det hun tar i henne*
- Sorry..
*nipper så til kaffien*
*løsner grepet noe*
- Lila.. Ja det kan vi jo..

Angela:
*smiler svakt og blir med henne inn i stuen*
*ser moren har forbarmet seg over Rae i Theodins armer*
*ser kort på ham*
"Ikke slipp henne..!"

Theodin:
*smiler stivt tilbake*
" Hun tror jeg er helt idiot.."
*kremter lett*
- Så...
*ser ned på Astro og Lila*
- Har du hatt Nathan mye på overnatting?

Alexander:
- Tja..
*ser opp, og ser Noira og Angela er kommet ut igjen*
*kjenner hjertet hopper over et slag*
*ser fort tilbake på Theodin*
- Ja. Ikke så mye som jeg skulle ønske selvfølgelig, blir aldri lei av ham
*smiler varmt*
- Og det blir ikke Lila heller..!

Noira:
*overhører det siste som blir utvekslet*
*smiler varmere mot dem*
- Lila er flink storesøster.
- Det forteller Nathan masse hjemme
*ler lett*
*tørr knapt se mot Alexander*
*brenner av skam*

Alexander:
*smiler varmt mot Lila*
- Hører du det? 
- Det er ikke bare jeg som sier det..!
*ser takknemlig over på Noira*
*rynker brynene litt når hun ikke vil møte blikket hans*

Lila:
- Ååå er det sant?
*fniser opp mot Alexander*
*ser sjenert mot Noira*
- Det var pent sagt.. Tusen takk
*smiler varmt*

Noira:
*ler hjertelig mot Lila*
- Du er så søt..
*gir henne en liten klem*
*ser kjapt på Alexander og merker smilet stivner noe*

Alexander:
*smiler litt av dem*
- Ja, vi gleder oss alltid til Nathan skal komme, gjør vi ikke?
- Lila vil gjerne kjøre ham rundt i vogn, men han er blitt for stor for det
*smiler skjevt*
*ser bort på Noira og møter blikket hennes*
*prøver å smile vennlig*

Angela:
*ser fra den ene til den andre*
*skjærer en grimase*
"Herregud, jeg håper ikke Morten kommer.."

Noira:
*smiler stramt tilbake*
*snur blikket mot Lila og blir varmere*
- Og han begynner å bli skikkelig tung.!
*stryker henne over håret*
- Så tung at det ikke er gøy å kjøre ham.. Men han liker veldig godt å leke gjemsel med deg og
*humrer*
*lukker øynene et sekund og må trekke pusten*
" Hvorfor skriker hver eneste celle i kroppen etterbdeg?!"

Sina:
*rynker brynene litt av Noira*
*ser fra henne til Alexander*

Alexander:
*knytter nevene litt sammen*
*svelger*
- Gjemsel ja.. Det er artig.
- Det får vi gjøre neste gang hva, Lila?

Noira:
- Unnskyld meg..
*smiler stramt og går fort mot toalettet*
*kan skimte faren og Theodin i en samtale*
*går kjapt forbi dem*

Angela:
- Noira..
*sukker, og skal til å gå etter*
*men ser at moren er raskere*

Alexander:
*tar et skritt nærmere Angela*
*mumler*
- Burde jeg dra?

Angela:
- Nei, herregud
*ser fort på ham*
- Ikke våg deg. 
- Det er en grunn til at alle er invitert

Noira:
*går inn på badet og snur blikket mot speilet*
*puster tungt ut*
" Faen så jævlig intenst..!!"
*lukker øynene for å få kontroll på pusten*
- Åhr forbannede...dritt!

Lewis:
*får med seg at datteren farer forbi*
*rynker pannen*
*sender Alexander et anklagende blikk og går så mot badet*

Sina:
- Noira?
*banker på døren*
- Vil du la meg komme inn, vennen?
*hører skritt, og ser Lewis kommer*
*sukker litt og vender bikket tilbake til døren*

Lewis:
*smiler kjapt mot Sina*
*rynker pannen svakt*
- Den nye eliksiren hjelper visst ikke særlig mot kreftene..
*hever øyenbrynet*
- Har dere snakket mye sammen på Mungo?
*smiler kjapt mot Sina*
- Hun er så forbanna lukket.. hvis du når inn så er det til stor hjelp

Sina:
*drar en hånd over håret*
*nikker bare til spørsmålet hans*
- Hun fremstår ikke lukket for meg.
*ser kort på ham*
- Dette virker ganske enkelt.
- Dere har drevet henne til et liv i ensomhet, du, Morten, Alexander..
- Hun er bare en jente..!

Lewis:
*hever øyenbrynet lett mot henne*
- Javel?
- Er jeg også med på denne konspirasjonen..?
*fnyser*
- Det var for at hun skulle overleve.

Sina:
*kjenner det bobler i henne*
- Åh, du er alltid involvert Lewis. 
- Å overleve er fint, men syns du hun klarer å leve sånn hun er nå?
*setter blikket i ham*

Lewis:
- Sina... Sina hør.
*blir mer bestemt i tonen*
- Noira klarer ikke kontrollere kreftene.
- Hun trenger hjelp.
- Vi prøver å hjelpe.. til og med Alexander.
- Men det går ikke så godt... så nei jeg antar at hun heller ikke har det så godt.
*Smiler stramt*
- Jeg vet hva jeg driver med... og det er datteren min.

Noira:
*hører hele samtalen igjennom døren*
*kjenner det koker i henne av farens arroganse mot Sina*
*river opp døra*
- Sina prøver bare å hjelpe meg....!
- Slutt å vær en kødd!

Lewis:
*setter blikket i datteren*
*hever øyenbrynet*
- Å...? En kødd?
- Jævlig hyggelig.

Sina:
- Du aner ikke hva du driver med, Lewis.
*hører Noira braser gjennom døra*
*kjenner seg lettet over at Noira oppfatter henne riktig*
*smiler litt når hun roper mot Lewis*

Noira:
*sukker oppgitt*
- Ja jævla hyggelig du med!
*braser forbi ham*
*går inn og snur blikket på jakt etter moren*
*hører stemmen hennes fra gangen*
*sukker og går rett i armene hennes når hun kommer inn*

Therana:
*merker det koker i Noira*
*men at det roer seg når hun legger armene om henne*
- Hei..
*klemmer rolig om henne*

Sina:
*ser etter henne*
*sukker lavt og drar en hånd over pannen*
- Og.. Ikke gi meg komplimenter jeg ikke har bedt om, Lewis.
*ser kort på ham*

Lewis:
- Er det da et komplement når en ber om det?
*Ser kort på henne*
*snur blikket etter datteren*
*fnyser lett*
- Flott..

Sina:
*himler lett med øynene*
*legger armene i kors over brystet*
*ser også hvem står med armene om Noira*
*kjenner det knyter seg i magen av å se Therana*
*svelger tørt, og går raskt for å gjemme seg på kjøkkenet*

Therana:
*hever blikket og ser Sina nærmest løper forbi henne*
*svelger tørt*
*klemmer rolig om Noira*
- Du er flink... Nå er du rolig