Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*klemmer hardt om hånda hennes*
*smiler kjapt mot henne i det han lukker døra*
- Var det greit i kveld?

Karsten:
*klemmer henne forsiktig inntil mens han prater med sidemannen*
- Nei.. si det..
*ser rolig over på Alexander*
- Hun har nok tatt litt av hvert..
- Men jeg passer på..
*hever øyenbrynet*
- Nyt kvelden

Angela:
- Veldig fint.
*begynner å kneppe opp kjolen i sidene*
- Jeg har ikke vært så avslappet på lenge
*smiler litt*
- Hva syns du?

Alexander:
*nikker stille*
- Si fra da.. Om du trenger hjelp.
*ser ned på søsteren igjen*
*ser hun sover tungt*
*snur seg og går tilbake til Isabell*

Theodin:
- Nei den var uventa fin..
*trekker på skuldrene*
*hiver av seg klærne*
*hopper oppi senga og legger seg i midten*
- Ah..

Karsten:
*blir sittende en god stund til med Emmeline sovende inntil seg*
*løfter henne til slutt og tar henne med seg til leiligheten*
*kan høre lyder fra naborommet*
- Noira har ikke sovnet..
*flirer skjevt*

Angela:
*henger kjolen fra seg*
*kikker inn til barna i undertøyet*
- Dere kan gå.
*smiler fort mot tjenestepikene*
*lukker døren etter dem når de har gått*
*skreller av seg det innerste laget og kryper opp i sengen og mot Theodin*
- Så..

Emmeline:
*myser mot lyset*
- Få av denne..
*mumler og forsøker å starte på kjolen*
*hører også Noira og Morten*
- For et bråk..

Theodin:
- Hmhmmm..
*smiler lurt mot henne*
- Kom her du..
*klemmer henne inntil seg*

Karsten:
- De koser seg..
*flirer*
*legger henne ned på senga*
- La oss få av denne her..
*drar av seg skjorta i samme slengen*
*kler forsiktig av henne kjolen*
- Du virker veldig trett?

Angela:
*legger hendene om kinnene hans*
*kysser ham mykt*
- Ja så ta meg da
*smiler lurt*

Emmeline:
- Mm..
*blunker sakte*
- Veldig..
- Jeg tror den siste pillen der var noe annet..
- Jeg er så varm
*klynker*

Theodin:
*gjør kort prosess av ønsket hennes*
*vipper henne nederst i sengen*
*smiler lurt og kysser henne lidenskapelig*

Karsten:
*legger hendene rolig over henne*
- Du er veldig varm..
*rynker pannen svakt*
*reiser seg rolig og går inn på badet*
*kommer så ut igjen med et lite glass*
- Hell ned.

Emmeline:
- Takk..
*setter seg opp og drikker nesten alt*
*tømmer resten over ansiktet til slutt*
*puster rolig inn og ut*
*løfter blikket til hans*
- Unnskyld..

Karsten:
- Du trenger ikke si unnskyld til meg..
- Det er deg og din avhengighet..
*rynker brynene*
- Og du kjenner ikke jallaene her…
- Sant?
- Men nå nevner vi ikke det mer hva?
*legger seg ned ved siden av henne*

Emmeline:
- Det er ikke det jeg sier unnskyld for..
*drar dynen helt opp til nesen*
*snufser*
- Jeg lager så mye styr. Pappa blir så flau
- Det blir sikkert du også

Karsten:
*flirer svakt*
- Jeg liker styret ditt jeg..
*trekker henne inntil seg*
*stryker henne over ryggen*

Emmeline:
- Det er bare noe du sier
*legger pannen sin mot nakkegropen hans*
*snufser igjen*
- Se, nå gjør jeg det igjen
*kjenner øynene glipper*
*sovner tungt like etter*

Noira:
*gisper etter luft i naborommet*
*stønner fornøyd i det han fjerner hånda rundt halsen hennes*
- Åå..
- Andrej..
*fniser lattermildt*
- Det var spennende å få deg til sengs.
*klemmer seg inntil ham*
*føler hele kroppen gløder*

Morten:
*kysser henne der han kommer til*
*legger seg sliten ned ved siden av henne*
- Du kan kalle meg det her
*ser trett men flirende på henne*
- Men det er det eneste stedet.
*trekker henne tett inntil seg*

Noira:
- Greit
*fniser inn mot halsen hans*
- Klarte du å holde igjen nå?
*kniser*
- Hvis ikke blir det bolle til sommeren!

Morten:
- Det kan ha blitt litt gris
*kveler et gjesp*
- Men det liker jo du
*smiler lurt*
*kysser henne i tinningen*
- Det blir ingen bolle..

Noira:
- Du vet aldri mister stein..
- Småstein.. Holstein
*fniser lurt*
- Det rimer på stein!
*må trekke et dypt drag for ikke å få latterkrampe igjen*
- Har du kutta snora?

Morten:
- Nei..
*må le*
*tar hånden hennes*
*fører den mot magen hennes så hun kan kjenne klisset selv*
- Jeg burde vel det
*gjesper igjen*
- Fire er nok, er det ikke?

Noira:
- Å der ja..
- Skal gni det over ryggen din
*fniser lett*
- Ja det er nok..
*sukker stille*
- Absolutt..
- Dine er jo helt sprø.. de genene..
- Jeg elsker Jason men om en dyrehage hadde ville adoptert ham så værsågod

Morten:
*flirer av henne*
*snur henne rundt så han får ryggen hennes inntil magen sin*
*kysser henne ved øret*
- Bare vent.. Du skal se at Mads blir helt lik.

Noira:
- Jeg blir grå i håret før jeg blir 32..
*stryker hånda over haka hans*
*legger seg godt til rette i armene hans*
- At du holder ut..

Morten:
- Vi får se..
*humrer*
*trekker inn duften av henne*
- Hvem vet om du vil ha skilsmisse igjen i morgen?

Noira:
- Kanskje før lunsj en gang..
- Ombestemmer meg nok til middag..
*himler med øynene*
- Det har faen meg tatt deg fire barn på å si navnet ditt..
*klyper ham lett i armen*
- Og jada blada..
*smiler spakt*
*men innser det er regler hun ikke kjenner*
- Har ungene ekstra navn?
- Burde de ha dekknavn?

Morten:
- Navnene deres er dekknavn i seg selv.
- Et engelsk og et dansk..
*må smile litt*
*kysser henne på kinnet*
- De heter det de heter.
- Ungene er trygge. De er under min beskyttelse.
- Nathan og Noor også. Du må ikke bekymre deg..

Noira:
- Jo jeg må det..
*klemmer seg tettere inn i armene hans*
- Det er bare sånn..
*lukker øynene*
- Men jeg elsker deg for det