Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Nathan jabber noe jævlig...
*flirer svakt*
- Han babla og babla, forsto ingenting.
*smiler skjevt*
- Jason sjarmerte Lila og Astro der nede.
- Angela og Alexander er der nede

Morten:
*smiler svakt av det han sier*
- Fint..
*ser overrasket på Alexander som kommer opp trappen*
- Snakker om sola..
*mumler*

Alexander:
*svelger når han ser dem*
- Er Lewis enda der inne?

Karsten:
*ser spørrende mot Morten*
*retter seg bedre opp i ryggen*
*hever øyenbrynet lett*

Morten:
- Jepp.
*ser Alexander også lener seg til veggen på motsatt side*
*vet ikke hvorfor han innbiller seg at Noira vil se han*
*lener hodet tilbake og ser opp mot veggen*

Lewis:
*kommer omsider ut av soverommet*
*ser opp og ned gangen*
*hever øyenbrynet kort*
- Javel.
- Det ser ikke bra ut.
*ser kort på Morten og Alexander*

Alexander:
*retter seg umiddelbart opp*
*svelger*
- Hva skal vi gjøre?

Lewis:
*biter kjeven så hardt sammen at det synger i hodet hans*
- De må ut.
- Ungene må ut..

Morten:
*blir blek, men nikker*
*ser Alexander gjør seg vei inn til Noira*
- Jeg henter Sencario og Isabell..
*går overraskende rolig for å hente dem*

Noira:
*ligger å stirrer i taket*
*stryker hendene rolig over magen*
*lukker øynene og prøver å kjenne etter liv, men hører kun sitt eget livredde hjerte*
*puster raspet ut*

Alexander:
- Hei, Noi..
*setter seg stille ned ved sengen hennes*
*ser på hendene hennes som stryker over magen*
*lengter etter å ta en av dem, men holder igjen*
- Morten henter Sencario og Isabell nå. Daniel og, vil jeg anta. Og Angela. 
- Så er vi hele laget.
*smiler forsiktig*

Noira:
*snur blikket mot ham*
*kan se han er like redd som hun føler seg*
*nikker stivt før hun gisper etter luft*
*klemmer hendene hardt inn i madrassen*
*puster anspent og prøver å ikke miste kontrollen*
*kjenner tårene siler ned langs tinningen*

Alexander:
- Hei..
*reiser seg raskt*
*vil legge hendene på henne, men tar seg i det*
*kommer likevel så nærme han kan*
- Vi skal hjelpe deg, og alt kommer til å gå bra
- Bare pust, Noira..
*hører døren går opp*
*ser Isabell er rød rundt øynene, men har brettet ermene opp*
- Hun får ikke puste..!
*er lettet når hun overtar*

Lewis:
*er kjapt inne og stiller seg ved hodet hennes*
- Så skatt, nå har du dem snart i armene dine.
- Ikke lenge igjen nå..
*stryker henne rolig over pannen*
*holder blikket på Isabell*

Isabell:
- Ok..
- Jeg skal forsøke å holde henne rolig og setter henne i gang
- Hvis det ikke går, så.. må vi åpne henne
*hvisker det siste*
*ser Angela ved døråpningen*
*senker blikket fort*
- Okei..
*svelger*
- Da starter vi.
*lukker øynene for å konsentrere seg*
*legger hendene mot magen hennes*

Noira:
*begynner umiddelbart å puste tyngre*
*kjenner hele magen blir som sten og smertene bygger seg opp som glødende bølger i ryggen og lysken*
*men priser dem velkommen og puster med dem*
" Smerten får dem ut... Hold ut".
*føler seg kvalt av å ligge på rygg*
*gjør tegn til å ville reise seg*
*åpner øynene og ser bedende på Isabell*

Isabell:
*møter blikket hennes*
- Javel..
*ser Morten og Lewis hjelper henne opp*
*nikker mot sengegavlen*
- Støtt deg til den
*får flashbacks til sin egen fødsel*
*lukker øynene for å presse de tankene bort*
*puster tungt ut*
- Da fortsetter vi

Noira:
*har lyst til å drepe Isabell for hva hun gjorde mot Theodin, men bestemmer seg for å vente*
*holder seg i sengegavlen og synker ned på huk*
*kjenner Mortens hånd stryke henne kontinuerlig over ryggen*
*kjenner smertene bygger seg opp til det uutholdelige*

Isabell:
*merker at noe løsner*
*og at hånden flyttes nedover*
- Den kommer..
*åpner øynene*
*nikker Alexander mot seg, og ser han gjør seg klar til å ta imot*
*lukker øynene for å hjelpe barnet den siste veien ut*

Noira:
*skriker lydløst når første barnet kommer igjennom*
*vet i øyeblikket at det er Alexanders*
*puster tungt og raspett*
*løfter hodet og lytter intenst etter skriket*
*kjenner neste rie sprenger henne opp og neste mann nærmest glir ut av henne*

Isabell:
*tar imot den siste selv*
- Du klarte det..
*vet ikke om hun snakker mest til seg selv eller Noira*
- Herregud..
*hører det lille barnet skriker intenst i armene hennes*

Angela:
*skyndter seg bort for å overta det*
*dytter Isabell ut av veien*
*brer et lite håndkle om barnet*
- Åh, Noira..

Noira:
*vet ikke hvordan men havner oppi sengen igjen og har brått to små bylter tett på brystet*
*begynner å telle øyne, tær og fingre*
" De er hele.. De er friske.."
*lar tårene sile ned ansiktet*
*legger utmattet hodet bak i putene*

Alexander:
*ser knapt noe for alle tårene*
*prøver å holde blikket på Noira og jenta si*
*tørker øynene desperat*

Angela:
*legger armen om Alexanders midje*
*løfter seg opp på tærne og kysser kinnet hans*
- Ei jente..
*smiler bredt*
- Gratulerer
*hvisker*

Morten:
*siger ned på sengekanten*
*ser målløst på Noira*
- Du er en superhelt.

Noira:
*åpner øynene*
*smiler skjevt til Morten*
*kjenner hjertet pumper stolt i brystet*
*ser ned på de to små*
*rynker pannen bekymret*
*forsøker å legge dem tettere inntil hverandre, men kjenner seg tappet for krefter*
*føler hun mister følelsene i armene, hører en lyd som skjærer i henne og svimer av*

Angela:
*hører det blir oppstyr borte med sengen*
*ser barna blir løftet av Noira*
- Hva er det?
*haler Isabell tilbake igjen fra gangen*
- Hva har du gjort?!
- Redd henne!!

Lewis:
*ser både gamle Sencario og Morten reagerer kjapt*
*løfter det ene barnet opp og rekker Alexander det neste*
*kan se madrassen blir blodig*
- Hun blør i hel.. Herregud.. Værsåsnill!
*ser desperat på Sencario*