Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser bekymret på henne når hun sjangler igjen*
- Skal jeg ta dem?
- Nathan kan gå for egen maskin.

Daniel:
- Klart du kan
*ser Emmeline har armen om henne*
*ser seg rundt og passer på at ingen følger med*
*stapper lommene full av medisinene som står på nattbordet hennes*
*overtar Terina etterpå*
- Alexander blir så glad når han ser deg

Noira:
- Nei.nei..
*går bestemt nedover gangen*
*føler tjenerne i gangene skuler på dem*
*presser lippene sammen*
- Nå..

Karsten:
*sitter med den lille kulen*
*mumler koden for å få den til å åpne seg*
*går rolig og legger den på gulvet*
- Da .. er vi klare om ti sekunder..
*løfter blikket mot dem*

Angela:
*kommer tilbake med småsøsknene*
- Jeg tror vi må gjøre dette raskt
*svelger hardt og overleverer Vetle til moren*
- Hvor er Morten?

Emmeline:
*klemmer hardt om søsterens hånd*
- Ikke spy på meg
*hvisker til henne*

Noira:
*kommer inn sammen med Morten*
- Da er vi sammen?
*ser skrått på dem*
- Alle er her?

Terina:
- Det kan jeg ikke love
*hvisker fort*
*stønner svakt*
*ser sint på Karsten som står på gulvet*
*hører brått en summelyd som øker og øker*
*snur blikket mot gulvet før det blir iskaldt og lyst*

Alexander:
*holder om Isabell som har Benjamin på armen*
*holder hånden sin på Lilas skulder*
- Ja.. 
*rynker pannen av det Morten plukker opp og setter på gulvet*
- Hva er det?

Morten:
- Veien vår ut.
*ville gitt mye for å etterlate Alexander her kjenner han*
- Ta et steg tilbake, er dere snill

Daniel:
*ser de begynner å få andres oppmerksomhet*
- Nå, nå, nå..!
*presser Terina og Emmeline fremover*

Karsten:
*ser kort på klokka*
- Nå.
*griper om jentene og heiser Terina opp i armene i det det smeller*

Noira:
*hører et høyt smell*
*ser skremt på de andre*
- Klarer den ta oss alle?
*presser seg tett sammen*
*lukker øynene og kniper om ungene*
*klarer så vidt å la være å skrike i det klokken sluser dem igjennom tid og rom*

Karsten:
*står på åsryggen og venter på dem*
*legger Terina over i Daniels armer*
- Over hit.
*hever hånda til gruppa som lander*
*hører samtlige unger begynner å gråte*
*lar dem få lande litt mens han speider mot leiren*

Daniel:
*trykker Terina tett inntil seg*
*hører hun klynker, og kan ikke klandre henne*
*føler seg småkvalm han og*

Angela:
- Å fy faen..
*mumler*
*hører Rae skriker*
*stryker henne over ryggen*
- Går det bra, mamma?
*ser hun nikker*
- Theo?

Theodin:
*snur kjapt blikket rundt seg*
- Hvor faen er vi nå..?
*holder tett om Astro*
- Går det fint?
*nikker rolig*
*ser over på Angela*
- Kom.. la oss..gå.

Noira:
*følger lydløst og tett på Morten*
*klarer ikke kommunisere stort med fire barn som hylskriker*
*kommer opp på åskammen og ser ut over en stor leir*
*blir stående og måpe*
« De mente virkelig telt leir»

Alexander:
*ser Isabell stirrer i sjokk*
*vet hun er vant til luksus*
*kysser henne i tinningen*
- Kom.. Vi følger bare etter de andre.
*klemmer bedre om henne*
*holder Lila i hånden*

Morten:
*kan ikke huske sist han så dette synet*
*men kjenner et smil kommer frem*
- Fantastisk..
*klemmer om Nathan og Jason*
- Er det stilig?
*humrer*

Theodin:
*begynner å flire når han ser leiren*
- Jøss..
*lar blikket gli over dvergene, alvene, kentaurene*
- Ei huldra..
*klør seg i hodet*
- Hold deg borte fra henne Astro..
- Kom..
*holder armen godt om ham*

Emmeline:
*snur på hodet for å få med seg alt*
*er helt målløs*
*griper hardt om Karstens hånd når hun ser vesenene*

Angela:
- Herregud.
*hipser på Rae som har roet seg*
- Dette er noe annet enn Draconiz, hva?
*mumler til Theodin*

Karsten:
*gliser for seg selv*
*ser kjapt bak at han får alle med seg*
*klemmer godt om Emmelines hånd*
- Går det fint?
*snur blikket mot kentauren som nærmer seg*
- Det kommer en Draconiz gående bak med en kvinne i armene.. hun er gravid..

Kentauren:
*vrinsker sint*
- Trampe det i hel før det klekker..
*knytter hendene sammen*
- Hva er dette for en gjeng Karsten min bror?

Karsten:
- Kvinnen Thorast… trenger hjelp.
- Kan du ta dem med inn til farmor?
- Jeg kommer like etter..

Kentauren:
*lar blikket gli over gjengen*
*holder det på Daniel og tramper sint med foten i bakken*
- Det der er ingen uskyldig stakkar…

Karsten:
- Han er min svoger av blod.
*rolig i stemmen*
- Og hun min svigerinne med min lille niese i magen..
- Thorast..
*ser han motvillig går bak mot Daniel*
- La ham hjelpe deg

Daniel:
*er minst like skeptisk tilbake*
*vil helst bære Terina selv*
*men vet hvor han bør være sta og hvor han ikke bør være det*
*lar den store kentauren hjelpe ham og overta*
- Takk.

Morten:
*holder armen som ikke holder Jason om Noira*
*ser Alexander kommer for å plukke opp Nathan*
*nikker fort til ham*

Noira:
*ser med store øyne på alle rundt*
*ser en gammel gnomekone kommer mot dem*

Gnomekona:
- For noen nydelige barn.
*klapper hendene sammen og ser opp på tvillingene*
- Så nydelige barn..
- Vil du selge et av dem?
*ser storøyd på Noira og Morten*
- Fire til tre gir stor hjerterom og lettere pengepung.!

Noira:
*klemmer hardere om tvillingene*
*ser skrekkslagent på Morten*

Morten:
- Nei takk. 
*smiler fort til henne*
- Ikke interessert. 
*klemmer bedre om Noira*
*ser ned på henne og trekker på smilebåndet av uttrykket hennes*
- Du ser ut som du skal falle om av redsel.

Noira:
- Kjøpe ungen min
*begynner smått å flire selv*
*klemmer ekstra godt om tvillingene*
- Også ler du!

Karsten:
*ser Terina blir fraktet trygt av sted*
*klemmer om Emmelines hånd*
*hilser på hver og en på veg opp mot et stort telt*
- Må ha en liten prat med farmor og søstrene hennes.
*ser ned på Emmeline*
- De er klanens råd.
- Det er forventet at du også skal sitte der
*blunker til henne*

Morten:
- Ja, trodde du at jeg skulle si ja?
*humrer*
*trekker henne til seg*
- Vi er på mitt territorie nå, Noira
*kysser henne i tinningen*
- Du har ingenting å frykte.
*ser Daniel går raskt etter kentauren og Terina*

Emmeline:
*ser at Karsten tar seg godt til rette*
*ser bak seg, og ser at også Morten ser mer komfortabel ut*
*rynker brynene av alle de hilser på*
*løfter blikket tilbake til Karsten*
- Jeg?
*rynker brynene*
- Men.. jeg kan jo ingenting

Noira:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Nei jeg trodde ikke det, jeg ble bare satt ut!
- Tror ikke jeg har sett en gnom før!
*smiler kjapt*
- Og jeg har aldri sett en kentaur før!

Karsten:
- Du lærer kjapt
*blunker til henne*
*smiler varmt*

Morten:
- Du kommer til å se mange ting du ikke har sett før.
*kjenner hun trykker seg til ham*
*hipser på Jason*
- Bare hold deg nærme meg, så går det bra.
- Du er kona mi. 

Emmeline:
*er helt klam i hendene*
*tipper han kan kjenne det*
*smiler nervøst til ham*
- Jeg vet ikke..
*ser nervøst mot teltet*
*lurer fælt på hvordan farmoren hans ser ut*
*ser for seg Delia nummer to*

Noira:
*holder inne et sukk*
*ser Jason ser rundt på alt det nye rundt seg*
*kjenner skoene blir våte i gjørmen*

Karsten:
*åpner klaffen og går inn i støyen i teltet*
*hører det diskuteres heftig søstrene imellom*
*stiller seg rolig opp og venter*
- De diskuterer hva hvordan de skal hjelpe Terina.
*smiler kjapt*
- De snakker klanens språk så du forstår det vel ikke..

Emmeline:
- Nei..
*hvisker for å ikke forstyrre*
*drar håret frem over skulderen*
*ombestemmer seg og legger det bak igjen*
*svelger hardt og prøver å se mindre redd ut*
- Klarer de å hjelpe henne, tror du?

Morten:
*ser Karsten dukker inn under teltduken*
- Kom.. 
*får Noira og barna med seg*

Karsten:
- Ja uten problem..
- Men de må bare bli enige om hvem som har mest rett..
*sukker oppgitt*
*hører det så blir stille*
*hever blikket*
- Hei farmor
*smiler varmt mot kvinnen i midten på høyre side*

Emmeline:
*klarer ikke ta blikket bort*
*ser på de dinglende smykkene og fargerike klærne*
*klemmer hardere om Karstens hånd*
*hører Morten står bak dem, og er sjeleglad for at Noira også er der inne med henne*

Morten:
- Overraskelse.
*smiler svakt*

Ylena:
*holder blikket på guttene*
*får et ørlite smil i munnviken*
*hviler først blikket på Emmeline og så Noira*
- Små..
*ser stolt over på søstrene*
- De kommer med koner og små..
- For en overraskelse
*humrer lurt og ser mot dem*

Morten:
*legger en hånd mot Noiras rygg*
*presser henne et skritt fremover*
- Dette er kona mi, Noira.
*ser alvorlig men stolt på farmoren*
- Og tre av våre fire små.