Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Åh, nå får du meg iallfall til å gråte..!
*hører stemmen blir tjukk igjen*
*legger armene om henne og klemmer henne hardt*
- Er du glad?
*hvisker*

Terina:
- Ja og livredd..
*klemmer like hardt tilbake*
- Men det går bra denne gangen.. det må det..!

Emmeline:
- Klart det gjør.
*stryker henne over ryggen*
*hvisker enda*
- Er Daniel glad?

Terina:
- Veldig..!
*smiler varmt og trekker seg fra*
*får tårer i øynene*
- Å kryss fingre og tær..
*hvisker*

Emmeline:
*holder frem hånden med to kryssede fingre*
*smiler varmt*
- Alltid.
- Og, eh, apropos nyheter.. Morten og Noira er visst forlovet.

Terina:
*ser forvirret på henne*
- Nei?
*rynker pannen*
- Vet Alex det..?
*biter det i lippa og legger armene i kors*

Emmeline:
- Nei, Karsten..
*svelger hardt etter å ha sagt navnet hans*
*kremter*
- Han sa det akkurat.. Før det der med "shit happens" og "rive plasteret av"..
*ser irritert bort*
- Men ja. Fy, stakkar Alex. Vet ikke hvordan jeg skal si noe sånt til han jeg..

Terina:
- Bedre vi sier det enn at hun gjør det?
*skjærer en grimase*

Emmeline:
- Ja..
*nikker stille*
- Joda. Klart det.
*biter seg i leppa*
*kjenner det brenner i henne etter å fortelle om Theodin og kysset også*
*kremter litt*
- Jeg får vel det da

Terina:
- Jeg blir med da!!
*ser oppgitt på henne*
*smiler skjevt*
*sukker tungt*
- Men la oss håpe hun står for det nå… for han knuser nå..

Emmeline:
- Jeg vet ikke jeg..
*trekker på det*
- Tror du han enda har håp etter alt som har skjedd de siste dagene?
- Altså.. Det har blitt stygt.
- Pappa og Therana måtte komme for å ordne opp..!

Terina:
*sukker tungt*
- Nei jeg vet ikke..
- Jeg kan ikke tenke meg hvordan han har det..
*ser sårt på henne*
- Men vi må hjelpe ham..

Emmeline:
- Klart det.
*smiler fort*
*tørker bort de siste sporene etter tårene*
- Vi gjør jo det

Terina:
- Ja..
- Jeg får lage mer plass mellom meg og Daniel i senga
*flirer svakt*
*trekker henne med seg*
- De uheldige søsknene mine

Emmeline:
- Ja..
*sukker dypt*
- Det må være noe grunnleggende galt med oss tror jeg..
*smiler trist*

Terina:
- Neida.. vi er bare ulykkesfugler..
*smiler spakt*
*går ned og ser Lila og Alexander med Noor*
*smiler fort*

Alexander:
- Der er du jo, hvor ble du av..
*ser Emmeline har grått*
*rynker brynene*
*ser fort over på Terina*
- Går det bra?

Terina:
*smiler skjevt*
- Det er slutt med Karsten..
*stryker søsteren over ryggen*

Alexander:
- Åja.
*ser trist på Emmeline*
*men syns nå egentlig ikke at det er så leit*
- Går det bra med deg?

Emmeline:
- Nei men..
*rister kjapt på hodet*
*kjenner tårene kommer igjen*
*kommer fort bort og setter seg ned ved dem*
*smiler svakt ned til Noor*
- Så søt hun er..

Terina:
*drar morgenkåpen bedre rundt seg*
*smiler kjapt*
- Hun er helt nydelig altså..
*kommer nærmere*
*stiller seg ved siden av Alex og ser ned på Noor*
*ser Lila smiler kjapt mot dem og piler til Astro*
- Søte jenter du har Alex

Alexander:
- Ja, jeg vet det.
*ser etter Lila med et lite smil*
*ser hun og Astro går inn på kjøkkenet med Angela og Theodin*
*rynker brynene og ser over på Terina*
*ser bare forskende på henne et par sekunder*
- Du er.. Er du?

Terina:
*ser kjapt på ham*
- Hysj på deg..
*fniser*
- Hvordan lukta du det?
*dytter i ham med hånda*

Alexander:
*smiler svakt*
*trekker på skulderen*
- Jeg er visst bedre på å oppdage andres, enn min egen..
*ser ned på Noor*
- Er det hemmelig?
*ser på henne igjen med et smil*
- Jeg skal ikke si noe.
*ser fort over på Emmeline, men ser at hun vet allerede*

Terina:
- Ja det er det, men jeg tviler på at det blir en hemmelighet lenge
*fniser*
- Vi er jo bundet sammen her i hula vår
*smiler litt trist*
- Alex.. vi må si noe..
- Noira og Morten.. de har forlovet seg

Emmeline:
*ser trist på ham*
*kan se at han blir hvit i ansiktet*
*legger hånden til armen hans*
- Karsten sa det akkurat til meg så..
*sukker*
- Uff.. Det er lov å være lei seg, asså
*kjenner musklene i armen hans strammer seg*
- Skal jeg ta Noor litt?

Alexander:
*svelger og prøver å slappe av i kroppen*
*rister fort på hodet*
- Neida det..
*ser fort mot kjøkkenet*
- Det går fint.