Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*ser forskende på henne*
- Siden du er så kvalm, tenker jeg på.

Terina:
*holder blikket hans*
*fnyser og går mot hagen*
- Jo tusen jævla takk..
*mumler*

Abraxas:
- Ina..
*sukker*
*rister litt på hodet*
*fortsetter å hjelpe Liam med maten*
- Så fint da, Liam.. Da skal du bli onkel igjen du da.

Noira:
*ser Daniel står blek i hagen*
*rynker pannen svakt og går rolig mot ham*
*vugger på vogna*
- Hei.. går det bra?
*ser forskende på ham*

Daniel:
- Jada.
*smiler kort*
*skotter mot vognen*
*smiler spakt*
- Går det bra med dem?

Noira:
*holder et nysgjerrig blikk på ham*
- Ja.. alt er bra med dem.
*smiler fort og varmt*
- Daniel.. jeg sier det ikke videre.
- Jeg kjenner det er noe..

Daniel:
- Takk.
- Men nei takk.
*smiler fort tilbake*
- Men det har ikke noe med deg å gjøre.
*løfter blikket og ser Terina i glassruten*

Noira:
- Neida
*smiler kjapt*
*ser undrende på ham*
- Da vet du det bare..
*ser ned på ungene*
*rynker pannen lett*
*holder blikket på ham når han oppdager Terina*

Daniel:
*nikker fort mot henne*
- Vi snakkes.
*kommer sakte bort mot Terina*
*rynker brynene litt og kjenner han må veie ordene sine*
- Jeg kan mer enn å ta liv.

Terina:
*ser han går fra Noira*
*legger armene i kors*
- Ja jeg vet det..
- Du ble bare så rar

Daniel:
*blir stille en liten stund*
*klør seg på armen og ser bort*
*vet han vil påføre henne smerte med det han skal si*
*ser tilbake på henne*
- Jeg tenker på Nella, Ina
- Hun er det eneste jeg klarer å tenke på.

Terina:
*kjenner håpet faller*
*mister smilet noe*
*nikker stille*
- Tenkte meg det..

Daniel:
*tar et skritt nærmere henne*
*legger armene om henne*
- Vi har ikke snakket så mye om henne.
- Jeg vet ikke om jeg klarer det heller..

Terina:
- La oss.. la det ligge.
*ser sårt på ham*
*unngår blikket hans*
- Hva hjelper det nå?

Daniel:
*nikker seg stille enig*
*klemmer henne forsiktig inntil seg*
- Vi får en ny sjanse nå.
*stryker henne over ryggen*

Terina:
- Og vi er trygge..
*hvisker*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*

Daniel:
*hviler hodet over hennes*
*kysser henne mykt i pannen*
*nikker sakte*

Noira:
*iaktar dem fra hagen*
« Det er ikke bare jeg som har det komplisert..»
*smiler sårt*
*snur blikket ned mot tvillingene*
*kjenner hun får frysninger*
*kjenner energien hans på lang veg*
*prøver å puste rolig*

Abraxas:
- Hei, Alex.. Det var et sjeldent syn
*smiler svakt mot sønnen*
*nikker mot en stol*
- Går det bra med deg?

Noira:
*hører stemmene fra kjøkkenet*
*griper tak i barnevogna*
*men kjenner beina svikter henne og hun blir stående stiv som en stokk og lytte*

Alexander:
*setter seg sakte ned*
*vet ikke hva han skal svare*
*smiler svakt og trekker på skuldrene*
- Ubehagelig..
*svelger*
- Jeg tror ikke jeg har sovet siden hun ble født.. jeg husker ikke
- Det går så i ett

Abraxas:
*rynker brynene litt*
- Da du kom til oss første gangen, sov du heller ikke
- Er det samme greien nå?

Noira:
*klarer ikke følelsesmessig ta inn over seg samtalen*
*blir bare stående å lytte med panikken rett under overflaten*
« Hva venter du på Noira??»

Alexander:
- Føles verre nå
*smiler fort og ser ned på hendene sine*
*svelger hardt*

Abraxas:
*setter seg over på stolen inntil hans*
*legger armen rundt skuldrene hans*
- Det blir ikke slik for alltid
- Og nå er du sliten.. alt er verre når man ikke har sovet

Noira:
*begynner sakte men sikkert å trekke seg bort fra døra*
*innser at hvis hun kjenner hans krefter vil han kjenne hennes*
*går kjapt mot kjelleren*

Astro:
*løper gjennom gangene*
*løper rett inn i Noira som kommer ned trappen*
- Oi..!
- Unnskyld!