Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja..
*nikker sakte*
- Stakkars..
*skotter mot kjøkkenet*
*ser Terina er i prat der inne enda*

Daniel:
*kommer ned igjen til kjøkkenet*
*smiler svakt av vinflaskene på bordet*
*nikker mot Karsten*
- Hvordan går det?

Noira:
- Jeg går opp med Nathan.
- Si natta til far da.
*smiler varmt når han gjør det*
- Pappa og Jason er oppe.. Ja kom..
*får sønnen med seg opp til rommet*
*legger fingrene på lippa når hun ser ryggen til Morten*
- Jason sover..

Karsten:
*smiler strammere når Daniel kommer*
- Det går..
- Men... Hvordan i satan fant de oss der?
- Søstera di dro til Theodin først

Morten:
*snur seg når Noira og Nathan kommer*
*kjenner savnet etter sønnen gjør vondt*
*holder ut armen etter ham*
- Han sovnet akkurat..
- Var visst stuptrøtt

Daniel:
- Jeg vet ikke
- Noen i departementet som vet hvor vi var og sladret?
*trekker rolig på skuldrene*
- Vi skulle nok dratt for lenge siden.

Noira:
*ser Nathan gjør et byks mot ham*
*smiler varmere*
- Så bra

Terina:
- Ikke Theodin iallefall
*ser skrått på Karstdn*
*lener seg inntil Daniel*
- Uflaks.

Karsten:
*nikker kort*
- Hvor er Em?
*ser seg kjapt om*
- Hun vil vel også ha vin

Morten:
*kysser Nathan på hodet*
- Hei vennen..
- Har du hatt det fint med mamma?
*stryker ham over hodet*

Daniel:
*trekker på skuldrene*
- Har ikke sett henne
*legger armen om Terina og klemmer henne til seg*

Noira:
- Se det du, pappa får løfte deg..
*smiler skjevt*
*sniker seg bort og ser ned på Jason*
*smiler sårt*
- De er så store blitt..

Terina:
*ser Karsten går mot kjelleren*
*hever øyenbrynet oppgitt*
*klemmer seg bedre inntil Daniel*
- Går det bra?

Morten:
- Ja..
*smiler fort*
- Jeg får stelle ham fort
*hipser på Nathan*
*tar ham med til badet mens Noira er inne med Jason*

Daniel:
- Ja.. Isabell la seg nedpå litt
*kysser pannen hennes*
*klemmer henne*
- Og med deg..?

Emmeline:
*har funnet en flaske vin for seg selv*
*hører skritt komme ned trappen*
*siger ned langs veggen mellom noen esker*

Noira:
*ser kjapt etter dem*
*stryker hånda over ryggen på Jason*
*legger hånda så om magen*
*puster tyngre når hun kjenner magen strammer seg*

Terina:
- Mm..
- Godt hun finner seg til rette..
*mumler*
- Det går greit..

Karsten:
*ser kjapt over kjelleren*
- Faens labyrint..
*rynker pannen*
- Em??

Morten:
*kommer tilbake med en trett Nathan*
*legger ham forsiktig ned i sengen*
- Sånn..
*smiler fort mot Noira*
*rynker brynene litt*
- Alt bra?

Daniel:
- Finner seg til rette er vel ikke helt rett ord men..
*sukker*
*siger ned på en kjøkkenstol*
*trekker henne ned på fanget sitt*
- Overveldende?

Emmeline:
*sukker litt*
*tar en slurk til før hun svarer*
- Her

Noira:
*puster tungt ut*
- Kynnere..
*smiler fort*
- De dukket like kjapt opp som magen.

Terina:
- Nei.. Snakka til meg som om jeg var ei vaskedame..
*fnyser*
*stryker ham under haka*
- Vet hvor intenst det blir her..

Karsten:
- Satan i helvette..
- Der ja..
*kommer mot henne*
- Og du sitter her?

Morten:
*rynker brynene mer*
- Er ikke det litt tidlig?
- Du burde kanskje legge deg nedpå litt.
- Jeg kan se om jeg har noe som hjelper

Daniel:
- Mhm.
*smiler litt*
- Ikke ta deg nær av det.
- Hun er bare stressa..
*kysser nesen hennes*

Emmeline:
- Mmhm.
*trekker knærne opp til seg*
*studerer ham*
- Gjemmer meg.

Noira:
- Mamma sa det ble verre for hver unge.. Og spesielt med tvillingene..
*smiler tappert*
- Jeg gikk sikkert litt kjapt opp trappa.
*stønner*

Terina:
- Pff..
- Tror ikke hun liker meg
*kysser ham*

Karsten:
- Javel?
*hever øyenbrynet*
- Nitrist å sitte her da
*rekker henne hånda*
- Unnskyld

Morten:
- Likevel..
- Legg deg nedpå litt.
*ser bekymret på henne*
- Du ser blek ut også.

Daniel:
- Det er ikke så mange hun liker.
*smiler svakt*
- Dessuten, er det så viktig?
*kysser henne mykt igjen*

Emmeline:
*setter flasken fra seg*
*legger begge hendene om hånden hans og trekker ham ned mot seg*
- For hva?

Noira:
- Og feit ut...
*puster tungt ut*
- Greit..
*går rolig bort til en lenestol og legger seg helt bak i ryggen*

Terina:
- Nei men får jeg svare henne?
*smiler lurt*

Karsten:
*ser forvirret på henne et sekund før han setter seg*
- Nei.. Jeg fikk beskjed jeg var kvass..

Morten:
*smiler oppgitt*
- I en seng, tenkte jeg på.
*rister på hodet*
*kommer bort og rekker henne hånden*
- Jeg ser etter gutta. Du går og legger deg.

Daniel:
- Gjør som du vil.
*smiler lurt tilbake*
- Du vet jeg liker når du er frekk.

Emmeline:
- Ja.. Litt kanskje.
*lener hodet bak mot veggen og legger flasken mot leppene igjen*
*rekker den mot ham etterpå*
- Det går fint.

Noira:
- Vi må snakke..
*ser alvorlig på ham*
*tar hånda hans*

Terina:
- Men om hun begynner å grine liksom?
*biter seg ertende i lippa *

Karsten:
*tar imot og drikker*
- Ja... Så..

Morten:
*hjelper henne opp*
- Hvile først.
*smiler fort*
*skotter mot magen hennes*
- Du ser trett ut.

Daniel:
*humrer*
- Da vet jeg at du bare er deg selv.
*legger tommelen til leppen hennes*
- Ikke gjør det.

Emmeline:
- Så..
*legger armene rundt knærne sine*
*svelger tørt*
- Unnskyld fra meg også.

Noira:
- Det var da fælt så du skulle dømme utsceenet mitt i dag
*smiler svakt og lurt*
- Greit..
- Men vi snakkes senere. Du går vel ingen steder?
- He.. He.. He..

Terina:
- Hva da?
*smiler lurt*
- Dette?
*tar fingeren hans i munnen*

Karsten:
*ser rolig ned på henne*
- For at du gjemmer deg?
*smiler skjevt*

Morten:
*smiler oppgitt*
- Nei. Jeg gjør ikke det.
- Har dere funnet dere et rom? La meg i det minste følge deg.

Daniel:
*ser advarende på henne*
*skotter raskt mot døren, men ser at ingen er i nærheten*
- Ikke begynn på noe du ikke kan fullføre.

Emmeline:
- Nei
*smiler fort*
*ser ned på hendene sine*
- For at familien min ødelegger livet ditt.

Noira:
*mister noe av smilet når han sier dere*
- Nei.. Jeg..
*kremter*
- Har ikke det.

Terina:
*humrer*
*stryker hendene over brystkassen hans*
*slipper ham med lippene*
- Fullføre her eller på rommet?

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Det er ikke din feil.!
- Dessuten er det Draconiz som brant gården..

Morten:
- Neivel..
- Får finne et da, før de beste blir tatt
*smiler fort*
- Vil du jeg skal se om jeg skal finne noe til deg?
- Jeg har nok en eliksir et sted.

Daniel:
*strammer grepet om henne*
*klarer ikke å stoppe gliset*
- Så du er klar igjen?

Emmeline:
*smiler litt av at han sier det*
*kjenner en lettelse over at han ikke klandrer henne*
*men kremter litt*
- Jeg er en Draconiz
- Og det dritet her.. Den usikkerheten og overhengende trusselen kommer til å forfølge familien min for alltid

Noira:
- Ja men ikke stress..
- Jeg skal legge meg nedpå og ta det rolig
*smiler kjapt*
- Og jeg er den gravide, jeg har dips på det beste rommet.

Terina:
*nikker sakte*
*smiler lurt*
- Ja det har gått tiden nå..
*men kjenner tankene sviver mot aborten*

Karsten:
*sukker stille*
- Jeg begynner å innse det nå..
*legger armen om henne*

Morten:
- Du kan mene det, men tror ikke alle støtter deg i det
*flirer fort*
- Du skal nok se at Terina og Daniel har knabbet det største.
*smiler fort*
- Gå og legg deg du... Jeg blir til de har sovnet helt
*nikker mot guttene*

Daniel:
*stryker fingrene over ryggen hennes*
- Hvordan føler du deg da?
*klemmer henne tettere til seg*

Emmeline:
- Det er litt sent å begynne å innse det tror jeg
*smiler svakt*
*kikker opp på ham*
- Nå er du stuck med meg
*svelger av alvoret i ansiktet hans*

Noira:
- Jeg ordner det, spyr bare i senga deres..
- Jeg går, det tar bare litt tid..!
*flirer*
- Sees.
*går rolig ut mot gangen*
*mister smilet fullstendig når hun står alene*
*kjenner kynnerne blir verre*
*går inn på det nærmest tomme rommet hun finner*

Terina:
*kjenner hun blir kåt av måten han holder henne på*
- Litt redd... Men du er forsiktig du.
*kysser ham ertende*

Karsten:
- Ja.. Er visst det.
*smiler matt*
*begynner å flire smått*
- Så...

Daniel:
*humrer*
- Alltid.
*kysser henne mykt*
*vil mer enn gjerne ta henne der og da*
*bryr seg ikke om noen kommer inn*
- Kom..
*reiser seg og løfter henne opp med seg*

Emmeline:
*klemmer hardere om hendene sine*
"Er visst det"
*svelger hardt*
*smiler fort*
- Så...
*strekker seg etter flasken igjen*
- Jeg trenger mer vin tror jeg.