Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*kan ikke la vær å tenke tilbake på sist han giftet seg*
*kjenner dette er noe helt annet*
*smiler bredt og kysser henne lengtende tilbake*
*hører presten har gått ut, så lar hendene bli modigere*

Terina:
*kjenner det tenner henne skikkelig*
*slipper lippene hans og kysser mot øret hans*
- Åh faen så jeg vil du skal knulle meg
*hvisker hest*

Daniel:
*skal ikke mer til*
*begynner å kle av henne umiddelbart*
- Du trenger ikke be meg flere ganger..
*legger armene hardt om henne og løfter henne opp til seg*

Terina:
*gisper når han løfter henne hardt opp*
*fniser mot øret hans*
*klemmer seg tett inntil ham og lar ham gjøre hva han vil med henne*

Emmeline:
*har utforsket hver minste lille del av værelset*
*føler hun skal gå på veggen av kjedsomhet*
*sovner nesten i badekaret*

Karsten:
*kommer sakte inn på badet*
*hever øyenbrynet*
*smiler lurt*
- Plass til meg og?

Emmeline:
*skvetter og våkner til*
*ser boblene nesten er forsvunnet rundt henne*
*legger armene om seg selv og trekker bena opp*
- Ehm..
*smiler forsiktig*
- Ja. Det er vel det

Karsten:
*ser forskende på henne*
*smiler kjapt og begynner å kle av seg*
*siger nedi til henne*
- Her må det mer varme til..
*hever øyenbrynet*
- Kom hit..
*trekker henne mot seg*

Emmeline:
*kjenner hun får frysninger når han tar på henne*
*men lar ham*
- Ja..
- Jeg tror jeg må ha duppet av
*smiler svakt*
*stryker ham forsiktig over skulderen*
- Hvordan gikk det?

Karsten:
« Nå oppfører hun seg som en hore»
*legger hånda om hennes*
*trekker den rolig ned*
- Du kan stole på meg.
- Jeg skal ikke gjøre deg noe…
*holder blikket hennes*
- Du er redd meg jo

Emmeline:
*rynker pannen*
- Jeg er ikke redd deg.
- Da hadde jeg ikke lagt i karet med deg
*smiler svakt*
*skakker på hodet*
*trekker på skuldrene*

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Jo..
- Fordi du er vant med å dekke over at du er redd..
*rynker pannen svakt*
- Jeg elsker deg.
- Jeg er lei jeg måtte skjule det

Emmeline:
*ser lenge på ham*
*legger armene forsiktig om seg selv*
*kjenner underleppen begynner å skjelve*
- Jeg..
*kjenner klumpen i halsen vokser*
- Føler at jeg ikke vet hvem du er

Karsten:
- Du vet det..
*stryker hånda forsiktig over haka hennes*
- Du vet hvordan jeg er privat
*smiler skjevt*
- Vi er annerledes på jobb..

Emmeline:
*lener kinnet forsiktig mot hånden hans*
*ser sårt på ham*
- Ikke så forskjellig..

Karsten:
- Jo..
*hever øyenbrynet*
- Tro meg..
*ser sårt på henne*
- Møtet gikk fint..
- Ruby er forbanna på deg.. men de rører deg ikke..
*smiler spakt*

Emmeline:
*kjenner øynene fylles med tårer*
- Så lenge jeg har deg, nei
*hvisker*

Karsten:
*trekker henne rolig tettere inntil seg*
- Vær glad du ikke har krefter..
*kysser henne i håret*
- De glemmer deg..
- Terina kommer til å gjøre Ruby mye mer forbanna ganske snart, tror du ikke?
*flirer litt*

Emmeline:
*svelger tungt*
- De glemmer ikke meg
- Og ikke deg heller
*ser fortvilet på ham*
- Hva om de bare gir meg bort til noen?
- Eller gir noen andre til deg?

Karsten:
- Na ah..
*rister lett på hodet*
- Jeg er villig til å gifte meg om så..
- De gjør deg ikke noe..
*smiler spakt*

Emmeline:
*prøver å tro på det*
*lener kinnet mot skulderen hans*
- Ok..

Karsten:
*retter på seg så hun kan legge seg bedre til rette*
*smiler spakt*
- Der ordner seg..
- Vi stikker når vi kan.. men vi må være her en stund til.

Emmeline:
*hører vannet skvulper rundt dem*
*men kjenner det er mer behagelig nå*
- Terina og Daniel gifter seg i dag
*hvisker*
- Hun kommer seg aldri unna..

Karsten:
- Kanskje ikke nå..
- Kanskje ikke med barn..
*klemmer om henne*
- Aldri er veldig lenge..
*lukker øynene*
- Morten sitter i saksa og.
- Noira slipper de ikke

Emmeline:
- Nei..
*hvisker tilbake*
*snufser*
*vet snart ikke hva som er badevann og hva som er tårer*