Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Ja.. Det har han.
*smiler stramt*
- Som han burde gjort for lenge siden, spør du meg. Kommer nå litt i seneste laget.
*mumler*
- Og Karsten..
*sukker*
- Han er vel grei nok.

Therana:
*smiler spakt*
- Gi de en sjans.

Abraxas:
*smiler stramt*
- Mmhm...
*løfter kaffekoppen sin igjen*
- Ingen er god nok for dem.

Therana:
- Men så vil du vel de skal være lykkelige?
*hever øyenbrynet*
*smiler svakt,lurt*

Abraxas:
- Klart jeg gjør.
- Men blir de lykkelig med de to?
*trekker på skuldrene*

Therana:
- Spørs om foreldrene våre var overlykkelige over oss.. Tenkt på det?
*smiler skjevt*
- Jeg skulle selvfølgelig ønske det var litt lettere enn... Daniel..
- Men se på Noira... Fant seg en fremadstormende forsker...
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
- Hva prøver du å si?
- Liker ikke Enya meg?
*ser liksom fornærmet på henne*

Therana:
*flirer mot ham*
- Jeg tror ikke din mor har vært super fan av meg hele livet hva?
*fniser*

Abraxas:
- Det har hun vel?
*ser med rynket panne på henne*
- Hun liker deg hun!

Therana:
- Ja nå ja.
*himler med øynene*
- Men etter alt med Lewis og Adrian?
- Tror ikke hun var meeega glad da når vi fant sammen igjen
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
*sukker*
- Therana..
*vil himle med øynene*
- Greit. Jeg skjønner hvor du vil

Therana:
- Hah.. jeg vant.
*flirer over glasset til ham*
- Men kjære.. hva skal du svare døtrene dine?
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
- Får vel svare ja da.
*sukker og reiser seg for å finne pergament og fjær*
- Men du skal være med!

Therana:
*smiler lurt*
- Selvfølgelig..
*hever øyenbrynet*
- Noen må jo holde deg i tøylene!

Abraxas:
- Virkelig.
*strekker armene etter henne*
*drar henne til seg*
- Det gjør du alltid

Therana:
- Så bra
*klemmer seg inntil ham*
*løfter blikket og smiler*

Abraxas:
*legger begge armene om henne*
- Men om jeg får én kommentar om at Karsten ligner på meg..!
*setter blikket i henne*

Therana:
- Det var Terina som begynte..!
*smiler uskyldig*
- Ikke jeg..
*flirer*
*stryker ham over kinnene*
- Du burde ta det som et kompliment!

Abraxas:
- Burde jeg..?
*smiler strammere og rister på hodet*
- Jeg var der ikke for halve oppveksten deres
- Det har åpenbart etterlatt arr når jeg ser måten de oppfører seg på
- Jeg vil ikke at de skal finne noen som meg

Therana:
*ser sårt på ham*
- Du..
*rister lett i ham*
- Xassebass...
- Vi gjorde det vi måtte.

Abraxas:
- Jeg vet det
*smiler trist*
*klemmer om henne*
- Men de fortjente bedre. Det gjør de enda..

Therana:
*stryker ham igjennom håret*
*sukker stille*
- Xassen min..
*kysser ham mykt*
- Ingen fortjener deg.

Abraxas:
- Jeg sier det ikke for sympati
*nyter hånden hennes i håret*
- Jeg har bare så vondt av dem
- De har hatt det så vondt

Therana:
*smiler sårt*
- Du holdt dem unna Draconiz.
- Det er det viktigste.
*kysser ham mykt igjen*

Abraxas:
*kysser henne forsiktig tilbake*
- Ja..
*mumler*
*lener pannen mot skulderen hennes*
- Men de kunne vært med meg