Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Har du ikke ring?!
*måper og fniser*
- Daniel da..
*flirer*
- Ikke kan du lage kaffi og ikke kan du fri
*fniser mot lippene hans*

Karsten:
- Jeg vet det..!
*holder blikket hennes*
- Men den komboen der.. Deg og hasj..
*presser kjeven sammen*
- Den er livfarlig..

Daniel:
- Huff.. Det er visst mye jeg ikke kan.
*flirer og kysser leppene hennes*
- Jeg skal nok gjøre det godt igjen.. Kjøpe den største ringen som finnes.

Emmeline:
*svelger hardt*
*gnir seg i tinningen og lukker øynene*
- Det har gått fort med oss..
- Er det fordi vi er som vi er..? Avhengige..

Terina:
*fniser mot lippene hans*
*kysser ham om og om igjen*

Karsten:
- Nei..
*trekker henne prøvende mot seg*
- Vi vet bare hva vi vil?

Daniel:
*stryker håret hennes unna*
*smiler varmt av fnisene hennes*
*ser solen begynner å gå ned ute ved vannet*
*kysser henne på munnen også på pannen*

Emmeline:
*lar ham gjøre det*
*kjenner håret glir ut av håndkledet og hører det faller på gulvet*
*klemmer seg til ham*
- Jeg føler meg avhengig av deg..

Terina:
*tar i mot hvert spak av lykke som blir slengt mot henne*

Karsten:
- Forelskelse er vel en rus..
*klemmer henne bedre mot seg*
- Og jeg er skikkelig rusa på deg

Emmeline:
*kniper øynene igjen og klemmer seg inntil ham*
- Karsten..
*klemmer ham hardere*
- Det gjør meg så redd

Karsten:
- Jeg blir det og babe..
*klemmer hardt om henne*
- Men noe sier meg at det er riktig

Emmeline:
- Men det føles også veldig riktig å ruse seg på vanlig måte
*hvisker*
*kjenner dråper fra det våte håret renner nedover ryggen*

Karsten:
- Klarer du kontrollere deg.?
*hvisker ned mot henne*

Emmeline:
*hører et ultimatum i spørsmålet hans*
*vet at det da er fryktelig enkelt*
- Ja.. Javel.
*kjenner hun skjelver på hendene*
- For deg, så skal jeg forsøke

Karsten:
*puster lettet ut*
*griper om haka hennes og kysser henne lidenskapelig*
*napper samtidig jointen fra henne og kaster i en potteplante*

Emmeline:
*kjenner noen tårer pipler frem når han kysser henne*
*legger de nå tomme hendene rundt ham istedet*
- Enkelt valg..

Karsten:.
- Det er jeg glad for å høre..
*smiler stolt*
*kysser henne mykt*

Emmeline:
- Men jeg blir ikke noe hyggelig å ha med å gjøre nå..
*stryker en hånd gjennom håret hans*

Karsten:
- Det ordner seg..
- Det er for en liten periode..
*klemmer bedre om henne*
- Morten har noen triks på lur også

Emmeline:
*ser opp på ansiktet hans*
*syns det er vanskelig å se han for seg som noe annet enn den han er nå*
- Er det lenge siden han hjalp deg?

Karsten:
- Fem år siden.
*smiler kjapt*
- Fem.. Vanskelige år siden.

Emmeline:
*svelger*
- Det er sykt lenge..
*smiler trist*
- Du har jobbet i fem år, også dukker jeg opp og må starte nesten fra scratch
- Det..
*rister på hodet*

Karsten:.
- Det ordner seg..
*smiler kjapt*
- Tenk at du om noen år er skikket til å få barn.. Om du ønsker det..
*smiler varmere*

Emmeline:
*kjenner tanken på det er så skremmende at hun vil løpe langt bort*
*men ser hvordan han smiler*
*klemmer seg tettere til ham*
- Jeg vil ha ti barn om de blir som deg

Karsten:
*smiler skjevt og kysser henne mykt*
- Elsker deg Emmeline.
*klemmer henne bedre inntil seg*

Emmeline:
*grøsser*
- Hva har jeg sagt om å kalle meg det?
*flirer svakt og kniper ham i siden*

Karsten:
- Det er jo fint navn det vel
*flirer ertende ned mot henne*
*hører døra går opp og ser turtelduene er tilbake*

Emmeline:
- Bare pappa kaller meg det
- Og det når han er sur!
*ser snurt på ham*
- Så det trenger du ikke

Daniel:
*klemmer om Terina*
*ser de står våte i håret og knuger seg til hverandre*
*smiler fort*
- Dusjet..?

Terina:
*klemmer seg tett inntil Daniel*
*smiler varmt*
- Hmm, så pappa sier det altså?
*fniser*