Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*hever brynene kort*
- Okei, nå..
*legger armen sin om Theodins*
*klarer ikke å så mye om se på Noira*
*kjenner det gjør vondt å bare høre stemmen hennes*
*tvinger Theodin med seg nedover gangen*
*åpner en av dørene og tvinger ham inn*
- Sov rusen av deg før du sier flere ting du kommer til å angre på

Emmeline:
*åpner døren forsiktig*
*ser forvirret på broren og Theodin*
- Serr, hva er det som skjer?

Angela:
*står med øret til døren*
*hører Theodin og Alexander stemmer blir lavere*
*kjenner det bobler i henne*
"Han anklager meg for å være utro?!"

Noira:
*står iskald og ser etter ham*
- God jul liksom..
*mumler surt*
*lukker døra etter seg*
*drar hendene utslitt over ansiktet*
- Der hadde jeg kanskje kastrert broren min..
*mumler og går lengre inn på rommet*

Theodin:
- Jævla favorittbarn som får alt du peker på!!
- Satans surfitte!
- Hadde du ikke latt ham gå så hadde jeg ikke hatt en unge som ikke er min nå!!
*brøler etter Noira*
*får knapt med seg at Alexander griper tak i ham og haler ham med seg*
*og når han prøver å gjøre motstand er det for sent*
- Brenn i helvette Alex med tøsene dine!!

Alexander:
- Det er like før du vekker Astro og Lila nå
- Og du vil ikke at de skal se eller høre deg sånn som dette
*ser alvorlig på ham*
*blokkerer døren så han ikke kommer seg ut igjen*
- Sov godt, Theodin. Vi snakkes i morgen, ok?

Emmeline:
*stikker hodet lenger ut*
*ser med rynket panne etter dem*
- Hva..
*ser forvirret inn på Karsten og lukker døren*
- Theodin sier at Angela er gravid med Alex sin baby?

Karsten:
*begynner å le høyt*
- Uff uff uff..
*rister stille på hodet*
- Lukk døra, jeg orker ikke..
*legger seg bedre til rette*
- At verden står til jul er jo utrolig..

Alexander:
*passer på at ingen er i gangen før han går til Isabells rom*

Emmeline:
- Ja..
*biter seg i leppa*
- Uff, jeg tror ikke han har det så bra.
*skjærer en grimase*
*kommer bort og kryper opp i sengen til Karsten igjen*
- Han prøvde seg faktisk på meg. Det sier sitt om at han ikke er helt rett i hodet om dagen.

Karsten:
- Du er den deiligste dama..
- Skulle han prøve seg på noen så hadde det vært deg..
*gjesper stort*
- Tror han prøvde seg på Terina og.. hørte sjau i gangen når hun og Daniel kom ned..

Emmeline:
- Herregud...
- At Angela har holdt ut så lenge er et mirakel, det må jeg få lov å si.
*klemmer seg inntil Karsten*
*kysser ham på siden av halsen og kryper tettere inntil*
- Elsker deg.

Karsten:
- Elsker deg også
*klemmer henne tettere inntil seg*
*smiler lurt for seg selv*

Terina:
*blir liggende lenge våken*
*hører gråt fra naborommet*
- Teo..
*hvisker sårt*

Emmeline:
*smiler bredere og fniser litt*
*stryker låret sitt mot hans*
- Jeg er så glad du er min igjen
*gjesper stort*
*gnir kinnet sitt mot skjegget hans*
- God natta..

Angela:
*ligger og stirrer opp i taket hele natten*
*lar hånden gli opp og ned over magen*
- Det var jo ikke planen at alle skulle vite om deg..
*mumler*

Karsten:
*smiler lurt*
*griper bedre om låret hennes*
- Natta allerede?
*humrer*

Emmeline:
*flirer svakt*
*løfter låret opp så han får tilgang*
- Du er umettelig..
*finner munnen hans med sin*
- Si det igjen.. At jeg er den deiligste damen

Karsten:
*viser på alle mulige måter at hun er den deiligste han vet*

Theodin:
*ligger i sitt eget spy neste morgen*
*kjenner hjertet og skallebanken hamrer i tinningen*
*åpner øynene sakte og ser seg om*

Alexander:
*lener seg mot dørkarmen*
*smiler litt stramt mot ham*
*kommer bort med et glass vann*
*får fjernet spyet hans med litt magi*
- Her.. Drikk litt

Theodin:
*ser forvirret på Alexander*
*tar forsiktig imot vannglasset*
- Hvor er Gela..?
*ser seg forvirret om*
- Hvor er vi..?
*legger så glasset til lippene*

Alexander:
- Angela er oppe med de andre og spiser frokost
*ser på ham mens han drikker vannet*
*kremter litt*
- Og, ehm.. Ja hun hadde ikke så lyst til å se deg i dag
- Hun er ganske sint.
- Så var jeg deg, ville jeg ligget litt lavt

Theodin:
*holder det tomme vannglasset i hånda*
- Så hun er sint..
*fnyser*
- Hvem faen bryr seg..

Alexander:
- Du burde bry deg.
*ser alvorlig på ham*
- Barnet er ikke mitt. 
- Du må skjønne at det ikke gir noen mening.

Theodin:
- Det er ikke mitt.
*biter kjeven sammen*
*holder blikket hans*

Alexander:
*ser trett på ham*
*klør seg litt på armen*
- Hvorfor tror du det?

Theodin:
- Fordi det ikke er det!
- Jeg har kjent det barnet i flere uker..
*ser like matt tilbake*
- Det er ikke mitt.
*biter kjeven sammen*
*drar hendene over ansiktet*
*kjenner tårene er nesten på veg ut øyenkroken*

Alexander:
*kommer nærmere*
*setter seg sakte ned på sengekanten ved siden av ham*
- Du har bare kjent barnet ditt inni henne én gang før
- Og det var ei jente..
*ser forskende på ham for å se om han skjønner hvor han vil*
- Kanskje det er noe annerledes, men.. bare ikke det du tror

Theodin:
- En gutt hadde jeg kjent sterkere.
*skuler på ham*
- Men greit.. da er det ikke deg..?
*setter blikket i ham*

Alexander:
*sukker lit av at han ikke gir seg*
*men nikker*
- Det er ikke meg.

Theodin:
*drar hendene over ansiktet*
*hører det banker på døra*
*senker hånda noe*
*stivner til når han husker gårsdagen*
- Ina.
- Unnskyld.. unnskyld for i går..

Terina:
*kommer lengre inn på rommet hans*
*holder blikket hans*
- Hva skjer med deg Teo?
*hever øyenbrynet*
*ser han ikke klarer å svare*
*ser skrått på Alexander*
*hever øyenbrynet*
*snur blikket tilbake på Theodin*
- Teo.. du..
*presser seg ned ved siden av Alexander i Theodins seng*
*ser tårene siler ned kinnene og treffer det mørke håret hans*
*legger armene om ham og klemmer ham inntil seg*
*stryker hånda sakte igjennom håret hans*

Alexander:
*rister oppgitt på hodet*
*skjønner ingenting av dette*
*reiser seg sakte*
*kremter litt*
- Kom opp når du er klar da, Theo.