Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*må virkelig stenge ute alle følelsene hun projiserer*
*klarer ikke å ta det innover seg*
*kjenner alt som skjedde fortsatt verker som et åpent sår, og vil ikke gå inn i det igjen*
- Greit..
- Så hater du meg ikke.
- Men du gjorde ditt valg

Noira:
*knytter hendene sammen*
- Hvordan kan du være så kald.
- Du har og gjort ditt valg!
*kaster et blikk mot Isabell*
- Du vil bli fyrste, det er det du vil
- Kos deg..
*snur seg og går ut mot dansegulvet*

Alexander:
*setter glassene fra seg*
*går raskt etter henne og griper om albuen hennes*
*snur henne rundt*
- Ja jeg gjorde mitt valg. Og ikke av de grunnene du sier, men fordi jeg er glad i Isabell
*hveser ned mot henne*
*ser de rundt dem ignorerer dem*
- Og jeg kan ikke stå klar resten av livet mitt til å ta imot deg når du er lei av Morten
- Og ikke kall meg kald!

Noira:
- Men du er kald!
- Slipp meg!
*trekker hånda til seg*
- Du er glad i henne men du tenkte overhodet ikke på barna dine!!
*freser mot ham*
- Nathan og Noor.
- Hva er lurest for dem videre tror du?
- Bli fyrste med Isabell!?
- Da trekker du dem med ned i driten og det vet du!!
*knytter hendene*
- Du kaller meg egoistisk men det er faen meg bilde av deg i ordboka!
- Du er elendig far!

Isabell:
*hører Noiras stemme gjennom salen*
*ser det blir helt stille på dansegulvet*
*ser fra andre siden at Morten reiser seg*
*unnskylder seg gjennom mengden når hun kjenner det begynner å riste i gulvet*
- Alexander..
*legger hånden til armen hans*
*stirrer på Noira når hun roper det siste mot ham*

Morten:
*legger bestemt armen om Noira*
- Beklager, prinsesse.
*ser hun har mistet fargen i ansiktet*
- Du har fått sagt det du ville?
*trekker Noira med seg*

Noira:
*skvetter når Morten legger armen om henne*
*ser brått blikket til Isabell like ved og hører det er helt stille*
*kjenner hun vil kaste opp*
- Jeg er ferdig.
*går kjapt med Morten*
*kjenner det suser rundt henne*
- Ikke gå så fort..
*hvisker forpint*

Morten:
*sakker ned farten*
*er helt stille*
*tar henne med seg ut av salen*

Alexander:
*hører det ringer i ørene hans*
*biter kjeven hardt sammen og lukker øynene*
*kjenner ristingen i bakken stopper*
*åpner øynene igjen, og møter Isabells bekymrede blikk*
- Det går fint..

Noira:
*kommer ut mot hagen og blir stående inntil veggen, kvalm*
*lukker øynene og lener seg bedre inntil den*
- Han kommer til å bli fyrste..
- Hvordan kan han være så jævlig dum å bli det?!
*kjenner tårene begynner å renne*
- Morten.. de kommer til å ta Nathan fra oss

Theodin:
*ser kjapt på Angela*
*klemmer henne bedre til seg*
- Satan

Morten:
*fnyser og tørker tårene hennes*
- Det gjør de ikke.
- Det er ikke Alexanders stil. 
- Dessuten tillater vi det ikke.. Vi blir ikke så lenge, Noira
*stryker henne over kinnet*

Angela:
*svelger hardt*
*hører musikken starter igjen, og at folk går tilbake til å late som ingenting*
- Det var drøyt.
*ser opp på Theodin*
- Det må til og med du innrømme.

Noira:
*ser uforstående på ham*
- Ikke?
*rynker pannen svakt*
- De slipper oss aldri

Theodin:
- Ja uten problemer..
*skjærer en grimase*
- Herlighet..
*mumler*

Morten:
- Neivel.
*stryker håret hennes bort*
- Det trenger de ikke.
- Du er en Von Holstein nå.
*trekker henne forsiktig inntil seg*

Angela:
*ser sårt etter Alexander*
- Dårlig far liksom..
*mumler*
*styrter glasset hun har i hånden*

Noira:
*kjenner tårene renner*
*stuper inn i armene hans*
*klemmer seg hardt inntil ham*
- Hva betyr det?
- Og Karsten har sagt fødenavnet sitt til Emmeline og du har knapt sagt noen ting privat!
*kjenner ordene renner ut av henne*
- Du har sitt meg på det verste.. mitt mest sårbare.. og jeg vet ikke engang hva du heter..

Theodin:
- Men hun har et lite poeng..
*ser kort på Angela*
- Tross alt.. iforhold til Nathan
*senker stemmen*

Morten:
*stryker hånden over ryggen hennes*
*finner blikket hennes*
- Jeg heter Andrej.
- Jeg er 32.
- Men ellers er jeg lik.
- Og øynene dine svømmer.. Hvor mye har du drukket?

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Vel..
- Isabell blir vel gravid snart, så da foretrekker de vel den ungen uansett

Noira:
*svelger hardt*
- An..
*biter seg i lippa*
- Jeg vet ikke.. jeg tok en pille og.
*tørr knapt møte blikket hans*

Theodin:
- Ja aller mest sannsynligvis..
*smiler spakt*
- Men om ikke..

Morten:
- En pille ja
- Fra Emmeline da eller?
*blir stram om munnen*
*stryker henne over håret*
- Det går bra.. er du dårlig?

Angela:
- Jada.
*får tak i mer vin*
- Men du.. Nå må du slenge meg litt rundt på dansegulvet her

Noira:
- Nei..
*svelger stille*
- Litt bare..
*klemmer om ham*
- Unnskyld Pandy..

Theodin:
- Må du be?
*flirer*
- La oss hva?
*smiler lurt*

Morten:
- Pandy?
*rynker pannen*
*klemmer henne tilbake*

Angela:
- Tydeligvis!
*ler til ham*
*drar ham med seg ut på gulvet*
*ser Emmeline forsvinner ut av det samtidig*

Emmeline:
*slenger seg ned på Karstens fang*
*bryr seg ikke om han sitter i samtale med noen*
- Der var duuuu!

Noira:
*begynner å fnise igjen*
- Andy Pandy
*klemmer seg inntil ham*
- Scandy landy

Karsten:
*begynner å flire*
- Og der var duuuu..
*klemmer om henne*
- Har du dansa helt uten meg?

Morten:
- Åh.
*må flire litt*
- Du er helt ute du.
*rister på hodet*
- Hvor fikk Emmeline tak i dette da?

Emmeline:
- Ja
*stikker ut leppa*
- Du kom ikke og så etter meg
*stikker en finger anklagende i brystkassen hans*
- Men jeg så at du så på meg

Noira:
- Hun hadde det bare
*flirer opp til ham*
- Du er så deilig..
*stryker ham over brystkassen*

Karsten:
- Jeg liker ikke å danse..
*trekker på skuldrene*
- Og de behandlet deg pent

Morten:
*humrer*
- Nå vet jeg at du virkelig er ute.
- Kom.. 
*slipper henne med den ene armen*
*har den andre enda om henne*
- La oss gå inn igjen

Emmeline:
*stryker ham gjennom håret*
- Men jeg liker å danse
- Da kan du vel danse med meg
*legger hodet på skakke*
*flirer*
*ser enda hjerter hoppe rundt ansiktet hans*
- Eller er du for gammel for det?

Noira:
- Du er det altså..
*fniser opp mot ham*
- Jeg gleder meg til å ha den digre kuken din i..
*blir stille når de nærmer seg folk*
- Langt nedi halsen min

Karsten:
- Jeg kjenner det i gikta vet du
*flirer*
*løfter henne opp og setter henne på gulvet*
- La oss danse da..
*blunker til henne*

Morten:
*ser advarende på henne*
- Pass deg..
*vet ikke hvilken del av henne som snakker nå*
*men kjenner det likevel gjør underverker*
*trykker henne tettere til seg*
*kysser pannen hennes mykt*
- Vi er blant folk nå
*humrer*

Emmeline:
*ler høyt når han løfter henne opp*
*strekker armene opp rundt halsen hans*
- Sving meg!

Noira:
*flirer lurt*
- Jeg bryr meg ikke..
*stryker hendene over brystkassen hans*
- La oss finne en svart krok og pøke i
*fniser høyt*

Therana:
*ser datteren sammen med Morten*
*går sakte over gulvet mot Alexander og Isabell*
*smiler fort mot dem*
- Gratulerer begge to
*gir Alexander en kjapp klem*

Karsten:
*humrer og gjør som hun vil*
*danser vel tett på dansegulvet*
- Pupillene dine er store Em..
*hvisker i øret hennes*
- Hva har du tatt?

Morten:
- Jeg tror ikke det.
- Tradisjonen tro ender du nok opp snurt på meg
*hever et bryn mot henne*
*flirer svakt*
*fører henne innover i salen*
- Litt mat og vann tror jeg at du skal få i deg først.

Alexander:
*tar overrasket i mot klemmen*
*kjenner den er veldig god*
*svelger og smiler*
- Tusen takk.
*legger armen rolig om Isabells midje igjen*

Isabell:
*ser Abraxas er mer alvorlig*
*men syns det ser ut som han mener det når han gratulerer dem*
*smiler nesten sjenert*
- Det er snilt av dere. Takk.

Emmeline:
*biter seg i leppa*
- Noe gøy.
*kveler et fnis*
*napper ham ertende i håret*
- Er du sint?