Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Hvor mye vet du?
*kjenner irritasjonen legger seg litt*
- Jeg vet ikke alt, men jeg vet at det var ganske ille.
- Og at det er ikke så lenge siden.
*blir mer alvorlig og senker stemmen*
- Med tanke på dine egne.. utfordringer.. så er det kanskje ikke det heldigste?

Karsten:
- Jeg har kontroll.
- Hun virker som hun er på veg til å kunne få kontroll.
*smiler kjapt*
- Ordner vet du..
*hever øyenbrynet*
- Men takk for infoen. Da var det ikke så ille.

Morten:
*ser oppgitt på ham*
- Ikke så ille..?
- Neivel.. Deg om det.
*smiler stramt*

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Hun har ikke gjort noe utilgivelig ennå iallefall
*stanser opp når han ser Noira bak Morten*

Noira:
*biter kjeven sammen*
*hipser på Jason*
*ser fra den ene til den andre*
- Morten, kunne du ha hjulpet meg litt..?
*holder blikket kaldt på Karsten*

Morten:
- Ikke mot deg, nei. Men du kan jo spørre look-a-liken din om han mener det samme.
*snur hodet fort*
*nikker til Noiras forespørsel*
*kommer mot henne*
- Hvor lenge har du stått der?
*rynker brynene*

Karsten:
*ser kort på Noira og Morten før han går ut etter Emmeline*
*smiler forsiktig*
- Hei..
*stryker henne over ryggen*
- Går det bra?

Noira:
*senker blikket og går inn med Jason på armen*
- Det er noen representanter fra magidepartementet som vil snakke med deg.
*nikker mot peisen inne på kontoret*
*smiler stramt*
*unngår å se direkte på ham*

Emmeline:
*rister litt på hodet*
- Nei..
*smiler spakt til ham*
*kjenner leppen begynner å bevre litt*
- Og med deg?

Morten:
- Ah..
*merker hun er unngående med blikket*
*stryker henne over armen*
- Takk. 
*smiler litt, og går inn på kontoret*

Karsten:
- Det går fint..
- Jeg skjønner det ble veldig mye nå.
*ser sårt på henne*
*stryker henne rolig over ryggen*
- Du har hatt et heftig døgn.

Noira:
*hipser lett på Jason*
*ser kort etter ham og går inn til guttene*
*hører ordene til Karsten svirrer rundt i hodet*
" Er jeg virkelig så jævlig? Han kjenner meg ikke engang... alt han vet kommer vel fra Morten.."
*kjenner seg så kvalm at hun vil spy*

Emmeline:
- Ja..
- Huff..
*tørker seg fort under kinnene*
*vil bare inntil og inni armene hans*
- Og det har ingenting med å gjøre at jeg ikke vil bo med deg.
- Men Terina betyr alt for meg.. så det er vanskelig

Karsten:
- Jeg kan forstå det.
*holder hånda på ryggen hennes*
- Du trenger ikke skilles fra henne
*rynker pannen*
- Det er vel bare at du må være i sikkerhet?

Emmeline:
*nikker*
*klenger seg til ham*
*snufser*
- Og det er så urettferdig at du skal bli blandet inn i dette rotet

Karsten:
- Nå er det nå slik..
*Smiler skjevt*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Ikke tenk på det... Vi har alle våre ting

Emmeline:
*skjønner ikke hvordan han kan være så rolig*
*trykker kinnet sitt mot brystet hans*
- Jeg håper ikke dine ting er like fucka som mine, Karsten
- Da er vi i virkelig deep shit..

Karsten:
*flirer*
- Tja.
- Vil da ikke håpe det..
*stryker henne over ryggen*
- La oss satse på at fremtiden er bedre enn fortiden hva?
- Ikke prøv å drep noen flere Draconizfyrster med det første hva?

Emmeline:
*ler litt*
- Jeg skal prøve, men lover ingenting.
*løfter blikket til ham*
*smiler svakt*
*klemmer ham litt hardere*

Karsten:
*Smiler lurt ned til henne*
*trekker henne opp til seg og kysser henne*

Emmeline:
*kysser ham tilbake med de siste restene av tårene på kinnene*
*balanserer på tåspissene*
*løfter en hånd og stryker ham på kinnet*
- Terina kan vel besøke oss på gården din, kan hun ikke?
- Kanskje frisk luft hadde gjort henne godt..

Karsten:
- Selvfølgelig kan hun det.
*smiler varmt mot henne*
- Så lenge hun husker støvler
*ler lett*
- Så får vi se om hun tørr komme hva?

Emmeline:
*nikker*
*stryker ham over kinnet og inn i håret*
- Jeg tror jeg skal se om hun vil prate med meg gjennom peisen.
*kysser ham raskt igjen*

Karsten:
- Gjør det
*smiler varmt*

Emmeline:
*trykker om hånden hans*
*finner stuen tom, så kneler ned ved den og håper Terina vil svare*

Terina:
*ser det blusser i peisen*
*ser så vidt opp fra sofaen*
*men ser så hvem det er*
*setter seg sakte opp*
- Em.

Emmeline:
- Ina..
*trodde hun var ferdig med gråten*
*men kjenner den kommer igjen*
- Åh, jeg har så lyst å gi deg en klem
- Hvordan har du det?

Terina:
*siger ned foran peisen*
*rister stille på hodet*
- Ikke gråt da Em..
*smiler matt*
- Hvordan har du det?

Emmeline:
- Unnskyld..
*tørker kinnene sine*
- Det går greit med meg, Karsten er kommet..
- Men jeg tenker bare på deg.