Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*stirrer inn i peisen etter henne*
"De har noen andre.. Mens de leter etter meg"
*kjenner pulsen stiger og pusten går raskere*

Morten:
*hører guttene gråter og skriker*
*men ligger lammet på gulvet og klarer ikke å komme seg til dem*

Daniel:
*stirrer på Noira*
*biter kjeven hardt sammen*
"Du aner ikke hva du sier"
*vet de vil dobbeltsjekke det uansett*
"Og da finner de Emmeline"
*føler seg virkelig presset i et hjørne*
- Du trenger ikke gjøre det, Noira.
*ser over på Carcan*
- Det er ikke henne.
- Si meg hvem som insisterer på denne galskapen! Er det mor?

Terina:
*får ingen svar*
*kjenner det går galt nedover kroppen*
*går kjapt inn i peisen og ankommer huset*
*hører barnegråten og får bekreftet det hun fryktet*
*løper mot barnegråten og faller nærmest over Morten*
*avlammer ham på et sekund*
- Hvor er Noira?

Carcan:
*ser lett ned på jenta*
*hever øyenbrynet sakte*
- Så en løyner...
*slenger henne i gulvet*
*løfter blikket mot Daniel*
- Ikke henne?

Morten:
"Takk og lov..!"
*men har ikke tid til å takke Terina*
*løper for å plukke opp guttene*
- De kom og hentet henne. Jeg kom akkurat inn, for Jason gråt.
*hysjer rolig på guttene*
- Faen, Terina, faen faen faen faen faen
*klarer for en gangs skyld ikke å holde hodet kaldt*

Daniel:
*biter kjeven hardt sammen når hun blir slengt i gulvet*
*bøyer seg ned og hjelper henne opp på bena*
- Hun er av Draconizblod, Carcan. Ingen grunn til å behandle henne slik

Terina:
- Bli med oss hjem.
*ser sårt på ham*
- Værsåsnill.. Hvis de var her kan de komme tilbake..!
*ser han har like mye panikk som henne*

Noira:
*kjenner hvordan kreftene hennes nærmest eksploderer når han tar tak i henne*
*blir helt stille og lar ham ta styringen*

Carcan:
*ser kort på ham*
*biter kjeven hardere sammen*
- Er hun verdt alt du har kjempet for?

Morten:
*rister kort på hodet*
- Alle eliksirene, alt arbeidet mitt er her.
- Jeg kan ikke forlate det og risikere at de..
*biter kjeven sammen*
*ser ned på Nathan*
- Ta med deg guttene.. og si fra til Alexander.

Daniel:
- Jeg kunne spurt deg om det samme.
*slipper Noira når han ser at hun kan stå på egenhånd*
- Er mor verdt alt dette?
*ser kort på ham*
- Noira skal hjem nå. Vil du se på mens jeg sender henne gjennom peisen?

Terina:
*ser sårt på ham*
*nikker sakte og overtar de gråtende guttene*
- Såså..
*hvisker*
- Vi skal dra til mormor og morfar

Noira:
*står skjelvende å prøver å finne på en plan, men er så redd at hun knapt klarer å puste*

Carcan:
*smiler syrlig*

Morten:
*kysser pannene deres fort*
*ser takknemlig på henne*
*går umiddelbart for å kontakte Lewis*

Daniel:
*legger hånden til Noiras skulder*
*dytter henne forsiktig så hun begynner å gå*
*ser at hun nærmest holder pusten*
- Pust..

Terina:
*ser sårt på Morten*
*føler nesten selv for et kyss på pannen*
- Kom gutter..
*får dem med seg*
- Pappa..!
- Pappa, det er Noira!

Noira:
*kjenner blodet pumper i ørene*
*men gjør som han sier, lar ham overta kreftene hennes*

Abraxas:
*er kommet tilbake fra Theodin og Angela*
*kjenner hjertet synker når han ser Terina med de to små*
"Therana kommer til å fly i taket..."
*svelger tørt*
- Og Morten?

Daniel:
*merker hun er redd*
*kan ikke klandre henne*
*mumler ned mot henne*
- Vet du hvor Emmeline er?

Terina:
- Han er der. Han ble ikke tatt. Men han er livredd for at de skal stjele eliksiren.
*hipser og vugger på ungene*
- Hva faen gjør vi nå?!

Noira:
*har ikke annet valg enn å stole på ham*
" faen faen faen"
*nikker anspent*

Abraxas:
*rister stille på hodet*
- Noira vet hvor Emmeline er.
- Vet Lewis dette?

Daniel:
- Faen..
- Dere burde slette minnene deres om det, hvis dere vil være på den sikre siden.
*leder henne inn på værelset sitt*
*slipper henne der og går rett til peisen*

Terina:
- Morten skulle snakke med ham..
*biter kjeven sammen*
- Helvette at det var Noira de tok!!
- Hun kommer til å si alt!

Noira:
*kaster et blikk bak seg og ser de blir fulgt med øynene men at vaktene blir stående*
- Vi har ikke vært forsiktige nok.
*setter blikket i ham*
- Dere skulle aldri tenkt på barn.

Abraxas:
*drar hendene over håret*
*går frem og tilbake på gulvet*
*kjenner irritasjonen og sinnet begynner å boble*
- Helvete, Terina
- Du og Daniel har satt oss i en jævla vanskelig situasjon

Daniel:
*svarer henne ikke*
*er opptatt med å lage ilden*
*reiser seg etterpå*
- Sånn. Gå gjennom, til dit du vil. 
- Og beskytt dere bedre.

Terina:
- Vi?!
- Vi har bare elsket hverandre!
- Det er ikke vår feil at moren og bestemoren hans er heilt psyko!!
*hører guttene begynner å gråte igjen*
*prøver å roe seg ned*

Noira:
*stanser opp*
- Peisen er ikke sporet?
*holder blikket på ham*
- Vil du se Terina?

Abraxas:
*ser trett på henne*
*går bort for å overta guttene*
- Sånn..
*hipser på dem*
- Ssj.. Det går fint..

Daniel:
*vil mer enn gjerne det*
*vet ingen kan stoppe ham uansett*
*så nikker*
- Ja. Gjerne.

Terina:
*biter kjeven hardt sammen*
- Fy faen.
*snur seg og går mot hagen*

Noira:
*nikker stille*
- Greit.
*ser bak seg*
- Bli med meg.

Abraxas:
*lar henne bare være fornærmet*
*syns hun må tåle å høre såpass*
*føler han har advart om noe slik i flere måneder*

Daniel:
*tar seg i å undre på om dette er en felle for ham*
"Skal de drepe meg? Latet Terina som hun ville se meg?"
*blir med Noira likevel*

Noira:
*lander i stua hos moren og Abraxas*
*kan ikke tro at hun er kommet så langt i livet*
*hulker når hun ser sønnene i armene til Abraxas*
*klemmer dem sårt inntil seg*

Terina:
*snur seg mot peisen i det Noira kommer*
- Noir..
*stivner helt når hun ser hvem som kommer etter*

Abraxas:
*tror han ser syner*
- Hva f...
*lar henne få sønnene og legger armen om henne*
- Fy faen, så godt å se deg Noira
*kaster et fort blikk på Daniel*
- Jeg skal si fra til Morten med en gang.

Daniel:
*blir stående ved peisen*
- Noira er ok, hun sa ingenting.
*hører de små guttene hennes også begynner å gråte*
*tar et skritt prøvende mot Terina*

Noira:
*hadde aldri trodd hun fikk se ungene igjen*
*knuer dem til seg*
*nikker sårt og hulker til Abraxas*

Terina:
*blir stående et sekund før hun skynter seg over gulvet og kaster seg om halsen på ham*

Abraxas:
*ser Terina kaster seg om halsen på Daniel*
*biter kjeven sammen*
*legger armen om Noira og fører henne til kjøkkenet*
*skriver fort til både Morten og Lewis om at Noira er i sikkerhet*

Daniel:
*må ta et skritt bakover for å holde balansen*
*legger lettet armene om henne*
*først litt forsiktig, så hardere*
*klemmer henne som om det skulle vært siste gang*

Noira:
*klarer å roe seg såpass ned at guttene blir rolige*
*vugger kontinuerlig på dem*
- De fikk det ikke ut av meg.
*hvisker*
- Jeg klarte å blokke Carcan..!

Terina:
*nyter lukten og varmen av ham*
*men kjenner kroppen begynner å skjelve og pusten bli anspent*
*ser ham over seg med blodet i ansiktet*
*slipper ham umiddelbart*

Abraxas:
*ser varmt på henne*
*hører lyder fra stuen og rynker pannen av to stemmer*

Morten:
*kommer inn på kjøkkenet samtidig som Alexander*
- Noira..
*går raskt mot dem og legger armene lettet om henne og guttene*
*kysser dem alle tre*
*tar henne bedre i øyensyn*
- Er du i orden? Rørte deg? Skadet de deg?

Alexander:
*har ikke fått de siste nyhetene om at hun var tilbake*
*dro dit for å høre hva han kunne gjøre*

Daniel:
*slipper henne også*
*ser panikken i øynene hennes, så tar et skritt tilbake*
*studerer ansiktet hennes*
- Ina..

Noira:
*rekker å snu seg å se Alexander før Morten legger armene om henne*
*kjenner guttene knuer seg mot dem begge*
- Jeg slapp med skrekken. Daniel tok meg hit.
*løfter blikket og ser på Alexander*
- Jeg blokka Carcan.. Carcan..!
- Jeg ga dem ingenting.!
*ser fra den ene til den andre*
*ler opprørt*

Terina:
*holder blikket hans*
- Var du under befalio?
" Det var ikke hans feil."

Alexander:
*smiler av det hun forteller*
- Carcan? Virkelig?
*begynner å flire litt*
- Noira, det er jo helt fantastisk!

Daniel:
*ser tilbake på henne*
- Det spiller ingen rolle.
- Jeg burde være i stand til å stå imot det.