Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*smiler varmt av kysset hans*
- Jeg skal bare lage en kopp te og ta med ned til Terina
*stryker Karsten over armen*
- Vil dere ha en?

Morten:
*smiler fort og rister på hodet*
- Ellers takk

Karsten:
- Te..
*flirer*
- Uff neitakk.
*legger hånda på kinnet hennes*
*kysser henne mykt*

Emmeline:
*blir helt fnisete av ham*
- Fælt så kyssete du var i dag
*kysser ham igjen en gang til før hun reiser seg helt opp*
*sender ham et slengkyss på vei inn mot kjøkkenet*

Morten:
*ser med løftede bryn på Karsten*
- Du er blind om du ikke ser at hun der er stupforelsket
*rister på hodet*

Karsten:
*smiler skjevt*
*ser etter Emmeline*
- Ja hun er visst det..
*skjærer et grimase*
- Søt hun Isabell og..
- Har du noe kjennskap til henne?

Morten:
*hever et bryn til ham*
- Hold deg nå for guds skyld til en
- Vi trenger ikke mer drama her nede
*smiler trett*
- Og nei, jeg kjenner ikke mer til henne enn at hun er en Draconizprinsesse. Og det burde være nok.

Daniel:
*kommer Emmeline i forkjøpet med teen*
*står utenfor rommet deres med et brett i hendene*
*banker på, og ser det er Abraxas som åpner*
- Vil hun prate?

Abraxas:
*ser lenge på ham*
*snur hodet etterhvert mot Terina*
*løfter brynene spørrende*

Karsten:
- Hadde vært spennende å smake på en prinsessefrukt
*flirer mot ham*
- Ah.. nei..
- Jeg får bare prøve å ikke være sur på Emmeline..
- Er ikke så lett å skru av alltid..

Terina:
*kjenner magen vrir seg når hun hører stemmen hans*
*lukker øynene sårt*
*nikker kort*
- Ja.

Morten:
*ser oppgitt på ham*
- Pass deg..
*kjenner mønstrene hans, og håper dette ikke er starten på noe stygt*
- Sur for hva da?

Abraxas:
- Da venter jeg utenfor.
*gjør som han sier og lukker døren bak seg*

Daniel:
*kommer bort og setter brettet på nattbordet*
- Hei..
- Har du fått sovet?
*setter seg rolig ned på sengekanten*

Karsten:
- Slo opp med meg her..
- Faens fitte..
- Hvor skulle jeg gå liksom?
*ser skarpt på Morten*
- Du må da kjenne følelsen… du med Noira!!

Terina:
*snur seg sakte mot ham*
*rister stille på hodet*
- Daniel.. jeg tror ikke dette er så lurt.
*prøver å møte blikket hans men kjenner det flakker*

Morten:
- Joda. Tro meg, jeg kjenner følelsen
*men smiler litt oppgitt*
- Hun handlet vel i øyeblikket
- Du av alle må vel kjenne til det?

Daniel:
*kjenner luften går ut av ham når hun sier det*
*vet for første gang ikke hva han skal si*
*senker blikket mot magen hennes*

Karsten:
*trekker på skulderen*
- For all del..
*smiler spakt*
- Men hvordan takler du det?

Terina:
- Det kommer et menneske til..
- Hvis vi ikke har kontroll på oss selv.. hvordan skal vi kunne oppdra et barn..?
*ser sårt på ham*
- Se på Isabell..se på Noira og Alexander…Morten..
*knytter hendene*
- Jeg ønsker ikke at ungene våre skal vokse opp slik

Morten:
- På et tidspunkt må du bare bestemme deg: Vil du være sammen med henne eller ikke?
- Jeg vil være sammen med Noira.. Og da må jeg tilgi det som har skjedd
- Ellers er det ikke noe vits i.
*løfter Jason opp på kneet sitt*
- Så.. du må bare bestemme deg.

Daniel:
*nikker sakte*
*løfter blikket til ansiktet hennes*
- Jeg vil bare at du skal kunne se meg igjen.
- Du har alltid sett meg som Daniel, men nå ser du bare fyrstesønnen.
- Men jeg.. Jeg vet ikke hvordan vi skal komme oss tilbake dit.

Karsten:
*drar hånda over skjegget*
*sukker tungt*
- Ja..
*sitter tankefull*
- Hvordan vet du det?

Terina:
- Ikke jeg heller..
*biter seg hardt i lippa*
- Det er ikke bare fyrstesønnen Daniel..
*ser sårt på ham*
- Jeg ser deg.

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Det er kjipere å være uten henne enn med henne.
- Enkel matematikk
*smiler skjevt*
- Hvordan har du det med Em?

Daniel:
*smiler spakt*
*vil legge armen om henne*
*men blir sittende*
- Jeg føler jeg må si dette.. At jeg vil ha henne.
*ser mot magen hennes igjen*
- Jeg føler at hun kan hjelpe oss.. Med å bevege oss videre
- Men til syvende og sist så betyr det ingenting. Hvis det ikke er det du vil, så gjør vi ikke det.
- Jeg vil heller ha deg.

Karsten:
*nikker kort*
- Jo.. det blir jo det samme.
*smiler stramt*
- Jaja..
- Åh, et forhold som var enkelt ass.. skulle gitt mye for det.

Terina:
*kjenner tårene renner ned tinningene*
*presser lippene sammen*
- Du kommer til å holde det mot meg hele livet…

Morten:
- Lykke til med å finne det.
*smiler kort*
- Spesielt i dette huset..

Daniel:
*kjenner hjertet synker noe når han hører at hun har bestemt seg*
*men kjenner det synker enda mer når hun tror at han vil hate henne*
- Det vil jeg ikke.
*flytter seg nærmere henne*
*tar beslutningen om å legge armene om henne*
- Aldri.

Karsten:
*sukker oppgitt*
- Ja.. takk i lige så..
*hever øyenbrynet*

Terina:
*legger armene rundt ham og klemmer hardt om ham*
*blir liggende lenge og snufser*

Emmeline:
*kommer ned med tekoppen*
*ser faren står utenfor inntil veggen*
- Hva skjer?
*nikker stille når hun hører at Daniel er inne*
- Det er fint..
*rekker ham tekoppen istedenfor*
*stiller seg inntil veggen med ham*

Daniel:
*kysser henne mykt i håret*
*lukker øynene og legger hånden forsiktig til magen hennes*
- Jeg elsker deg.

Terina:
*hører hvordan han allerede har knyttet seg til jenta i magen hennes*
*kjenner at hun i samme sekund gjør det*
*begynner å hulke sårt*

Daniel:
*vugger henne forsiktig*
- Ina mi..
- Det går bra. Alt skal gå bra..

Terina:
- Vi må få hjelp
*hulker*
- Vi må få hjelp..
*hvisker forpint*

Daniel:
*nikker rolig*
*stryker henne over ryggen*
*kjenner han blir urolig når hun gråter så sterkt*
- Vi skal få hjelp
- Vi skal klare dette, hva?
*løfter haken hennes*
*legger pannen mot hennes*

Terina:
- Men det må skje før hun kommer.
*legger hånda hans mot magen sin igjen*
*klemmer hardt om hans*

Daniel:
*rynker pannen*
*trekker seg litt fra henne*
- Ikke gjør det for min skyld.
*stryker tommelen over håndbaken hennes*
- Da er det du som kommer til å hate meg.

Terina:
- Så lenge vi finner noen som kan hjelpe oss..
- Så er jeg med..
*smiler spakt*

Daniel:
- Vi har ikke så mange alternativer her.
*smiler trist*
*stryker henne over ryggen*
- Tror du faren din kunne fått hentet noen utenfra?