Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*blir mørkere i blikket*
- Du kan jo tenke deg hvordan det hadde vært om jeg hadde bært en annens barn
- At han orker å være med henne..!
*grøsser*
- Åh, Alex.. Jeg får prate med ham senere

Angela:
- Ha ha..
*ser kort på ham*
- Det går fint.
- Jeg løper etter Rae hver dag uansett.
- Serr, skulle ønske hun ikke kunne gå
*smiler oppgitt*
*stryker ham på armen*
- Jeg blir her jeg. Så lenge du trenger.

Morten:
- Definitivt ikke..
*smiler varmt*
*venter til han har spist litt før han hjelper dem opp fra karet*
*får kledd Noira inn i noen klær så hun ikke skal fryse*
- Skal jeg få inn farmor?

Karsten:
- Nå vet jo Morten hvordan det er?
*hever øyenbrynet*
- Og Noira hadde ingen valg hadde hun?
*smiler stramt*
- Men jeg er veldig, veldig, veldig glad at du har slik ei god jerntruse konemor som bare jeg har nøkkelen til!
*blunker til henne*
- For jeg hadde kasta hele hurven på dør.

Noira:
*legger seg takknemlig ned i sengen*
*klemmer Louie tett inntil seg*
- Ja gjør det
*smiler fort*
*flytter blikket ned mot sønnen*
- Hei skatten min..
*kysser pannen hans*

Emmeline:
- Kunne aldri falt meg inn
*smiler svakt*
- Men serr.. Jeg skjønner at Noira er sur, men.. herregud da
- Dette er jo ikke Alex sin feil heller!
- Hun burde være glad for at han gidder å holde ut med henne

Morten:
*går ut til farmoren*
*nikker henne mot seg*
- Alt bra.. han er ute.
- Og.. det er nok barn nå
*smiler spakt*

Karsten:
- Absolutt..
- Hun kommer med en heftig pakke..
*rister på hodet*
- Han vil jo ingen vondt..
*snur blikket mot Terina*
*smiler spakt*
- Ikke alle som takler svangerskap like godt da..
- Syns Daniel begynner å bli passe stressa og gitt..
- Eller Theodin
*begynner så å le*
- Åå la oss ikke glemme ham

Ylena:
*legger stolt armene om ham*
- Gratulerer.
- Tre fine gutter av ditt blod.
*smiler varmt*
- Jeg kommer.. hun bør hvile litt først..
*studerer ham*
- Og hvordan har barnefaren det?
*smiler varmere*

Emmeline:
- Du godter deg nå, hva?
*himler med øynene*
*stikker ham i siden med fingeren*
- Du har ikke akkurat vært roen selv de siste månedene
*stryker ham mildt på kinnet etterpå*
- Men ja.. herregud. Han har rotet seg inn i noe skikkelig.. rot
*sukker*

Morten:
*nikker stille*
- Fint.. Fint
- En frisk, sterk gutt.. Skal ikke klage.
*smiler svakt*
- Kunne trengt en dusj men..

Karsten:
- Nei jeg har ikke vært rolig..
*smiler spakt*
- Men nå har jeg troa
*legger hånda varmt om magen hennes*
- Du er lett å være rolig med

Ylena:
*holder blikket hans*
*hever øyenbrynet*
- Din kone har nettopp født deg din sønn.
- Og du tok imot ham.
- Jeg vet jeg ikke kan snakke på vegne av alle kvinner i verden.. men jeg tror de fleste støtter meg når jeg sier dette..
- Dette blir ikke glemt.
- I krise vender hun seg til deg.
*smiler spakt*
- Om det så er skjebnen.. så kan den være lumsk..
*rynker pannen svakt*
- Vi har snakket en del om det.. søstrene mine og jeg.. ja det var skjebnen at de skulle være sammen.. men kanskje ikke av grunner som er så åpenbare..
*rynker pannen hardere*
- Gi ikke opp sønn

Emmeline:
- Er jeg?
*smiler bredt*
*nyter hånden hans mot magen*
*kjenner sønnen sparker hardere*
- Han kjenner deg..

Morten:
- Farmor..
*sukker*
*gnir seg over haken*
- Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke bryr meg om henne
- Hun er mor til barna mine, klart jeg gjør det
- Men..
*rister på hodet*
- Jeg tror jeg fortjener en som klarer å bestemme seg. Syns ikke du?

Karsten:
*gliser når han kjenner sparkene*
*legger den andre hånda over og*
- Jøssenavn..
*humrer*
- Hei du lille venn.
*bøyer seg ned mot magen*
- Er det pappas urokråke?

Ylena:
*klapper ham lett på kinnet*
- Kun det beste for min Morten..
- Nå.. la meg se henne.. og lille Louie
*blunker lurt mot ham*

Emmeline:
*stryker Karsten gjennom håret*
*smiler varmt*
*kjenner sønnen sparker enda villere*
- Åh..
*hever brynene og sukker*
- Er det mulig..!

Isabell:
*føler Theodin ikke følger med selv om hun prater*
- Hallo?
*ser spørrende på ham*
- Er du her?
*sukker*
- Den beveget seg i hele natt. Jeg har knapt sovet!

Morten:
- Hvordan visste du..
*stopper seg selv*
*vet at hun vet alt*
*smiler fort og lar henne gå inn først*
*kommer rolig etter*
- Oldemor ville hilse på..

Karsten:
*gliser opp til henne*
*flirer*
*humrer lurt*
*hører brått Terina klynke*
*slipper Emmeline skrekkslagent og snur seg mot svigerinna*
*ser hun ligger med vidåpne øyne*

Theodin:
*ser matt tilbake på henne*
- Den?
*rynker pannen svakt*
*klør seg i hodet og strekker på ryggen*

Noira:
*løfter blikket og smiler varmt mot Yelena*
*lar henne komme helt inntil og se på Louie*
*løfter blikket mot Morten og smiler rørt*

Yelena:
- For en nydelig liten klump
*stryker oldebarnet over kinnet*
- Så velskapt..
- Og han dier godt ser jeg?
*smiler varmere*
- Etteriene, har de gitt seg?
- Nei godt.. da skal vi lure urtene oppi..
- Beklager skatt, du er vel helbanket nedentil..
*trekker ut et lite klede*
- Før det oppi, og du får ikke flere.
- Og stol på meg.
- Ingen flere overraskelser der altså
*humrer*

Emmeline:
- Herregud.. Finn mormor..
*griper om Karstens arm og karrer seg opp på bena*
- Ina?
*stryker henne over hånden*
- Hei, Ina, er du her..?
*smiler prøvende*

Isabell:
*sukker*
- Datteren din..
*stryker seg over den pittelille magen*
*ser bort*

Morten:
- Fem er nok.
- Godt vi er tre voksne
*smiler fort*
*setter seg ned ved sengekanten*
*tar ikke blikket fra Louie*

Terina:
*stirrer skrekkslagent ut på Emmeline*
*svelger hardt og legger hånda mot hodet*
*får ikke til å si noe, føler seg så tørr og dårlig*
*nikker stille og ser forskremt rundt*
*ser først Emmelines store mage før hun legger hånda til sin egen*
« Jeg har ikke drømt!!»

Theodin:
- Ja..
*hever øyenbrynet*
- Beklager for det..
- Det er vel et godt tegn? Selv om det et kjipt for deg?
*gjesper stort*
*sukker matt*

Noira:
*stønner av smerte når Yelena hjelper henne med urtene*
*snur blikket mot Morten*
- Vil du holde Louie?
*strekker ham kjapt mot ham*

Emmeline:
*skyndter seg for å rekke henne et glass vann*
- Her..
*rekker henne sugerøret så hun kan få litt i seg*
*smiler spakt av at hun legger hånden sin til magen sin*
- Ja.. du er blitt stor. Det er vi begge.
- Det har gått litt tid Ina.. Hvordan føler du deg?

Isabell:
- Ja..
*mumler*
- Det er vel det.
*sukker*
- Det bare så slitsomt å ikke få sove
*kjenner hun får tårer i øynene*
*ser raskt ned*

Morten:
*tar imot sønnen med glede*
*legger ham inntil brystkassen sin*
*ser varmt ned på ham*
- Velkommen til familien, lillebror..

Terina:
*tar takknemlig imot glasset*
*legger det så vidt mot munnen*
*ser skremt rundt seg*
- Daniel..?

Theodin:
- Bella..
*trekker henne mot seg*
*klemmer varmt om henne*
- Så står jeg her trøtt i trynet da.
*skjærer en grimase*
- Vi har henne snart..

Yelena:
- For en familie
*smiler varmt mot dem*
*retter seg bedre opp*
*nikker til Noira*
- Nå.. er du fri..
*blunker til henne*
*snur blikket mot Morten*
*humrer av synet*
- Han ser så liten ut i armene dine..
- Men han er nå lang han med..

Emmeline:
- Kreftene.. Han har ikke fått være her.
- Men han er gal av lengsel.
*smiler spakt*
*stryker henne over håret*
- Har du vondt noe sted?

Isabell:
- Mm..
*svelger hardt*
*gjemmer ansiktet mot nakken hans*
*ser ikke at teltduken til Alexander går opp og at han og Angela kommer ut med ungeflokken*
*klemmer seg tett inntil Theodin*

Morten:
- Vi er vandt til å få dem lange.
*smiler skjevt*
- Eller hva, Noi?
- Noor er vel unntaket til den regelen..

Terina:
- Alt..
*smiler spakt mot henne*
*legger hånda til magen sin*
*puster tungt*
- Vondt i magen..

Theodin:
*løfter blikket når han ser det*
*slipper Isabell forsiktig*
- Hoi!
- Er Noira og føder nå?
*ser spørrende på dem*

Noira:
- Lille Noor..
*smiler varmt*
- Når jeg først skulle ha to ut på en gang, var det flaks at hun var en av tvillingene
*flirer lett mellom etteriene*
*puster tungt ut*
- Du skal se Mads nå Yelena..
- Han er så tung at jeg ikke har løfta ham i svangerskapet

Yelena:
- Han blir en kjempe..
*humrer*
- Men noen barn er lange ved fødsel men ender opp ikke så lange.
*trekker på skuldrene*
- En vet aldri.
- Men nydelig, lang baby er du Louie!
*humrer*
- Jeg skal gi dere fred..
*smiler varmt og går ut*

Emmeline:
*rynker pannen bekymret*
*snur hodet og ser på Karsten*
- Kan du finne mormor?
*stryker søsteren gjennom håret*
- Som vi har savnet deg.
- Alt skal bli bra nå..

Alexander:
*nikker*
- Har.. har født.
*holder en tvilling på hver arm*
*smiler fort*
- Dere må sikkert bare gå og hilse..
*ser Angela fortsetter å gå*
*smiler stramt mot Theodin og går etter henne*

Morten:
- Takk, farmor.
*ser varmt på henne*
*stryker Louie over ryggen mens hun går ut*
- Tror du Alexander klarer å holde fortet nå da?
*flirer lett*

Karsten:
- Jeg er på veg
*får fart på seg og kommer seg kjapt ut*
*går ned mot de syv søstrene*
- Farmor, du må gi beskjed, Terina er våken og klager på magen.
*ser Yelena kjapt går for å finne søstrene*

Theodin:
*hever øyenbrynet forvirret etter dem*
- Bare gå å hilse..?
*rynker pannen hardt*
- Hvor skal de da..?
*ser nysgjerrig etter dem*

Noira:
*sukker oppgitt men flirer med ham*
- Han har ikke sjans..
*lukker øynene utmattet*
- Har brent ned teltet innen en time..

Daniel:
*får beskjed av Ioana*
*stirre på henne i et par sekunder og må få den på nytt*
*spretter opp og går raskt ut av mathallen med henne*
*møter Olgya utenfor*
- Får jeg komme inn? Er hun født?

Angela:
*tar med seg Rae og får tvillingene til Alexander på armene*
*ser Rae finner seg til rette med lekene med én gang*
- Hils Noi da
*smiler spakt*
*ser han tar de to eldste i hendene og går*

Morten:
*humrer*
- Der er det ikke Alex, men Nathan og Jason som styrer
- Tror Mads har mer styring til og med..
*flirer ondt*

Olgya:
- Hun har våkner og hun har nevnt magen..
- Jeg vet ikke mer kjære Daniel
*smiler varmt*
- Men jeg vet mer snart..
- Og du skal få vite alt på løpende bånd.. men hold avstand enn så lenge..
*rynker pannen*
- Noira fødte nettopp…
- Om det har forstyrret Terina vet jeg ikke.

Noira:
*smiler spakt*
- Fy deg..
*løfter blikket mot ham*
*hever øyenbrynet*
- Som du godter deg..
- Han har ikke disiplinen din nei..
*sukker oppgitt*
- For å være ærlig.. så.. blir jeg så sykt oppgitt noen ganger..
- Vi klarer ikke å bli enige om noen ting med oppdragelsen

Daniel:
*vet ikke hvor mye lenger han klarer å stå utenfor*
*smiler stramt og nikker*
- Si i det minste at jeg er her.
- Så vet hun det.

Alexander:
*overhører henne og lukker øynene i et sekund*
*vurderer å gå, men ser de små løper inn*
*går stille etter*
- Nathan, Jason..
- Vær rolig!

Olgya:
*ser han nærmest letter av spenning*
- Hvis fødselen begynner nå.. så skal jeg hente deg
*smiler varmt*
- Greit?

Noira:
*skvetter når sønnene kommer løpende inn*
- Hei.!
*smiler varmt mot dem*
- Ja se hva pappa har..!
- Lillebror.. Louie.
*ser de piler bort mot Morten*
*blir liggende og se etter dem*
- Hei.
*snur så blikket til Alexander*
*smiler varmt*
- Går det fint?

Daniel:
- Takk.
*ser takknemlig på henne*
*setter seg rolig ned utenfor*

Emmeline:
*sukker lettet når mormoren kommer inn*
- Hun sier hun har vondt i magen
*ser bekymret på henne*

Alexander:
- Ja..
*smiler fort*
*rynker brynene litt og kommer mot henne*
*bøyer seg ned og kysser henne mykt på kinnet*
- Gratulerer..
*skotter over på barnet i armene til Morten*
*hører Nathan og Jason ooh-er og aah-er*
- Så søt han er. Lik deg jo.

Olgya:
*kommer rolig bort til Terina*
*nikker Karsten ut til Daniel*
*smiler beroligende*
- La oss ta en titt.
- Alt har gått helt strålende Terina.. helt strålende
*legger hendene til magen hennes*
*stryker dem rolig over*
*rynker brynene ørlite*
- Jeg tenker at.. Karsten..?
*smiler kjapt ut til ham*
- Send etter søstrene mine. Og send Daniel inn

Noira:
*vet ikke hvilken reaksjon hun hadde forventet… men ikke denne*
*føler hun får en iskald knyttneve i magen*
*svelger hardt*
*snur blikket over mot Louie*
- Ja..
*kremter*
- Endelig en lik meg..
*biter seg i underlippa*
- Var lillebror så søt hva?
*kjenner tårer pipler frem i øyenkroken+

Emmeline:
- Skjer det?
*sperrer øynene opp*
- Åh, Ina..
*ser Karsten skyndter seg ut*
*knuger hardt om søsterens hånd*
*hører rasling i teltduken like etter, og ser Daniel tar et par lange skritt rett bort til søsteren*

Daniel:
*stirrer i ett sekund på hvor stor magen hennes er blitt*
*bøyer seg ned når han er nærme nok*
*legger kinnet sitt hardt til hennes og graver hånden inn i håret hennes*
- Ina mi..

Alexander:
- Tenkte at.. de kunne få hilse først
- Gela passer tvillingene..
*setter seg rolig ned ved sengekanten hennes*
*vet helt ærlig ikke hvordan han skal reagere på denne situasjonen*
*ser sårt mot barnet i Mortens armer*
*vet ikke hvor mange ganger han har ønsket at det var hans*
*men biter det i seg*
- Beklager at jeg ikke var her..