Harry Potter - New and Improved

Therana:
*banker forsiktig på døra*
*smiler fort inn til dem*
- Hei..
*kommer inn på rommet*
- Unnskyld for det i stad.. vi bare diskuterte litt høyt..
*kremter*
- Går det bra med dere?

Angela:
*trekker på skuldrene bare*
*holder blikket på tanten*
*kan tydelig se at hun har grått*
-Går det bra med deg?

Therana:
- Jada
*smiler fort*
*later som ingenting*
*hører det brått banker på døra*
*ser den åpner seg og flere kvinner i tjenestedrakter kommer inn med middag*
*smiler stramt mot dem*
*nikker kort når de går*
*ser ungene kommer ut for å se*
*kjenner de velkjente luktene*
*kjenner hun ikke klarer å hente frem gode minner fra middagene ved storhallen*
*takknemlig for at de får spise alene*

Sina:
*spiser sammen i tung stillhet*
*vet ikke hva hun kan si eller gjøre for å løfte noens humør*
*legger omsider fra seg gaffelen*
-Vi må iallefall gjøre noe med disse klærne, Ana
-Vi kan ikke gå rundt sånn som dette
*smiler spakt*

Therana:
*smiler fort mot Sina*
- Vel.. Da får vi ha et lite moteshow jenter og se hva vi finner..
*sukker lett*
- Og litt trå hadde vært til hjelp..
*møter Noiras blikk*
*smiler svakt og varmt*

Noira:
- Er det ikke bedre at vi går i sånne klær som de andre..?
*Ser fort på Sina og moren*
- Sånn at vi ikke skiller oss ut?

Sina:
-Jo, du har helt rett Noira.
*smiler spakt*
*løfter opp vannglasset sitt*
-Men her inne kan vi vel gå i det vi vil.
*blunker til henne*

Noira:
*ser usikkert opp på moren*
*smiler forsiktig og lurt*
- Da vil jeg ha bukse asså!

Therana:
*flirer ned mot datteren*
- Selvfølgelig..
*rister lett på hodet*
- Du skal få det du..
*smiler fort og takknemlig mot Sina*

Sina:
*smiler svakt tilbake til henne*
*hører døtrene stemmer i*
*ler lavt*
-Jada, bukser til alle!
-Men det får bli vår hemmelighet da, ikke sant?

Therana:
*redd de ikke kommer til å holde det hemmelig*
*men holder tankene for seg selv, vil ikke gjøre dem mer nedstemt*
*klarer knapt å forestille seg hvordan Xas og Ather har det*
" Får de noe å spise...?"

Rafael:
*kjenner en kløe i øyet*
*stryker hånda lett over lappen*
*trekker den forsiktig fra*
*ler håst når han klarer å fokusere å se klart*

Sina:
*har tankene sine på akkurat samme sted*
*prøver å fordype seg i jentenes samtale for å slippe smerten*

Delia:
*smiler svakt mot ham*
*vil ikke forvente for mye, men kjenner en sten letter fra skuldrene når han ler*
-Hvordan er det?
*kommer forsiktig nærmere*
*løfter hånden mot kinnet hans*
*lar fingrene kjærtegne området rundt øyet hans*
-Ser du, kjære?

Rafael:
- Ja...
*smiler varmt opp mot henne*
- Jeg trodde aldri jeg skulle SE deg igjen
*humrer opp mot henne*
- Er vi alene..?
*legger hånda om hennes*

Delia:
*møter blikket hans*
-Det er så godt å se deg se tilbake på meg..
*nyter huden hans mot sin*
-De står utenfor. Det tok mye overtalelse, så ikke få dem til å angre seg.
*klarer ikke å stoppe smilet*

Rafael:
- Godt..
*trekker henne ned mot seg*
*har ikke tenkt å la disse minuttene gå fra seg*
*kjenner lippene hennes mot sine*
*stønner mot henne*

Delia:
*kysser ham med glede tilbake*
*kjenner han er desperat etter mer, og kjenner på det selv*
*men vet de ikke har mye tid*
-Vi har mye å snakke om Rafael..
*kjenner hendene hans over hele seg*
-Jeg fikk brev fra din søster.

Rafael:
*slipper henne motvillig*
- Jeg har ingen søster..
*freser irritert*
*stryker hendene rolig langs ryggen hennes*
*kjærtegner henne der han kommer til*

Delia:
*ser forskende på ham*
*nikker sakte*
*skjønner hvor han står*
-Neivel. Jeg skal ikke ta det opp igjen.
*smiler spakt*
-Jeg vil ikke at du skal føle ubehag.
*stryker ham over kinnet*
*ser med fascinasjon på øyet hans*

Rafael:
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Det er ingenting jeg kan gjøre Delia..
*smiler fort*
- Hun har gjort det hun kan for å havne i galgen..sammen med Ravel..
*freser*
*smiler svakt av henne*
- Jeg føler aldri ubehag med deg skatt

Delia:
*ler lavt*
-Nei?
*smiler lurt*
-Ikke engang med en sprøyte i øyeeplet ditt?

Rafael:
*vet ikke helt om han er klar for å le av det minnet*
*kremter fort*
*humrer lett*
- Nåvel..
*smiler svakt mot henne*
- Har jeg den gleden i kveld også?
- Er dette hevn for at jeg presser meg i deg, så tar du hevn med øyet mitt?

Delia:
-Å nei.
*blir brått alvorlig*
-Ikke noe slikt i kveld, kjære.
*løfter ansiktet sitt opp mot hans*
*kysser leppene hans lett*
*kjenner han reagerer umiddelbart*
-Jeg lover...

Rafael:
*smiler lurt opp mot henne*
*humrer mens han drar henne ned mot seg igjen*
*klemmer den lette kroppen hennes opp mot sin*
- Og godt er det..
*kysser kinnet hennes*

Delia:
*smyger seg ned i sengen, inntil ham*
*stryker en hånd over brystkassen hans*
-Når du er frisk igjen...
-Når begge øynenene dine er i orden, og den skakke foten tatt hånd om..
-Så vil jeg hjelpe deg med å bli kvitt Ravel.

Rafael:
*humrer lett*
- Da er Ravel en død mann
*kysser pannen hennes*
*klemmer henne inntil seg*
*smiler svakt*
- Han skal få sin straff.. bare vent..
*sukker stille*
- Det er merkverdig at Adrian ikke ser hans rolle..

Delia:
*ser opp på Rafael med lett rynkede bryn*
-Han har ikke vært seg selv.
-Jeg kan ikke forestille meg hvorfor han ønsket å ta engelskmennene
-Barna, ja.
-Men han har alltid vært klar på at han ville la dem være i fred.
-Jeg antar det har vært Christines ønske, og han har alltid vært så opptatt av å holde henne fornøyd.
*sukker og løfter blikket opp mot ham*
-Jeg er bekymret.

Rafael:
- Jeg har alltid ment at hele familien bør være under vår kontroll..
*ser rolig på henne*
- De er tross alt med sterkt blod..og hvis flere av dem hår den veien Therana gikk..
*rister på hodet*
- Da forer vi MACUSA mens våpen
*klemmer forsiktig om henne*
- Irna har knyttet ham tettere til konene.. en ting som kom godt ut av det