Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*hever brynene litt*
- Jøss.. 
- Ja, ok, det blir spennende det da!

Angela:
- Blir nysgjerrig på han der Karsten jeg og nå.
*smiler svakt*
*men ser litt trist på henne*
- Det var dypt sagt.

Theodin:
- Det er galskap..
*mumler*
- Men jeg tror ikke vi har noe valg..
*ser mot barnevogna*
- Får krysse fingrene

Noira:
- Jævla drittsekk..
*mumler*
*himler med øynene*
*flirer litt*

Alexander:
- Det blir sikkert intenst. 
- Og et lite sjokk til systemet sikkert..
*følger blikket hans*
- Men ja.. Det er jo for henne og Astro, så.. 

Angela:
*hever brynene*
- Serr..?
- Ja, hva annet skal man forvente av typen til Em..
*himler med øynene*

Theodin:
- Ja.
*biter kjeven sammen*
- Morten sa det kunne dukke opp uventede bivirkninger.. Spent på hva det betyr.
*grøsser*
- Hva om kreftene ikke er som før?

Noira:
- Han sa han ikke likte meg. Synes jeg var et skikkelig bortskjemt hespetre.
- Jeg tror, kors på hjertet at jeg ikke hadde sagt mer enn hva jeg heter før han sa det...
*himler med øynene*
- Og.. Han ser ut som Xas!

Alexander:
*tenker en stund*
- Ja..
*snur ansiktet mot ham*
- Kanskje dere burde testet det alene først. Altså ikke ha barna der når dere slutter å ta den?
- I tilfelle kreftene er helt ute av kontroll, mener jeg
- Jeg kan passe dem jeg.

Angela:
- Nei hva faen..
*stirrer på henne*
*begynner å flire av det siste*
- Hva er dette for en type? Han virker jo helsprø! 
- Og Emmeline har flyttet inn til ham?

Theodin:
*snur blikket mot ham*
- Det var kanskje ikke så dumt..
*nikker stille*
- Men vi trenger ikke dra begge på en gang heller kanskje.. Og vi vet jo ikke hvor lenge det varer..

Noira:
- Ja.
*flirer svakt*
*trekker på skuldrene*
- Med Terina og Daniel på slep..

Alexander:
- Nei..
- Jeg vet ikke hva som er best.
- Om dere klarer å roe hverandre ned, så er det kanskje bedre å være sammen?
- Men hvis ikke..
*trekker på en skulder*

Angela:
- Herregud..
*fnyser litt*
- For en gjeng.
*drar en pute opp i fanget*
*sukker*
- Men, tilbake til deg.
- Hva skjer nå?

Theodin:
- Nei det er sant..
*grubler*
- Håper noen andre prøver før oss..
*biter seg i lippa*
- Mamma mener hun ikke har fått noen bivirkninger.

Noira:
*smiler spakt*
*trekker på skuldrene*
- Får vel... Finne ut av ting..
*himler lett med øynene*
- Jeg synes bare det... Ikke misforstå, jeg vet jo jeg har dere rundt meg... Men ensomt.
- Hvordan skal vi egentlig kunne gjøre det vi vil med alle disse forholdsreglene?
*sukker tungt*

Alexander:
- Det er jo bra da. Det virker jo lovende?
*ser spørrende på ham*
- Dere hadde jo god kontroll før dere startet på den, så kanskje det fortsatt ligger der inne i dere.

Angela:
*smiler trist*
- Vet ikke.. 
*snurrer på ringen sin*
- Jeg vet du kanskje vil finne ut av ting på egenhånd, men jeg og Theodin har et gjesterom altså

Theodin:
- Ja regner med det.
*smiler kjapt*
- Er blitt mer av den bekymra typen etter Rae
*flirer mot Alexander*

Noira:
- Tusen takk, men her er jo alt lagt til rette..
- Jeg har jo ikke kontroll på kreftene ennå..
*sukker oppgitt*

Alexander:
- Ja.. Du er ikke til å kjenne igjen.
*ser flirende på ham*
- Hvem skulle tro at du endte opp som dette?

Angela:
- Nei..
*smiler trist*
- Det er sant. Jeg får komme på besøk da.
*smiler varmere*
- Og forresten så tror jeg at jeg begynner å få overtalt Theo til å slutte med eliksiren.

Theodin:
*ler lett*
- Uff..
- Skulle aldri blitt pappa
*humrer*
- Jaja. Sånn er det... Du kjenner vel kanskje på det selv?

Noira:
- Det blir spennende da!
*smiler skjevt*
- Dere burde jo bruke kreftene.. Med tanke på Ruby og Delia.

Alexander:
- Joda. Selvfølgelig.
*nikker til det*
- Men vi har jo ulike erfaringer uansett
- Du var med på Raes fødsel liksom.
*smiler spakt*
- Nathan er to, og Lila enda større.. Jeg tror jeg føler meg som faren deres, men innimellom føler jeg meg kanskje mest som en storebror.

Angela:
- Jeg vet.
*sukker tungt*
- Jeg håper så sykt at selv om Rae viser tegn til krefter nå, så bare dabber de av dør..
*svelger hardt*

Theodin:
*nikker forsiktig*
- Føler deg litt snutt for en del av livet?
*hever øyenbrynet*
- Du skal være glad for å slippe fødsel!!

Noira:
- Ja.. Det er vel liten sjans for det?
*ser trist på henne*
- Både Jason og Nathan viser jo tegn... Ingen har sagt til meg at Nathan viser tegn! Alexander bare begynte å trene ham, og Morten godtok det på mine vegne!
*kjenner det koker innvendig*
- De to der... De.
*blåser opp kinnene*
- Jeg er faen så drittlei begge to!

Alexander:
- Ja, kanskje sånn med tanke på blod og sånn, men..
*smiler svakt*
*trekker på en skulder*
- Samme det. Kan ikke endre på det.

Angela:
*smiler litt når hun aser seg opp*
*har ikke sett henne slik*
- Ja! Bra!
- Slipp det ut, slipp det løs!

Theodin:
- Nei...får eventuelt få deg flere barn.. Men finn deg for guds skyld en dame først
*flirer*

Noira:
*begynner smått å flire*
- Ja det hadde du likt hva?
*setter seg rolig ned igjen*
- Jeg vet ikke.. Det er vel den beste løsningen.. Men at de ikke nevner det til meg..ikke diskutere der med meg.. Det er ikke greit

Alexander:
- Ja..
*flirer litt*
- Godt poeng.
- Men for nå tror jeg det rekker med Lila og Nathan.

Angela:
- Nei, men.. Det er jo typisk dem er det ikke?
*trekker på skuldrene*
- Det er jo neppe vondt ment.
- Morten vil fikse alt for deg, og Alexander vil ikke bry deg.

Theodin:
- Men det ordner seg.
- Du er kjekk..jeg hadde tatt deg.
*flirer svakt*
- Eller er det fremdeles søstera mi du sikler etter?
*ser kjapt på ham*
- Du ble litt sur for Daniel?

Noira:
- Nei..
- Jeg vil ha noen som ikke er redd for å snakke med meg.. Og med, ikke for meg.. Eller skjuler ting.
*sukker tungt*
- Jeg er vel skyld i det selv og...

Alexander:
- Nei, jeg ble ikke sur.
*ser med rynket panne på ham*
- Bare lei meg for at vi ikke har klart å trene
- Det burde jo i teorien vært så enkelt

Angela:
- Ikke skyld på deg selv da, herlighet
*rister på hodet*
- De har vel behandlet deg med silkehansker
- Men du har jo vært dårlig, og inn og ut av sykehuset.. Og..
*ser nølende på henne*
- Litt utilregnelig innimellom.

Theodin:
- I teorien..
- Har du lest teorien?
*ser dumt på ham*
- Dere har for godt parret blod.. Adrian klarte ikke trene mamma heller..
*trekker på skuldrene*
- Det går ikke for kreftene vil bare formere seg.

Noira:
*kjenner det stikker i henne*
- Jeg vet det..det jeg mener med min feil liksom..
*senker blikket*
*sukker oppgitt*
- Og jeg er jo takknemlig for det.. At de bare vil hjelpe.
- Nei det er vanskelig ass..
*mumler*
- Kanskje jeg trengte en Karsten til å våkne..
- Og.. Jeg ber hellige Merlin.. Om at Daniel vil prøve å trene litt med meg..

Alexander:
*ser opp på himmelen*
- Mhm.
*sukker*
- Ja.. For noe herk.

Angela:
- Du trenger ingen Karsten!
*ser flirende på henne*
- Du trenger ingen mann. Utenom ja, kanskje Daniel da for treningens skyld.
*strekker seg etter hånda hennes*

Theodin:
- Hva om du spør Daniel?
*ser kjapt på ham*
- Kanskje han gjør det da.. For Terina liksom..
- Tviler på at Noira kommer noen veg..

Noira:
- Nei..
*smiler kjapt*
*tar hånda hennes*
- Jeg har jo deg

Alexander:
- Ja..
*mumler*
- Kanskje det.
- Men tror du det er riktig tidspunkt da?
- Han og Ina trenger kanskje litt tid..

Angela:
- Ja.
*smiler bredt*
- Det har du. Alltid
*klemmer om hånden hennes*
- Ååh, jeg er så stolt over deg jeg

Theodin:
- Tja..
- Hva gjør de på den gården da?
*flirer*
- Arbeider de?

Noira:
*flirer*
- Stolt? For hva?

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Aner ikke.
*rister litt på hodet*

Angela:
- For at du prioriterer deg selv!
- Og setter deg selv først
*smiler varmt*
- Det er skikkelig fint