Harry Potter - New and Improved

Terina:
*fniser når han blir irritert*
- Svæær skal jeg si deg
*legger hånda foran munnen*
- Ok.. Du har jo Max da..
*smiler kjapt*

Sophia:
*krøller munnviken så vidt opp og skuler mot Carcan*
*fnyser lett*
- Mammas krefter jeg har arvet
*ser kort på Ruby*

Abraxas:
- Jeg trenger jentene mine også.
*smiler svakt*
- Det må være rart for deg at Em ikke skal være her lenger.

Ruby:
- Hmm.
*smalner øynene litt*
*hører dørene går opp igjen bak dem*
*trekker seg til siden når hun hører hvem det er*

Delia:
*slår hendene sammen*
*kommer nærmere så hun kan se henne bedre*
- Jeg trodde jeg hadde hørt rykter, Sophia, men jammen er det deg.. 
- Og hvor lik du er din far..!

Terina:
- Mye som blir rart..
*mister smilet*

Sophia:
*kan huske bestemoren, og kjenner det kribler nervøst i magen*
*har ikke noe passende svar å slenge tilbake*
*vrir seg litt forsiktig mot stolryggen*
*holder blikket på Delia*
*smiler syrlig og stramt*

Abraxas:
*strekker frem hånden og tar hennes*
*klemmer mykt om den*
- Hva sier du, vil du være med bort til Noira og Morten?
- Kanskje du trenger en klem fra søstra.
*smiler svakt*

Delia:
- Kom hit, så jeg får kjent på deg.
*strekker ut armene mot henne*

Terina:
*smiler spakt og nikker*
- Ok.
- Du må holde blikket for deg selv da.
*fniser lett*

Sophia:
*ser skrekkslagent på henne*
*men innser hun ikke har noe valg*
" De må ikke tro du er pyse. Hun vil sjekke kreftene dine"
*reiser seg så og går bestemt mot Delia*
*stopper noen skritt fra*
*myser mot henne og tar sakte de to siste skrittene*

Abraxas:
*fnyser og legger armen om henne*
*kysser henne i tinningen*
- Da drar vi dit sammen først. Også drar jeg innom leiligheten etterpå før jeg kommer tilbake.
*stryker henne over håret*
*følger med henne ned i stua*
- Noira vil vi skal bruke peisen.. hun er litt paranoid, forståelig nok.

Delia:
*legger hendene om kinnene hennes*
*fører den ene hånden sakte mot Sophias hjerte*
*smiler litt av det hun kjenner*
*men ikke for mye*
- Forsøker Therana å trene deg, Sophia?

Terina:
- Nei, jøss, kødder du eller?
- Noira på tuppa?
*flirer svakt*
*men kjenner fliret forsvinner*
- Vi får ta peisen da..

Sophia:
- Ja Delia.
*kjenner motet kommer tilbake når hun ser Delias lille smil*
- Øvde meg på han kisen der.
*myser igjen på Carcan*

Abraxas:
*humrer litt*
*blir med henne gjennom*
- Sånn.. Jeg drar rett til leiligheten, så kommer jeg tilbake.
*klemmer om hånden hennes, før han går inn igjen i peisen*

Delia:
*begynner å le*
- Ja, huff, det ser jeg.
- Det er bra du er barnebarnet mitt, Sophia.
- Da er du trygg fra den slags rampestreker.
*legger hånden på skulderen hennes*
- Hva sier du til en liten omvisning, hm?

Terina:
*smiler spakt mot ham*
*blir stående litt i gangen og lytte*
*går sakte mot stua*

Sophia:
*smiler svakt og lurt*
*nikker kjapt*
*sender Ruby og Carcan et skulende blikk før hun går med Delia*

Emmeline:
*sitter i Karstens fang og kjæler ham over armen*
*føler hun kommer til å sovne hvert øyeblikk*
*tror hun ser syner når hun ser et ansikt i døråpningen*
- Ina..?
*spretter opp, og løper fort mot henne*
*slår armene om søsteren*

Delia:
*holder hånden på skulderen hennes mens de går nedover gangen*
*hører vaktene går ikke langt bak dem*
- Faren din elsket å løpe rundt i disse gangene på din alder.
- Du skulle sett ham..
*smiler lett*
- Husker du noe herfra?

Terina:
*kjenner tårene som hadde stanset truer med å trille ned igjen*
- Em..
*klemmer hardt, hardt om søsteren*
*kjenner pusten blir raspett og begynner å gråte*

Karsten:
*reiser seg sakte*
*senker blikket mot gulvet og vil nødig forstyrre søstrene*

Sophia:
*får større og større øyne jo mer hun får se*
*føler seg merkelig hjemme*
*stanser opp med en av stuene*
- Jeg lekte der inne.. Bak gardinene... De brant opp.
*ser kort mot Delia*
- Og jeg husker deg

Emmeline:
*kjenner at hun for en gangs skyld ikke har noen tårer*
*legger alt fokuset i å holde om Terina*
*knuger henne til seg*
- Hei.. Jeg har deg.. Jeg har deg.

Delia:
*begynner å le litt*
- Du er ikke den første til å gjøre det.
- Jeg tror jeg og brant min andel gardiner..
*smiler litt av det siste*
- Gode minner, håper jeg.
*hever fort et bryn*

Terina:
*lar alt komme til overflaten i varmen hennes*
*hulker utrøstelig mot skulderen hennes*

Sophia:
*holder blikket hennes men gjengjelder ikke smilet*
- Så.. Er jeg kidnappa liksom?

Emmeline:
*holder henne så tett hun bare klarer*
- Vennen min..
*hvisker*
*lar henne bare gråte*
*føler smerten hennes som sin egen*

Delia:
*må le igjen*
- Kidnappet?
- Jenta mi..
*rister på hodet og smekker med tungen*
- Jeg tenkte bare vi kunne snakke litt sammen. Du er jo barnebarnet mitt!

Karsten:
*trekker seg rolig ut så de får være alene*

Sophia:
*liker ikke måten hun sier jenta mi*
" Som morfar... Som har dratt avgårde med mormor uten meg.."
*ser stramt om seg*
- Å..

Emmeline:
*får henne med bort i sofaen etter en stund*
*rekker henne vannglasset sitt*
- Her..

Delia:
*ser hun blir en nøtt hun må knekke*
- Det er jo kanskje ting du har lurt på, som du kanskje ikke har fått svar på før.
*setter seg rolig ned*
- Om kreftene dine, eller faren din.. familien din.

Terina:
*tar takknemlig imot vannglasset*
*nipper til det*
*legger hodet mot skulderen hennes*

Sophia:
*trekker kort på skuldrene*
- Tror mamma har sagt det meste.
*studerer Delia når hun nevner moren*
- Du hater henne

Emmeline:
*holder armen rundt henne*
*kysser henne i håret*
- Det er godt å se deg.

Delia:
*trekker litt på smilebåndet av direkteheten*
- Din mor har ikke alltid kommet så godt overens med denne siden av familien din. 
- Og det er jo synd.. Da har jo ikke vi fått blitt så godt kjent.

Terina:
- I lige så.
*løfter blikket mot henne*
- Er du skadet? Gjorde han deg noe?
*ser sårt på henne*

Sophia:
*holder blikket hennes*
- Jeg vet at mamma tok livet av pappa fordi han skulle ta mammas side av familien. Min familie.

Emmeline:
- Nei.
*rister på hodet*
- Han gjorde ingenting..
- Ikke engang motstand da jeg tok martyrio
*ser fort ned på henne*

Delia:
*rynker brynene lett*
*ser lenge på henne*
- Du har flere familier, Sophia.
- Din familie er også her. Din fars familie.. Søsknene dine.
- Daniel og Isabell.. Husker du dem?

Terina:
*vrir på seg*
- Tror du han var under befalio?

Sophia:
*svelger noe nervøst*
*hever øyenbrynet*
- Daniel har jeg snakka med.

Emmeline:
- Vet ikke..
- Det har jeg ikke tenkt på.
- Jeg har bare tenkt på at han ikke gjorde motstand fordi..
*svelger*
- Fordi han visste han fortjente det. Eller fordi han ville få medynk hos deg når jeg forteller det.

Delia:
*nikker sakte*
- Hva pleier du og Daniel å snakke om?

Terina:
*senker blikket og grøsser*
- Han sa unnskyld hele tiden..
*hvisker*

Sophia:
*blir stille*
*trekker på skuldrene*
- Litt Ina nå..

Emmeline:
*ser sårt på henne*
- Jeg kan ikke forstå at han gjorde det..
*hvisker tilbake*
- Det er helt..
*men har ingen ord for å beskrive det*

Delia:
*rynker pannen litt*
- Aah.. Terina.
*ser bare uttrykksløst på henne*
- Snakket dere om henne fordi Terina skadet Daniel?

Terina:
- Jeg tror ikke han ville..
- De må ha brukt befalio..
*hvisker*

Sophia:
- Terina?
*ser spørrende på henne*
- Nei hun kjefter bare