Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser forvirret på henne*
- Javel…
*legger armene i kors over brystet*
- Kanskje det.
*nikker sakte*

Noira:
- Kom bare på det... I farten..
*smiler stramt og håper han kjøper den*
*presser lippene sammen*
- Og ja.. Måtte få det ut av hodet.
*ser Nathan løper mot kjøkkenet og Jason kryper etter*
*smiler svakt*

Morten:
*ser etter dem*
*nikker*
*tviler på at det var helt tilfeldig at Alexander var der*
- Ja.. Best å diskutere det med dem først selvfølgelig.
*smiler kort*

Noira:
- Jaja..
*sukker stille*
*vet brått ikke hva hun skal si til ham*

Morten:
*ser lenge på henne*
- Hva tenker du om hjemmet vårt nå?

Noira:
- Jeg vet ikke.
- Jeg vil heller være i leiligheten en stund.
*legger armene om seg selv*
- De fant oss jo uten problemer!

Morten:
*nikker stille*
- Men det var det møtet i dag handlet om.
- De har funnet sikkerhetsbristen, og fikset det.
- Det kommer ikke til å skje igjen.
*ser alvorlig på henne*

Noira:
*biter seg usikkert i lippa*
- Åå..
*flakker med blikket*
*kjenner hun roer seg noe*
*men vet ikke hva Morten legger i det*

Morten:
- Ja.. Det er opp til deg
*smiler fort*
- Jeg vil jo ikke at du skal føle deg utrygg

Noira:
*sukker tungt*
- Nei.. Jeg vet det..
*rødmer svakt*
- Unnskyld..

Morten:
*smiler svakt*
*kommer nærmere*
- Venner igjen?

Noira:
" Og du sier ikke unnskyld?!"
*hever blikket mot ham*
*nikker stivt*

Morten:
*legger armen om henne*
*kysser henne fort i håret*
- Sorry.. Jeg har også en tendens til å bli stresset rundt Alexander.

Noira:
*lar ham klemme henne*
- Ja.. Merker det..
*mumler*

Morten:
*merker at hun ikke klemmer ham tilbake*
*begynner umiddelbart å lure på om noe har skjedd*
- Dere har en eller annen forbindelse.
- Den er vanskelig å ikke legge merke til.

Noira:
*sukker tyngre*
- Ja vi har det..
*klemmer ham forsiktig tilbake*
- Han har jo kjent med halve livet..og vært i Draconiz i samme mølja..

Morten:
*kjenner at hun ikke akkurat beroliger ham*
*lener hodet over hennes*
- Han er sikkert en fin fyr. Men for å være ærlig, Noira, så skulle jeg ønske at jeg slapp å forholde meg så mye til ham.
- Det er virkelig vanskelig for meg å se dere sammen.

Noira:
- Jeg vet det..
*lukker øynene*
*kjenner den dårlige samvittigheten brenner*
*presser lippene sammen*
- Jeg.. Tror ikke det funker Morten

Morten:
*tror hun sikter til Alexander*
*stryker henne over ryggen*
- Hva tenker du på?

Noira:
*blir tørr i halsen*
- At jeg er i forhold med noen nå..
- Jeg bare sårer deg.
*lukker øynene*

Morten:
*innser hva hun prater om*
*slutter umiddelbart å stryke henne over ryggen*
- Det var ikke det jeg mente, Noira.
*trekker henne fra seg så han kan se øynene hennes*

Noira:
- Jeg skal ikke være med Alex..
*sukker utslitt*
- Jeg skal bare.. Være med det elendige hodet mitt selv..

Morten:
- Hvorfor være alene når du ikke trenger det?
*ser forvirret på henne*
- Noira..

Noira:
- Hvorfor være sammen for å være sammen?
*ser like oppgitt tilbake*
- Vil du ikke heller at vi er sammen basert på at jeg virkelig, virkelig vil og tenker det ikke finnes noe tvil noe sted i hodet eller hjerte på at det er riktig?
*får tårer i øynene*
- Fortjener ikke du det?

Morten:
*rynker brynene*
*kjenner det klemmer om hjertet og at han blir kald*
*slipper taket om henne*
- La oss ikke ta noen forhastede slutninger, ok?
- Det har vært noen turbulente dager.. Klart hodet ditt er forvirret.