Harry Potter - New and Improved

Angela:
*ligger på siden med hånden på magen*
*stryker tommelen over den*
"Er det noe galt med det? Eller bare nekter Theodin å innse at det er hans?"
*svarer ikke når det banker på*

Ather:
*banker forsiktig på gang nummer to*
*kjenner om døra er åpen og går inn*
*smiler spakt*
- Jenta mi

Angela:
*setter seg forsiktig opp*
*vet ikke hva hun skal si*
*ser det lyser medlidenhet av ham*
- Har du sett Rae?
*hører at stemmen er hes*

Ather:
- Alva sa hun ligger og sover inne hos Theodin..
*ser sårt på henne*
- Får jeg lov?
*nikker mot sengen hennes*

Angela:
- Åja...
*nikker stille*
*setter seg inntil sengegavlen*
- Hva annet har Alva sagt?

Ather:
- At dere kranglet?
*ser forskende på henne*
- Hva skjedde?

Angela:
*kjenner klumpen i halsen kommer tilbake*
*rister stille på hodet*
- Theodin, han...
*vet ikke om hun kan si det*
*ser inn i veggen bak ham*
- Han gjorde noe som ikke er greit.

Ather:
*holder blikket på henne*
*legger armen om henne og klemmer om henne*
- Jeg er lei for det.
*lener hodet sitt over hans*

Angela:
- Huff
*puster skjelvent ut*
*snufser og hviler hodet inntil ham*
- Jeg orker ikke å gråte mer

Ather:
*klemmer godt om henne*
- Kan det ordnes?
*hvisker*
- Theodin holder rommet også..
- Vil du ikke bli med meg opp?

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Vet ikke..
*hvisker*
- Det er bare så flaut.

Ather:
- Theodin?
*rynker pannen*
- Har han vært utro?
*ser ned på henne*

Angela:
*nikker og kjenner hun krymper seg*
- Kreftene gjør ham annerledes.
- Han sa selv at han ikke liker det.. og jeg tror ikke han er ved sine fulle fem..
- Men det er likevel så vondt.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, pappa

Ather:
*stryker henne rolig over ryggen*
- Nei..
*sukker stille*
- Hva sier hjertet?

Angela:
- At jeg elsker ham
*snufser*
*legger ansiktet i hendene*
- Men jeg vil ikke gå på akkord med meg selv heller
- Hadde Penelope gjort det mot Alva, hadde jeg blitt forbanna om hun tilga henne.. skjønner du?
*drar hendene bort og ser sårt på ham*

Ather:
*ser sårt på henne*
- Jeg.. du vet det ikke har vært knirkefritt mellom meg og mamma alltid..
*stryker henne over ryggen*

Angela:
- Ja..
*svelger hardt*
*senker blikket ned mot hendene sine*
- Det vet jeg

Ather:
- Hva andre synes betyr ingenting..
- Det er hva dere legger i det og er villige til som teller..
*smiler forsiktig *

Angela:
*nikker stille*
*hikser lavt*
- Og han sier at babyen ikke er hans
*kjenner øynene fylles med tårer igjen*
- Han nekter for at den er hans.. 
- Hva om det er noe galt med den? Hva om det er derfor han ikke kan kjenne det?

Ather:
- Så la de andre få kjenne..
- Om alle andre sier en ting og han en annen så må han forstå det er han som tar feil?
*rynker pannen*

Angela:
*rister på hodet*
*kniper hardt om sine egne hender*
- Han stoler ikke på meg.
- Han beskyldte Alex for å være faren. Det er jo helt vilt..!

Ather:
- Han er tydelig forvirret da.
*rynker pannen svakt*
- Kan han ha cabin fever?
*hvisker*

Angela:
- Ikke vet jeg..
*svelger og tørker kinnene sine*
- Kanskje noen burde se til han.

Ather:
*klemmer om henne*
- Jeg sender Ana inn..
*kysser henne i tinningen*
- Bli med meg opp nå.

Angela:
- Okei..
*mumler*
*drar hendene over øynene*
*ser etterpå at de enda ser svidd ut*
*gjemmer dem fort i genseren og blir med ham opp*