Harry Potter - New and Improved

Terina:
*klemmer seg inntil Daniel*
- Ånei er det flere av dere i slekta..
*himler med øynene*
*ser Karsten rynker brynene ørlite men ler*
- Karstææn og Mortææn.
*fniser mot Emmeline*

Emmeline:
*begynner å fnise litt ned i vinglasset*
*klemmer om Karstens arm*
- Ikke hør på henne.
*flirer raskt*
- Forsyn dere..!

Karsten:
*flirer*
- Hyggelig med litt mer folk..
- Dere har mye å lære og bidra med.

Emmeline:
*ser på de overraskede blikkene*
- Karsten driver ikke hotell.
*flirer litt svakere*
- Men det er ikke tungt arbeid, altså
- Og faktisk litt gøy! Og det er jo bare nyydelig her så det hjelper jo!

Karsten:
*ser skrått på henne*
- Ikke tungt arbeid?
*flirer*
- Mye å lære du med hører jeg

Terina:
*ser skrått på Daniel*
*biter seg i lippa for ikke få latteranfall*

Emmeline:
*geiper til ham*
- Er du glad i meg, så lar du meg fortsette med det ikke-tunge arbeidet!

Daniel:
*ser forskrekket ned på Terina*
*var ikke dette han ventet seg*

Karsten:
- Du er så flink på så mye annet jeg setter pris på
*flirer*
*synes Daniel blir blek*
*syns brått litt synd i ham*

Terina:
*fniser bare enda mer*

Noira:
*ser Jason slipper alle brødbitene ned på gulvet*
*rister stille på hodet*
- Din snik..
*sukker stille*

Lila:
*fniser når Jason gjør det og plukker dem opp for ham*

Daniel:
*hører at Terina syns det er fryktelig morsomt*
*rister litt oppgitt på hodet*
- Jeg skal gjøre mitt beste.
*smiler fort mot Karsten*
"Vi må raskt finne oss et annet sted å bo..!"

Alexander:
*smiler av Lila som svinser rundt de to små*
- Var det en hyggelig overraskelse at Nathan og Jason var her eller?

Terina:
*får det fullstendig med fnising utover hvitvinsglasset*
*overrasket over hvor lett tonen er*

Noira:
*smiler varmt*
- Du er jo super hjelp Lila!
- Super storesøster
*ser jenta fniser og rødmer mer*
- Dro Morten tidlig..?
*rynker pannen svakt*
*ser over mot Alexander*

Emmeline:
*overlater kjæresten og Daniel til seg selv etter middagen*
*tar Terina med seg ut i hagen og låser armen i hennes*
- Fortell meg alt!

Alexander:
*lyser opp like mye som Lila når Noira komplementerer henne*
- Lila, kan du ikke hente en av bøkene dine? Nathan liker jo så godt å se i dem med deg!
*ser over på Noira*
- Ja.. Sa noe om huset?
- Han vil sikkert bare se til at alt står bra til hjemme hos dere.
*smiler svakt*

Terina:
*klemmer godt om armen hennes*
*forteller alt ned til den minste detalj*
- Så sto han der da.. Og bare.. Var min
*rødmer og smiler stort*

Noira:
*nikker sakte*
- Sikkert.. Høres ut som det kan stemme..
*ser over på Jason*
- Han dro vel iløpet av den lille timen jeg sov i natt.
*smiler spakt*

Emmeline:
- Herregud..
*smiler varmt*
- Men det er jo helt sinnsykt om han ble tvunget til..!
*klarer ikke å fullføre setningen engang*
*ser sårt på henne*
- Hvordan går det med deg?

Alexander:
*stryker Nathan over håret*
*ser han tygger i seg en pærebit*
- Har du ikke fått sove?

Terina:
*senker blikket og blir litt stille*
- Det kommer brått ut av intet..
*mumler*
- Jeg skvetter til liksom..
*sukker stille*
- Men det går seg vel til?

Noira:
- Nei lå bare å vridde meg..
*smiler spakt av Nathan*
- Tankekjør kalles det vel..
*ser ned på Jason som endelig putter noe av skiven i munnen*

Emmeline:
*ser sårt på henne*
*klemmer bedre om henne*
*legger hodet sitt inntil hennes*
- Håper det.
- Håper Daniel er god støtte for deg..

Alexander:
- Ja..
*smiler fort*
- Kjenner til det fenomenet.
*stryker Nathan over håret*
- Håper ikke at.. det skyldtes det jeg sa til deg.

Terina:
- Det er han..
*smiler varmere*
- Han har ingen andre enn meg nå..
*ser opp på henne*
- Jeg håper han ikke freaker helt ut

Noira:
*smiler fort til ham*
- Jeg tror ikke noen kan si noe for å gjøre det verre..
*snur blikket mot ungene*
- Og jeg ordla meg kanskje feil..
*setter seg bedre opp*
- Jeg er Noira, mamma til guttene.. Mortens partner.. Lewis og Theranas datter..
*sukker stille*
- Jeg bare vet ikke helt hvem bare Noira er og hva hun vil..ikke at det skal styre hele livet..

Emmeline:
*rister på hodet*
- Det tviler jeg på.
- Han må elske deg veldig mye for å ha gjort noe sånt..
*smiler varmt og klemmer henne hardt*
- Og for å mer eller mindre ignorere det jeg gjorde mot ham.. Det er hundre prosent på grunn av kjærligheten til deg!

Alexander:
- Nei.. Ok, da skjønner jeg litt mer
- Men du er ikke den eneste da. Jeg aner ikke hvem Alexander er heller.
*smiler spakt og flytter blikket ned til Nathan*
- Men det kommer seg vel..

Terina:
*får tårer i øynene*
*smiler varmere*
*snur blikket mot kjøkkenet*
- Ja.. Jeg elsker ham.

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*smiler varmere*
- Godt å høre.
- Jeg liker iallefall Alexander godt.

Emmeline:
- Ja.. Jeg ser det.
*smiler av tårene hennes*
- Ntåå..
*legger begge armene om henne*
- Jeg er så glad for at du er her!
- Kan du ikke ditche Daniel i natt og ligge i skje med meg isteden?
*ler lett*

Alexander:
- Bra.
*trekker litt på smilebåndet*
- Jeg liker Noira godt også.

Terina:
*ler høyt*
- Sorry søs!
*klemmer om henne*
- Jeg tror nok det hadde vært to små kåte karer der inne som hadde blitt sure.
*fniser*
- Hvordan er det med deg og Karstææn?

Noira:
*snur blikket tilbake mot ungene*
- Der passer vi fint sammen.
- Morten vet hva han skal gjøre frem til han går i grava..
*mumler*

Emmeline:
*ser småsnurt på henne*
- Slutt å kall han det!
*sukker søtt og blir varm i blikket like etterpå*
- Veldig fint. Han er så søt med meg, du aner ikke
- Også tar han meg opp etter veggen like etterpå
*flirer*
- Helt perfekt med andre ord

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Fint med struktur da.
- Er ikke noe galt i det.. Skulle gjerne hatt det selv jeg

Terina:
*fniser og lener hodet mot skulderen hennes*
- Åå for en drøm.
*smiler varmere*
- Vi må ta det rolig..
- Blir intenst..

Noira:
- Joda.
*smiler spakt*
- Henger bare med på lasset liksom.
*ser ned på ungene*

Emmeline:
- Ja.
*stryker henne over ryggen*
- Det tror jeg er lurt.
- Tipper du kommer til å få en eller annen reaksjon..
- Det er ikke akkurat gått så lang tid

Alexander:
- Samme her.
*flirer svakt*
- Lila styrer dagen på fulltid, og deler stillingen med Nathan når han er her.

Terina:
- Nei..
*blir mutt og stille*
- Vi trenger ikke prevensjon da..
*ser sårt på henne*

Noira:
*humrer av tanken*
- Du er en skikkelig god pappa forresten.
*smiler mot ham*
- Jeg tvila.. Men det finnes ingen tvil overhodet nå

Emmeline:
*får tårer i øynene når hun sier det*
*legger armene om henne og klemmer henne hardt, hardt*
- Ina..
*hvisker*
- Jeg er så lei for det..

Alexander:
*smiler spakt tilbake*
- Takk..
- Takk for at du ga meg en andre sjanse.
*stryker Nathan over krøllene*

Terina:
*klemmer seg hardt inntil henne*
*snufser sårt og kjenner tårene begynner å sile*
*hulker mot halsen hennes*
*kjenner en boble av følelser sprekker*

Noira:
- Skulle bare mangle
*rister litt på hodet*
*snur blikket mot Jason*
- Vi må visst låne Lila hver dag vi.. Jason spiser jo..
*flirer*