Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*ser Noira snart forsvinner*
*hever øyenbrynet*
*ser alvorlig på Morten*
- Lov å freake litt ut

Morten:
- Joda.
- Men hun har jo satt seg selv i denne situasjonen.
*ser alvorlig på Karsten*
- Og dratt deg med inn i den, dessverre.

Karsten:
- Vi hadde gjort det samme.. Jeg hadde det iallefall..
*smiler kjapt*
- Du elsker Noira selv om du er i denne situasjonen?
*ser på Jason*

Morten:
- Selvfølgelig.
*stryker Jason over hodet*
- Men, Karsten.. Du kan ikke sammenligne de to.
- Du har ikke kjent Emmeline så lenge.

Karsten:
- Nei.
*smiler spakt*
- Men jeg får ta valget iallefall..

Morten:
- Ja ja..
- Det får du.
*nikker*
*ser Emmeline står lent over rekkverket*
- Og du er sikker?

Noira:
*hører hva som blir sagt mellom dem*
*svelger sårt og går lengre bort*

Karsten:
- Tror du ikke på skjebnen?
*smiler spakt *

Morten:
- Skjebnen?
*rynker brynene av han* 
- At alt er forutbestemt?
- Nei.. Jeg håper ingen har vært onde nok til å planlegge livene våre på denne måten.
*hipser på Jason*
- På den andre siden ga det meg Noira og guttene, så..
*hever et bryn til ham*
- Delvis kanskje?
- Men du gjør det altså.

Karsten:
- Jeg tror den kan gi en en dytt i rett retning
*smiler kjapt*
- Dette føles rett

Morten:
*nikker sakte*
- Javel..
- Så kjør på.
*smiler fort*
- Jeg kjenner deg godt nok til å vite at du ikke gjør ting du ikke har lyst til

Karsten:
*nikker kjapt*
*smiler fort*
- Er du lykkelig?

Morten:
- Ja..
*nikker sakte*
- Jeg føler at jeg og Noira har funnet en bra vei nå
*hipser på Jason*
- Liker du henne?

Karsten:
*legger vekt fra den ene foten til den andre*
- Ikke umiddelbart.
*smiler stramt*

Morten:
*sukker litt*
- Vel, har du prøvd?
*ser fort på ham*
*kjenner det er overraskende kjipt at han sier nei*
- Hvis jeg kan tilgi det som har skjedd, så kan vel du og

Karsten:
*smiler stramt*
- Du blir sint nå..Men noen må si det til deg
- Hun er prikk lik moren din

Morten:
*rynker brynene hardt*
*ser fornærmet på ham*
- Nei, det er hun ikke!

Karsten:
- Jo.
- Hun bruker de samme herseteknikkene på deg som moren din.
- Bytt ut kreftene hennes med din mors stemmer i hodet.
*holder stand uansett hvor sur fetteren blir*

Morten:
*kjenner ordene hans som et slag*
*så virkelig ikke den komme*
- Det der er bare noe sprøyt, og det vet du
*ser fresende på ham*
- Du møtte henne i går kveld, du kjenner henne ikke
- Ikke snakk om henne på den måten igjen

Karsten:
*hever hendene*
- Jeg har sagt mitt og står for det.
- Så la oss håpe jeg har feil.
*Ser han har truffet en nerve hos fetteren*

Morten:
*har aldri blitt sur på Karsten før*
*men kjenner det bobler litt inni ham nå*
- Det har du.

Karsten:
- Da får vi vente å se.
*smiler stramt*
- Sorry Morten, men du trengte å høre det.

Morten:
- Nei, du syntes at jeg trengte å høre det.
*ser alvorlig på ham*
- Og det er ikke det samme. 
- Men om du vil, er det er par ting du kanskje "trenger" å vite om Emmeline?
*hever brynene lett*

Karsten:
*hever øyenbrynet nysgjerrig*
- Kjør på..
*trekker på skuldrene*

Morten:
*ser lenge på ham og biter kjeven sammen*
- Hvor vil du starte? Knarker, doplanger eller åpenbare daddy issues?

Karsten:
- Åpenbare daddy issues er jo gøy.
- Så jeg var ganske lik på Abraxas ja.
*hever øyenbrynet*
- Knarket vet jeg om.