Harry Potter - New and Improved

Carcan:
« Han tisser snart på seg jo..»
*smiler kjapt*
- Det blir bra i morgen..
- Formiddagsbryllup

Alexander:
*nikker*
*prøver å rette seg mer opp i ryggen*
*ser ned på Isabell og smiler svakt*
- Det ser vi frem til.
- Og middagen i kveld blir også bra
*ser over på Carcan igjen*
- Bedre enn gårsdagens, forhåpentligvis.

Carcan:
- Ja det får vi virkelig håpe..
*himler med øynene*
- Det var en fryktelig feil

Isabell:
*biter seg i leppa*
*vil helst ikke tenke på noe av hverken kvelden eller natten før*
*klemmer seg tettere inntil Alexander*
- Må vi ha Von Holstein til stede..?

Carcan:
*smiler kjapt*
- De kommer til å oppføre seg
*hever øyenbrynet dovent*
- Jeg skal sørge for det

Isabell:
*nikker og klemmer seg tettere inntil Alexander*
- Javel. Om du sier det, Carcan
*smiler svakt til ham*
- Jeg stoler på deg.

Carcan:
*nikker rolig*
- De er våre allierte…
*holder blikket på Alexander*

Alexander:
*vil absolutt ikke se Karsten*
*men må se om Emmeline har det bra, så bare nikker med*
- Absolutt.
*nikker mot ham*
- Jeg hører at Karsten har tatt smykket av Emmeline.
- Så det vil ikke skje igjen

Carcan:
*fnyser lett*
- Ikke slå deg til ro..
*rister kort på hodet*
- Von Holstein kan de første sorte formler..
- Amulett eller ei.. han har nok andre triks på lur

Alexander:
*blir rød på ørene av tilsnakket*
- Joda.. Men likevel.
*kremter litt*
- Emmeline er søsteren min.. Jeg forstår at hun er gift med ham, men er det ingenting jeg kan gjøre?
- Hun er tross alt av Draconizblod.

Carcan:
- Hun er en svak Draconiz.
- Beklager å betegne henne slik men det et slik omverdenen ser henne
*ser kort på tjeneren*
- Dere får ha meg unnskyldt
*smiler kjapt og går*

Isabell:
*merker at Alexander blir helt forknytt*
*stryker ham forsiktig over armen når Carcan har gått*
- Vi skal holde et øye med henne.
- Han får ikke skade henne igjen.. sant?
*kysser kinnet hans mykt etter at han nikker*

Noira:
*hører det banker på døra mens hun steller håret*
*snur seg kjapt og ser Morten åpner*
*grøsser når Karsten kommer inn med en flaske i hendene*
*ser nysgjerrig mot Emmeline*
*smiler varmt og kommer mot henne*
- Hei.!

Emmeline:
*har allerede tatt et glass eller to*
*føler seg varm og sløv*
*smiler svakt tilbake*
- Hei..
*vifter seg selv med hånden*
- Omg, her var det varmt!

Noira:
- Er det?
*ser Karsten også er i festlig humør*
- Hjelp meg med å velge kjole..!
*legger armen om henne og drar henne med seg mot badet*

Emmeline:
- Ok..
*vifter seg selv med hånden helt til badet*
*skyndter seg til vasken for å skylle hendene i kaldt vann*
- Åh.
*sukker lettet*
- Og jeg hater disse kjolene. Jeg ser jo helt jævlig ut, Noira!

Noira:
- Ja de er fryktelige..
*ser forskende på henne*
- Hvordan har du det?
*ser bekymret på henne*

Emmeline:
*møter blikket hennes i speilet*
*skrur sakte av vannet*
*blunker fort*
- Fint.. Jeg mener..
- Hvordan går det med Daniel..?

Noira:
- Han virker grei… var litt blek men var til frokost..
*ser bekymret på henne*
- Jeg er her for deg Em.
- Alle er på ditt lag og syns Karsten tok det alt for langt.!
*prøver å holde blikket hennes*
- Alle er med deg

Emmeline:
- Vi har snakket.. Så det er greit.
*trekker på skuldrene*
- Og, hva skulle jeg liksom ha gjort om ikke?
*ler kort og humørløst*
- Han er mitt eneste kort
*snur seg mot henne igjen*
*senker stemmen*
- Han er faen meg 39, Noira

Noira:
*blir stramme i masken*
- Hæ?
*stirrer på henne*
- Mammas alder jo
*senker stemmen*
- Jeg har ikke fått noe ut av Morten!
- Bare vas!

Emmeline:
- Fire år yngre enn pappa
*grøsser*
- Og.. han sa han stjal Mortens alder da han sa til meg at han var 32..
*ser på henne og hever et bryn*
- Og..! 
*stopper for å senke stemmen*
- Han heter Michal. Ikke Karsten.

Noira:
*stirrer forvirret på henne*
- Er Morten 32?!
*kjenner haka faller*
- Og.. vent.. Michal?
- Men.. hvorfor.. hva..
*rister på hodet*
- Er det for å unngå forhekselser?

Emmeline:
- Dekknavn. Morten har og det.
- Faen..
*ser seg rundt*
- Jeg trenger mer å drikke.
*mumler*
*drar hendene over ansiktet*
*men kommer på mer*
- Og de er ikke fettere, Noira
- De er faen meg halvbrødre.
- Åh fy faen det var godt å si det til noen!

Noira:
*kjenner hun får hodeverk av all informasjonen*
*rister lett på hodet*
- Hæ?!
*drar hendene over ansiktet*
- Fy faen..!
- Jeg er så glad du sa det..!