Harry Potter - New and Improved

Noira:
*fniser opp mot ham*
*gjør som hun får beskjed om*

Therana:
- Og hør for all del ikke på Noira..
*smiler fort mot dem*
- Hun er helt ute..
*ser kjapt på Abraxas*
*blir alvorlig*
- Det er Emmeline og..
- Det går noen rundt og selger diverse i gangene her.

Karsten:
- Ja egentlig..
*holder blikket hennes*
- Men så var jeg mindre hyggelig i går..
*stryker henne igjennom håret*
- Men la det bli denne gangen

Alexander:
*følger Theranas blikk*
*kan se at Abraxas mørkner*
- Er det?
*rynker pannen bekymret*
- Jeg ante ikke..
*lar blikket gli etter Noira*
"Hadde hun og tatt?"
*håper virkelig det kan gi en forklaring*

Emmeline:
*kunne ikke brydd seg mindre om han liker det eller ikke*
- Spiller det noen rolle?
- Du er enda vakrere nå.. enda deiligere..
*trykker seg hardere inntil ham*
- Mannen min

Therana:
- Om ikke mennene deres har fikset det..
*grøsser*
*ser etter Noira med*
*kan se hun ler med mat i munnen*
*rister stille på hodet*
- Uansett..
- La oss prøvde å legge bort alle vonde minner og blod
*smiler forsiktig mot Isabell*
- Og igjen, gratulerer
*våger seg på en klem til henne med*

Karsten:
*flirer lett*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Kona mi
*løfter henne kjapt*
*kysser henne lidenskapelig*

Isabell:
*blir nesten rørt av klemmen*
*nikker fort til henne*
- Ja, la oss, vær så snill.
*smiler varmt*
- Vi er jo familie n..
*ser Abraxas plutselig går*
*biter seg i leppa og ser fort og forvirret på Alexander*

Emmeline:
*hviner av glede*
*kysser ham lengtende tilbake*
*skvetter litt når hun åpner øynene og faren står rett ved siden av dem*
*slår Karsten lett på armen så han kan sette henne ned*
- Pappa..
*slår armene om midjen hans istedenfor*
- Åh, ikke vær sint!

Therana:
- For helvette..!
*går kjapt etter Abraxas*
- Xas..!

Karsten:
*setter Emmeline pent ned ved siden av seg*
*ser rolig og avventende på Abraxas*
*gjør seg klar*

Abraxas:
- Jeg er ikke sint på deg, Emmi
*kjenner at hun ikke slipper*
*legger hånden forsiktig til bakhodet hennes*
*holder Karstens blikk*
- Jeg vil ikke lage en scene.. Det er sønnen min sin kveld.
- Men nåde deg om du legger en finger på dattera mi igjen, Von Holstein

Karsten:
*holder blikket hans*
*nikker rolig*
- Notert.
- Ingen rører henne nå, det er en trygghet få andre har..
*ser ned på Emmeline*
- Men jeg skal passe på edelstenen

Emmeline:
*slipper faren til slutt*
*bryr seg kanskje ikke om hva Karsten sier, men kjenner hun er redd for å la faren se henne slik*

Abraxas:
*stoler ikke på ham et sekund*
*men ser på datteren sin hånd med ring på og føler seg maktesløs*
*finner mildt blikket hennes*
- Og ingen piller.
- Det er nok, hva?
*ser hun nikker fort*

Therana:
*blir stående og iakta dem*
*sukker lettet ut*
*ser kaldt mot Morten*
*hever blikket og ser mot Noira*

Emmeline:
*nikker uten helt å tenke seg om*
*rynker brynene*
"Er det alt du har å si?"
*kjenner tårene presser*
- Dere har mye til felles, pappa
- Begge liker å fortelle meg hva jeg skal gjøre for eksempel!
*legger armene om seg selv*
*går raskt vekk fra dem*

Morten:
- Mor din.. 
- Hvordan føler du deg nå?
*ser forskende på henne*
- Bedre med mat?

Karsten:
- Og der kicka pilla inn..
*sukker oppgitt*
*ser etter henne*
*ser kort på Abraxas før han gjør mine til å gå etter*

Noira:
- Jeg er ganske flytende
*fniser opp mot ham*
- Jeg er så kåt!

Abraxas:
*hever brynene lett mot ham*
*legger armene stramt i kors over brystet*

Emmeline:
*stiller seg inntil veggen utenfor salen*
*hiver nedpå en pille til på pur faen*
- Jævla mannfolk..
*mumler for seg selv*

Morten:
*flirer av fnisingen hennes*
*stryker henne over håret*
*trekker henne samtidig tettere inntil seg*

Karsten:
- Det kan komme en dag du setter pris på meg
*går kjapt etter henne*
- Em..
*ser advarende på henne*

Emmeline:
*lener bakhodet mot veggen*
*stirrer forbi ham*
*kjenner hodet blir lettere igjen*
*puster rolig ut*
- Ja, Michal?
*fniser lavt*

Karsten:
*stiller seg direkte foran henne*
- Jeg tror vi tar kvelden nå..
*ser kort på henne*
- Det navnet deler du ikke

Emmeline:
- Jeg tar ikke kvelden
*møter blikket hans*
*biter kjeven sammen*
- Men greit. Karsten. Jeg sier ingenting.

Karsten:
*begynner å flire av henne*
- Javel Emmeline.
*hever blikket*
- Du er sur?

Emmeline:
*klistrer på et surt smil, men klarer ikke å holde på det*
*begynner å knise igjen*
- Jeg skal ikke gjøre det mer..
*ser med dådyrøyne på ham*
"Tror jeg"
- Men én kveld er ingenting, Karsten
*tar et skritt ut fra veggen*
- Jeg går inn igjen og danser. Du kan bli med om du vil.

Karsten:
- En kveld som gir lengsel dagen etter
*ser advarende på henne*
- Hold deg unna nå..
*legger armen om henne og kysser henne i tinningen*
- La oss danse..

Emmeline:
- Javel..
*vil himle md øynene*
*kjenner hodet blir tomt når de kommer ut på dansegulvet sammen*
*lukker øynene og lar seg bli svaiet av ham*

Abraxas:
*ser Karsten får henne inn igjen*
*legger armen rolig om Therana*
- Fikk du pratet med Noira..?

Therana:
- Jeg var på veg men hørte hun utbrøt hvor kåt hun var..
*mumler*
*legger armene om seg selv*
- Hun gjør skam på seg.. og for hva!?
- At Morten skal sitte å le seg halvt i hel?

Abraxas:
*klemmer henne tettere inntil seg*
- Det er et rop om hjelp
*ser seg rundt, og ser at Theodin og Angela også står og fniser og drikker i et hjørne*
- De gjør det alle sammen

Therana:
- Vi får samle dem..
- Når bryllupet er over..
*ser etter Daniel*
- Flere som trenger det nå

Abraxas:
- Ja..
*kysser henne mykt i tinningen*
*ser mot Alexander og Isabell igjen*
- Jeg klarer ikke å bestemme meg.. hva tror du om det?

Therana:
- For tidlig å si..
*set kort på dem*
- Jeg klarer ikke lese Isabell