Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Absolutt..
- Jeg vil ikke sitte her og råtne bort
*smiler stramt*
- Dere har barna å ta dere av.. jeg har ingenting

Angela:
*får for første gang et stikk av medlidenhet for ham*
- Det er vel ikke sant.
*legger hodet lett på skakke*
- Morten og hans barn er jo også en del av din familie
- De må vel like onkel Karsten?

Karsten:
- Joda..
- Men det er jo flust med andre familiemedlemmer her som kjenner dem bedre
*smiler skjevt*
- Så jeg kommer bak i køen..
*ser kjapt over potetene*
*begynner så å skrelle*
- Og flere fedre og besteforeldre..
*humrer svakt*
- De er heldige de ungene… Hadde kun tante på psykiatrisk, onkel i fengsel og besteforeldrene mine…
- og Morten da, men han flytta hjemme fra fryktelig tidlig

Angela:
*rynker brynene når han begynner å fortelle*
*skotter fort på Theodin*
*har aldri hørt så mye om Mortens fortid*
- Jøss..
- Da må denne familien være litt av et sjokk for systemet.
*kremter litt*
- Apropos flere fedre.
*senker stemmen*
- Alexander..

Theodin:
*hever øyenbrynet*
*ser kjapt på Angela*
- Hør..
- Alexander han gir seg så lett.. Morten styrer forholdet hans til ungene med jerngrep…

Karsten:
*flirer svakt*
- Morten styrer det meste med jerngrep!
- Det er sånn han er..
*trekker på skuldrene*
- Lik det eller hat det

Angela:
- Vi håpte at du kanskje kunne prate med Morten
- Be han gi Alex litt slack.
*kjenner medlidenheten forsvinner når Karsten bare flirer*
- At han går rundt og sprer rykter om at Alexander kan skade ungene er..
*kjenner hun blir varm av å tenke på det*
- Helt jævlig..!

Karsten:
- Rykter?
*ser kjapt på dem*
- Hva mener dere?

Angela:
*sukker*
- Han sier at han er redd for å la Alex være alene med barna
- Og det er Alex sine barn..!
- Han er ikke en fare for dem

Karsten:
*ser grublende på dem*
- Åå?
- Alexander virker nå oppegående..
- Hva er greia da?

Angela:
- Vet ikke.
- Kanskje du kunne ha funnet ut av det
*smiler prøvende til ham*

Karsten:
*hever øyenbrynet*
*ser ned på potetene*

Theodin:
- Greia er at Alex gir seg med en gang.
- Han er konfliktsky som bare søren..

Karsten:
- Herregud er dere 14 år eller?
*ser oppgitt på dem*
- Mann han opp og få ham til å ta en prat med Morten da!

Angela:
*rynker brynene hardt*
- Hvor behagelig tror du det er for Alex da?
- Morten behandler ham som en pedofil..!
*hvisker fresende*

Karsten:
- Nei ikke vet jeg…
*mumler*
- Men kanskje Morten gjør det for Noira?
- Ta denne samtalen med Morten

Angela:
*sukker*
*bruker det siste kortet hun har igjen*
- Alex er Ems lillebror.
- Kan du ikke gjøre det for henne?

Karsten:
*ser skarpt på henne*
*smiler kjølig*
- Greit.

Angela:
*ser hun endelig treffer noe*
*smiler litt*
- Fint. Takk.

Theodin:
*smiler lurt*
- Hun savner deg vet du.

Angela:
- Ja, stakkars..!
- Hun har ikke gjort annet enn å gråte siden dere slo opp.
*sukker*

Karsten:
*ser fra den ene til den andre*
- Mm..
*begynner å kutte potetene*
- Hun får ta til vet da..

Angela:
- Hun er sta, vet du
- Tror ikke hun gjør det på egenhånd
*ser forskende på ham*
- Vel.. Takk for at du snakker med Morten senere!

Theodin:
*flirer svakt for seg selv*
*går kjapt etter Angela*

Angela:
*skotter på ham*
- Tror du virkelig Em vil ha han tilbake?

Theodin:
- Nei..
- Jeg tror ikke det.
*hever øyenbrynet lett*
- Men han snakker nok mer da

Angela:
- Åh? Har hun sagt noe til deg om det?
*rynker brynene*
- Hun var så lei seg da jeg så henne at jeg ikke ante as..

Theodin:
- Emmeline slår meg som ei som sier ifra..
- Og etter at han har oppført seg som han har gjort tviler jeg hun tilgir ham..
*trekker på skuldrene*