Harry Potter - New and Improved

Sina:
*er stille en stund*
- Så lik han er på deg.
*smiler spakt til Theodin*
- Og på Rae.
- Du må ha sterke gener.

Angela:
- Vær så snill..!
*ser han bare går*
*himler med øynene*
- Drittsekk..
*mumler og går inn i stuen etter ham*

Lewis:
*legger hånda til sønnens skulder*
- Gener hva?
- Undrer hvor du har de pene trekkene dine fra?
*hever øyenbrynet*
*flirer mot Theodin*
*snur blikket mot Sina*
- Du ser strålende ut
*blunker*

Ather:
*puster dypt og later som han ikke hørte ham*

Sina:
*hever brynene lett i overraskelse*
*kan ikke huske sist hun så Lewis*
*smiler bare fort*
- Takk, Lewis.
- Godt å se deg igjen..
*vender blikket tilbake mot Rae*

Angela:
*holder blikket på faren*
*smiler litt*
- Score..

Noira:
*trekker jakka bedre om seg*
*blåser all luft fra kinnene*
*banker kjapt på døra*

Angela:
*går raskt for å åpne*
*tror det er Therana og Abraxas, men ser overrasket på Noira*
- Oi, hei..!
*prøver å skjule overraskelsen*
"Theodin må ha invitert henne"
*smiler og trer til siden*

Noira:
- Hei, sorry jeg er litt sein!
- Ble så styr med barnevakt
*sukker irritert*
- Hun ligger visst å spyr.. Men Morten kommet etter en gang..
*kommer kjapt inn og henger jakka fra seg*

Angela:
- Ah..
*smiler fort*
"Flott..."
- Det går fint, din mor og Abraxas er ikke her enda uansett.
- Men Alexander er.
*ser mer forskende på henne*

Noira:
- Ah.. De kommer vel snart, må vel bare.. ja.
*smiler kjapt*
- Ja det rekna jeg nesten med...
*kremter*
- Men.... Familiemiddag ut av det blå?
*hever øyenbrynet*
- Hva skjer?

Angela:
- Åh.. Vi sier det etterpå.
- Når alle er her.
*smiler fort*
*geleider henne med seg inn i stuen*
- Vil du ha noe? Et glass vin? Eller ammer du enda?

Noira:
- Nei jeg måtte slutte..
*smiler trist*
- Med den nye eliksiren gikk det ikke..
*kan kjenne Alexanders nervær på lang avstand*
*kan kjenne hvordan føttene hans er plantet i gulvet, høre hvordan hjertet hans banker*
*prøver å koble ham helt ut, men merker kroppen instiktivt reagerer*
*biter seg svakt i lippa når tankene går til sist gang de var alene*

Angela:
*smiler trist mot henne*
- Så leit..
*merker blikket hennes går mot andre enden av rommet*
*tar henne i armen og drar henne mot kjøkkenet*
- Et glass vin da, altså!

Noira:
*kommer brått mer til seg selv*
- Ja, vin... eller nei..!
*stivner*
- Ikke vin..bare.. kaffe er fint
*smiler kjapt*
- Er det sånn som dette for deg og Theodin hele tiden?

Angela:
- Kaffe. Greit..
*himler med øynene, men går for å sette på*
- Ja.
*smiler lurt til henne over skulderen*
- Og uten eliksiren er det enda mer uutholdelig.
- Så jeg kan bare forestille meg hvordan det er for deg med Alex.
- Fortsatt like ille?

Noira:
*får tårer i øynene*
- Det er jo helt krise..
*hvisker forpint*
*blåser opp kinnene og lar pusten sakte kile seg ut*
- Helt krise.
*blunker bort tårene*
- Jaja..
- Så... Em..
*kjenner bare hvordan det pulserer i hele kroppen*
- Hva skjer hos dere? Alt fint?
*presser tankene over på Angela*

Angela:
*kommer bort til henne*
*legger armene om henne*
- Noira..
*ser sårt ned på henne*
- Du trenger absolutt ikke være her om du ikke orker.
- Gå hjem.. seriøst. Det går fint.

Noira:
- Jeg kan ikke bare gå hjem..
*sukker oppgitt*
*presser lippene sammen*
- Jeg får bare lide meg igjennom... Han har jo Nathan masse og nå, jeg må da kunne være i samme rom som han..

Angela:
- Det er opp til deg men.. jeg klandrer deg iallfall ikke om du vil gå.
*smiler svakt til henne*
*går for å finne den koppen med kaffe*
- Her.

Noira:
- Takk..
*griper godt om koppen*
*sukker stille*
- Hvorfor er vi her egentlig?
*ser spørrende på henne*

Angela:
*sukker lavt*
*skotter mot døren og senker stemmen*
- Rae har begynt å vise tegn til krefter..
- Så vi trenger råd.

Noira:
*kjenner hun blir kald i magen*
*sukker frustert*
- Det var vel bare et tidsspørsmål..
*Senker stemmen selv*
- Morten vet ikke hva han skal gjøre for å fikse det!
- De har visst prøvd alle mulige formler og styr, han og Helga.
*klemmer så knokene blir hvite på kaffikruset*
- Jeg har ikke lagt merke til noe med Nathan.. men Jason.
*biter kjeven sammen'
- Jeg trodde det ikke helt selv..men når du nå sier Rae har begynt å vise tegn.. Jason fyrte av et lyn liksom! Slike som jeg gjør.!

Angela:
*ser at hun virkelig blir opprørt*
*rynker brynene litt*
- Virkelig?
*biter seg tenkende på tommelen*
- Jeg har et forslag men.. Theodin liker det ikke, så du gjør vel ikke det du heller
- Men du får vente med å høre hva det er..!
*smiler fort*

Noira:
- Slippe kreftene løs?
*ser skeptisk på henne*
- Det..
*knuer om kaffien*
- Faen og men ja.

Angela:
*ser overrasket på henne*
- Ja?
*smiler bredt*
*fryder seg over å ha minst en støttespiller*
- Men ikke si det til noen enda..!

Noira:
- For dette halv greiene funker jo ikke!
- Se Sophia da!
- Hun klarer det jo supert.
- Problemer er jeg som brått er blitt så begavet med dritet..dere andre har jo lært fra dere var små.
*holder så hardt om kruset at hun dirrer*

Angela:
*går fra å smile bredt, til å miste det*
- Noira..
*legger hånden sin mot armen hennes*
- Kanskje vi skal snakke om noe annet
- La oss gå inn til de andre? Lila blir nok så glad for å se deg!