Harry Potter - New and Improved

Noira:
*våkner tidlig neste morgen*
*hører lyd fra naborommet så står opp og går inn til guttene*
- Dere to..
*gjesper*
- Klokka er ikke mer enn fem.

Morten:
*er allerede oppe med Jason på armen*
*smiler fort mot Noira*
- Bare gå og legg deg igjen
- Jeg har dem..
*kveler et gjesp*

Noira:
*ser Nathan kommer fnisende mot henne*
*setter seg ned på lenestolen og løfter ham opp til seg*
- De to i magen gir ikke fred heller..
*klemmer sønnen inntil seg*
- Kjenner du dem også?
*smiler varmere*
- Mhm.. Inni der ja.

Morten:
*smiler kort*
*stryker Jason over ryggen*
- Hvordan går det med deg? Og dem.

Noira:
- Fint
*smiler kjapt mot ham*
- Det ga seg når jeg la meg.. Som du sa..
*klemmer om Nathan*
- Men det er noe du bør vite..
*smiler spakt mot sønnen*
- Det er nok en liten gutt og ei jente

Morten:
*hever brynene lett*
- Jasså.
*ser mot magen hennes*
*antar hun ikke vet hvem som er hvem siden hun ikke sier mer*
- Har Alexander sett det?

Noira:
- Lila har
*hever blikket mot ham*
*smiler spakt*
- Hun kan se fremtiden.. Visstnok..
*stryker seg over magen*
- Og jeg tror henne.

Morten:
*hever brynene litt*
*nikker sakte*
- Jøss..
- Det visste jeg ikke.
*smiler spakt*
- Sa hun noe mer? Om hvem som er hvem sin for eksempel?

Noira:
- Nei.
*smiler stramt*
- Men de ville komme tidlig. Og jeg..
*ser ned på Nathan*
*sier ikke mer

Morten:
- Og du..?
*rynker brynene*
*stopper i bevegelsen*

Noira:
- Ungene kommer tidlig.
*løfter blikket og smiler kjapt*
- Så vi må være klare når det skjer.

Morten:
*nikker sakte*
*ser undrende på henne*
- Så klart.
- Vi skal passe på dem og deg.
*smiler svakt*
- Ikke bekymre deg for det.

Noira:
*holder blikket og smiler spakt*
- Pass godt på dem.
*stryker Nathan over hodet*
*smiler varmere*

Morten:
*aner at noe mer er blitt spådd*
*men vil ikke pushe henne*
- Vi skal ta vare på dem sammen.
*legger Jason rolig ned igjen i senga*

Noira:
*ser Nathan også roer seg i armene hennes og sovner*
- Hun kunne ikke si sikkert... Om meg.
*løfter blikket*
- Men jeg kom til å bli skikkelig syk... Men det har jeg jo vært de andre gangene med..

Morten:
- Ja. Det er vi jo innstilt på.
- Men både Daniel og Alexander er her for å hjelpe så..
*ser rolig på henne*
- Og nå har Angela også sluttet på eliksiren. Så enda en..

Noira:
- Har hun?
*ser spørrende på ham*
- Å.. Ja det ordner seg helt sikkert..
*mister smilet*
- Jeg ble bare så redd når Lila kom med spådommen.

Morten:
*kommer på at hun kanskje ikke fikk med seg gårsdagens hendelse*
- Ja.. Det forstår jeg.
- Men hun er bare et barn enda
- Da er det vel større sjanse for at de er ukorrekt?
*ser spørrende på henne*

Morten:
*kommer på at hun kanskje ikke fikk med seg gårsdagens hendelse*
- Ja.. Det forstår jeg.
- Men hun er bare et barn enda
- Da er det vel større sjanse for at de er ukorrekt?
*ser spørrende på henne*

Noira:
- Mesterne i Draconiz brukte henne.
*presser lippene sammen*
- Og det kjennes ut som det stemmer.. I hodet mitt liksom

Morten:
*nikker sakte*
- Vi får bare vente og se.
- Og du må ta det rolig
- Hvile når du får beskjed om det, for eksempel
*smiler svakt*

Noira:
*ser lett oppgitt på ham*
*smiler lurt*
- Nei.
*blunker til ham*

Morten:
*flirer fort*
- Neivel..
*kremter litt*
- Uansett, du får vel høre det uansett
- Det skjedde et eller annet mellom Theodin og Isabell sent i går kveld
- Angela holdt på å sette fyr på hele huset så..
- Forvent litt rar stemning i dag

Noira:
*rynker pannen og stivner til*
- Noe rart?
- Hvem skulle Angela ta? Theodin?
*ser spørrende på Morten*

Morten:
*rister på hodet*
- Nei.. 
*smiler kort*
- Isabell.