Harry Potter - New and Improved

Noira:
*begynner å flire litt selv*
*klemmer bedre om guttene*
- Fy faen jeg var sikker på at nå var det slutt..
*mister fliret fullstendig*
*lar Morten overta Jason*

Terina:
*ser sårt mot ham*
*knytter hendene*
- Skal du dra tilbake?

Morten:
*setter Jason på armen sin*
*holder den andre fortsatt om Noira*
- Men her er du.
*kysser henne i tinningen*

Alexander:
- Jeg så Daniel der ute.
*skotter mot stuen*
- Hva skjedde?

Daniel:
*trekker på det*
- Du ba meg komme da vi snakket isted.
*tar et skritt mot henne igjen*
- Mente du det?

Noira:
*lukker øynene og lener seg mot Morten*
*klemmer hardt om Nathan*
*smiler spakt*
- Jeg spurte om han ville se Terina.
- De tørr vel ikke slå til med en gang da.

Terina:
- Ja og her er du.
- Blir du?
*ser sårt på ham*

Alexander:
*nikker stille*
- Nei..
*ser Morten er like lettet som han føler seg som*
- Daniel er en priviligert mann i Draconiz-verdenen, han kan gjøre mye som han vil..

Daniel:
*vil ikke noe annet enn å rope ja*
*men ser for seg panikken hennes*
- Jeg vet at jeg ikke vil leve uten deg.
- Men kan du leve med meg, Ina?

Noira:
*nikker stille*
- Tenkte det var lurt..
*skotter mot Abraxas*
*ser unnskyldende på ham*

Terina:
*svarer umiddelbart og tydelig*
- Ja.
*holder blikket hans*
- Daniel..

Abraxas:
*prøver å ikke tenke på Daniel og Terina i stuen*
- Det viktigste er at du er i trygghet hjemme, Noira
*smiler fort*
- Og at Emmeline er i trygghet.

Daniel:
*kommer mot henne*
*stryker en hånd langs kinnet og inn i håret hennes*
*legger den andre også om ansiktet hennes*
- Tilgi meg.

Terina:
- Du kunne ikke for det?
- Si det.
*hvisker*
- Healerne sier jeg aldri kan få barn igjen..

Daniel:
*graver hånden inn i håret hennes når han hører det*
*finner øynene hennes med sine*
- Du aner ikke hva slags krefter farmor har, Ina
- Men jeg gjør det. Jeg skulle stått imot, jeg skulle vært sterkere, men jeg var det ikke
- Til syvende og sist er det min feil at Nella er død

Terina:
*holder blikket hans*
- Nei.
*hvisker sårt*
- Det er ikke din feil.
*bestemt i stemmen*

Daniel:
*elsker henne for at hun sier det*
*legger pannen sin mot hennes og lukker øynene*
- Du er mitt ansvar.. Nella var mitt ansvar.

Terina:
- Like mye mitt.
*hvisker*
- Skru av macho Daniel.
- Det var like grusomt for deg som for meg

Daniel:
*kjenner øyelokkene bevrer*
*vil bare gjemme seg i armene hennes*
- Si at du tilgir meg.

Terina:
- Jeg tilgir deg.
*hvisker mot øret hans*
*legger armene om ham igjen og kjenner tårene siler*

Daniel:
*kjenner han blir våt i øynene*
- La oss bare dra. Langt, langt vekk.

Terina:
- Vi kan dra til Danmark
*hvisker*
- Skjule oss hos Emmline

Daniel:
*ser ned på henne*
*drar håret hennes bort fra ansiktet*
- Er du sikker?

Terina:
*kommer så på hvem så angrep ham*
*biter seg i lippa*
- Ja.

Daniel:
*føler seg ikke helt overbevist*
- Er Emmeline sikker?
*stryker fingrene gjennom håret hennes*

Terina:
*lener hodet mot hånda hans*
- Er du sikker.?

Daniel:
- Ja. Ja!
*nikker for å understreke poenget*
- Ellers hadde jeg ikke foreslått det, Ina
*smiler spakt*

Terina:
- Emmeline blir sikker.
- Hun kommer til å godta det.
*ser alvorlig på ham*
- Men... Hva med de andre?
*snur blikket mot kjøkkenet*
- Hva kommer Delia til å gjøre?

Daniel:
*vil ikke tenke på det, men vet at de må*
*vil for en gangs skyld drite i planlegging*
- Farmor har kontroll på de som er der. Men hun har lite innflytelse utover det.
- Det er mor som styrer Carcan som er hovedproblemet når det gjelder dem.
*følger blikket hennes mot kjøkkenet*
- Men jeg kan forsøke å prate med ham.

Terina:
- Nei.. Jeg vil ikke at du skal dra tilbake!
*griper tak i ham*
*legger hendene mykt mot kinnene hans*
*biter seg hardt i lippa*
*ser sårt på hans*
*stiller seg på tå å kysser ham*

Daniel:
*føler seg helt i himmelen når hun kysser ham igjen*
*lar armene finne sine sine veier rundt henne*
*kysser henne så lenge hun tillater ham*

Noira:
*skotter opp på Alexander*
- Hører du hva de sier?
*nikker mot stua*
- Det ble brått så stille.