Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*ser fort på ham*
*legger armene sakte om seg selv*
- Ja, jeg vet ikke helt jeg, Karsten..
- Det har vært en skikkelig ræva dag.

Morten:
*ser alvorlig på henne*
*rynker brynene lett*
- Om..?
*kommer nærmere*
- Går det bra med deg?

Karsten:
*nikker sakte*
- Ja.. det har det..
*drar hånda igjennom håret*
*sukker tungt*
- Unnskyld!

Noira:
- Ja jeg får bare roe meg litt..
*puster tungt*
- Han må få se ungene… du kan ikke rive Noor ut av armene hans..
*ser sårt på ham*

Emmeline:
*ser sårt på ham*
*svelger hardt*
- Det er litt sent..

Morten:
- Men for himmelens skyld..
*vil himle med øynene*
- Det har jeg heller aldri gjort!

Karsten:
- Er det..?
*biter kjeven sammen*
- Så.. du skal forsette å være sur på meg?
*hever øyenbrynet*
- Hvor lenge har du tenkt å holde på slik?

Noira:
- Han oppfatter det slik!
- Du kan jo være.. brå.. bestemt..
*sukker stille*
- Jeg liker det med deg. Men andre kan misforstå. Alex gjør det helt åpenbart..

Emmeline:
*kjenner hun ikke gleder seg til å si dette*
*føler knuten i magen blir større og større*
- Det bare har fått meg til å tenke..
- Kanskje vi ikke passer så godt sammen likevel.

Morten:
*sukker oppgitt*
- Herregud..
*rister på hodet*
- Ja. Javel. Han er en sart sjel.
*himler med øynene*
- Men for fanden, at jeg ikke er hans største fan for tiden må han vel forstå!

Karsten:
*kjenner det svartner for ham et lite sekund*
*tar et truende skritt mot henne*
*smiler stramt*
- Ånei?
- Neivel. Det er greit
*fnyser lett*
- Faen til motbydelig fitte du er.
*snur seg og tramper ut i hagen*

Noira:
- Neida han forstår det..
*sukker tungt*
*drar hendene nervøst over lårene*
*begynner å flire smått*
- Jeg klemte Karsten.. trodde det var deg..
*kjenner pusten roer seg*
- Ser jo ingenting når jeg gråter

Emmeline:
*føles ut som hun ikke får puste når han kommer nærmere*
*lukker øynene og venter på noe som ikke skjer*
*får likevel ordene hans som et hardt slag i magen*
*gisper etter pust når hun hører han går ut*
- Herregud..
*snur seg rundt med en hånd over munnen*
*ser rett inn i øynene til faren*
*kjenner hun begynner å gråte med en gang*

Morten:
- Åh?
*smiler svakt*
- Hva sa han til det da?
*humrer litt*
*tar et skritt nærmere henne*

Therana:
*kommer fortumlet opp fra soverommene*
*puster lettet ut med tanke på at det gikk så godt*
*ser Emmeline i armene til Abraxas*
*rynker pannen lett*
*ser spørrende på ham*

Noira:
- Han så ut som jeg var en lort.
- Men han la nå en arm om meg og spurte om jeg hadde det bra..
*smiler lattermildt*
- Må få meg briller..

Abraxas:
*kjenner at Emmeline skjelver*
- Er det derfor du ikke ville prate med meg isted?
*kjenner hun nikker*
- Jeg så det var noe galt, nemlig..
*er mørk i blikket når Therana møter blikket hans*
- Ingen får snakke til deg på den måten.
*nikker mot hagen så Therana kan se hvem de prater om*

Morten:
*flirer litt til henne*
*smiler litt varmere*
- Du ser ut som du har det bedre allerede.

Therana:
*ser kjapt ut og ser Karsten*
- Hva sa han?
*blir mørkere i blikket*
- Hva sa han?
*kjenner hun gledelig kan krangle med enda en danske*

Noira:
- Jeg har det..
*smiler skjevt*
- Faen så sint jeg ble.. jeg dirra men med mamma der gikk det greit..
*ser sårt på ham*
- Du derimot ser sliten ut..
- Har du fått hvile noe?

Abraxas:
*er nesten som han ikke vil si det*
*men vil gjerne også se Therana hamle opp med Karsten*
*hører Emmeline forsøker å protestere*
- Han kalte henne en motbydelig fitte.

Emmeline:
- Gi dere.
- Det er ikke vits.
*tørker kinnene sine med skjelvne hender*

Morten:
*ser oppgitt på henne*
- Bry deg ikke om det.
*smiler litt*
- Jeg skal straks legge meg
- Måtte bare hjelpe Jason..

Therana:
- Såpass ja.
*smiler kaldt og kort*
- Vel nå skal han få møte en, en skikkelig hissig en.
*går kjapt ut i hagen til Karsten*

Noira:
*smiler fort*
- Supermann.
*smiler skjevt mot ham*
*ser rolig over på Jason*

Abraxas:
*ser ned på datteren med rynkede bryn*
- Han har sagt slike ting før?
*ser hun rister på hodet*
*tror på henne når han ser blikket hennes*
- Skulle ikke tro han var såpass mye eldre enn deg, Em..
*mumler og legger armen om henne*
- Drittungeoppførsel.
- Jeg får se til at stemoren din ikke ødelegger ham helt.
*kysser pannen hennes før han går ut i hagen*

Morten:
- Nåja.
*trekker på det*
- Ikke helt.
- Men jeg setter pris på komplimentet
*smiler skjevt*

Therana:
*får det ikke helt slik som hun tror*
*ser lettere fortvilt på Abraxas når han kommer ut*
*stryker Karsten prøvende over ryggen der han sitter å stri gråter*

Noira:
*smiler fort*
- Hvis ungene sover så er det vel lurt å benytte sjansen selv..
*kjenner seg utmattet etter dagen*

Abraxas:
*rynker brynene av det han ser*
*kommer nærmere*
*holder inne et sukk*
- Det ordner seg, Karsten.

Morten:
- Ja. Du har nok rett.
*smiler svakt*
- Jeg legger meg her inne hos gutta.
- Rop på meg om tvillingene blir for mye, sant?

Therana:
*begynner å flire og må skjule det bak hånda*
*slipper han fort og nikker til Abraxas*
- Ordner seg..
*går kjapt inn i stua før hun virkelig får det med fnising*
*rister oppgitt på hodet*
- Uffda Em..
*legger armene om henne*
- Går det bra?

Noira:
*kjenner et snev av skuffelse*
*smiler kjapt*
- Klart.
- Natta da..

-------

https://hprollespill.catsboard.com/viewtopic.php?t=165