Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*sukker tungt*
- Takk!
- Jeg vet hun har det tøft...
*snur blikket etter jentene*
- Og det er en stor distraksjon her nå..

Terina:
*klemmer hardere om søsteren*
*hulker svakt*.

Morten:
- Ja..
*nikker sakte*
*følger blikket hans*
- Det der er ikke enkelt.
- Hvordan er det for deg?

Karsten:
- De går meg litt på nervene.
*mumler*
- Hjelper ikke til å bare sviver rundt..
*sukker stille*
- Men det går.. Enn så lenge..

Morten:
- Forstår jeg jo.. Det er snilt av deg da.
*nikker sakte*
- Skal de bli lenge?

Karsten:
- Vet ikke... Håper ikke det..
*skjærer en grimase*
- Men de er nære to do søstrene... Så blir vel ikke kvitt dem med det samme..

Morten:
*hever et bryn mot ham*
- De er skummelt nære.
- Noira sa en gang at de knapt har gått et døgn uten hverandre
*smiler kort*
- Så håper du liker Terina om du skal holde ut med Em..

Karsten:
*flirer svakt*
- Ja ikke sant..
*sukker*
- Ja det får duge da hva?

Morten:
- Ja..
*hører magen rumler*
- Får smake på den lasagnen til dama di da
*flirer fort*

Karsten:
- Ja la oss få i oss noe mat
*kaster et blikk ut til jentene*
- Hei.. Går det bra?
*kommer ut til dem*

Emmeline:
*skotter opp på Karsten*
- Vi kommer snart.
*ser Daniel også dukker opp bak ham*
*kysser søsteren i tinningen*
- Vil du prate med Daniel..? Skal jeg gå eller bli?

Terina:
*rister stille på hodet*
*reiser seg sakte*
- Sorry..

Daniel:
*ser spørrende på Terina*
*kommer nærmere*
*kjenner bekymringen har overtatt for følelsen vinen etterlot*

Terina:
*ser alle ser like spørrende på henne*
- Jeg får flashbacks..
*ser over på Morten*
- Shit.. Jeg blir jo Noira nå..

Morten:
*ser at Daniel syns det er ukomfortabelt*
- Du har vært gjennom noe traumatisk
- Det har dere begge to
*ser alvorlig også på Daniel*
- Gi dere selv tid..

Terina:
*ser Daniel ikke klare å spøke det bort*
*får dårlig samvittighet for å prøve å gjøre det*
- Klart
*legger armen om Daniel*

Emmeline:
*får så vondt av dem*
- Skal vi ikke bare spise litt?
*smiler prøvende*

Karsten:
- La oss spise hva?
*legger armen om Emmeline*
- Nå er jeg sulten på mer enn mat
*smiler lurt*

Emmeline:
*kjenner på det samme*
*men tror hun mener noe annet enn ham*
*smiler svakt og tørker en dråpe kirsebærvin bort fra kinnet hans*
- Og gå glipp av lasagnen min?

Daniel:
*går inn på kjøkkenet*
*trekker en stol ut til Terina*
- Vann..?

Karsten:
- Nei... Den kan jeg ikke gå glipp av..
*kysser henne mykt*
*kjenner hun er anspent*

Terina:
*smiler fort*
- Heller mer vin..

Emmeline:
*legger en arm om midjen hans*
*klemmer seg til ham*
*hører det er lite prat fra kjøkkenet*
*holder ham igjen fra å gå inn*
- Elsker deg..

Daniel:
*heller opp til henne*
*setter seg ned etterpå*
*legger armen rolig over stolryggen hennes*
*ser Morten begynner å legge mat på tallerknene*

Karsten:
*stanser opp med henne*
- Elsker deg også
*smiler varmere*
- Morten sa han prøvde å prate med deg?

Terina:
*smiler spakt*
- Takk kjære.
*løfter blikket til Morten*
- Har dere møttes før sånn egentlig?

Emmeline:
*vrir litt på seg*
- Han prøvde å grave, ja.
*sukker litt og ser opp på Karsten*
- Jeg kjenner ham ikke godt nok til å legge ut om mine innerste ting.

Daniel:
*rister på hodet*
*smiler fort*
- Nei.. Det har vi vel ikke.
- Det er sant det.
- Men jeg ble veldig imponert i Paris, av fremlegget ditt.

Karsten:
- Kanskje nettopp derfor han er den rette.
*ser alvorlig på henne*
- Han hjalp meg.. Han kan hjelpe deg!

Terina:
- Den gangen på kontoret gjalt liksom ikke.
*ser over på Morten*
- Du hatet meg..
*fniser*
- Men nå tror jeg vi kommer greit overens hva?

Emmeline:
*smiler svakt og rister på hodet*
*stryker ham over kinnet*
- Jeg tror jeg heller vil gjøre det alene.
- Det har jeg gjort før.

Morten:
- Ja.. Det vil jeg si
*flirer fort*
*begynner å spise*
- Men jeg har ikke hatet deg.

Karsten:
*kjenner hjertet synker*
*biter kjeven sammen*
- Javel...

Terina:
- Mislikt meg mye?
*flirer*
- Det er lov å innrømme det. Jeg syns du var en ordentlig nisse