Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Hjerte gjør som hjerte vil..
*smiler forsiktig mot henne*
- De fikk oss ut av Draconiz, Von Holstein..
*legger armene om seg selv*
- Det er jo helt utrolig
*begynner så smått å flire*

Theodin:
*svelger hardt*
*presser lippene sammen*
*vet ikke hva han skal si*
*senker blikket*

Emmeline:
- Ja.. Det er jo det.
*ser på henne og må trekke litt mer på smilebåndet*
- Du ser veldig glad ut
*smiler lurt*
- Bra knull?

Angela:
*stirrer mer på ham*
*hører stillheten blir trykkende*
- Ja?
- Ja?!

Noira:
*fniser lett*
- Uff..
*drar hendene over ansiktet*
- Ja…
*rister på hodet*
- Jeg.. vet ikke helt hva som gikk til hodet mitt der..
- Frihet kanskje?
*flirer forsiktig*
- Jeg har bare en god følelse.. tross alt..!
- Tross verdens skumleste bestemor..

Theodin:
- Vi klina
*løfter blikket til henne*
- Du hadde rett.

Emmeline:
- Ja, hun var ute etter deg
- Aldri vis henne Alex
*flirer og legger armene om seg selv*
*hutrer så smått*
- Ja.. Jeg klarer liksom ikke helt å tro på det, om du skjønner
- Venter bare på at noe skal skje...
*men smiler litt*
- Terina er bedre da

Angela:
*føler hjertet kommer til å stoppe*
*stivner helt til i kroppen og klarer ikke å si noe*
*må flytte blikket fra ham til veggen*

Noira:
- Er hun?
*smiler varmere*
- Så godt.. jeg fikk så vondt av henne
*klemmer om seg selv*
*kjenner vinden river i dem*
- Jeg var slik i alle svangerskapene.. men spesielt med Nathan..
- Jeg kunne ikke gå eller noe.. Morten måtte hjelpe meg på do og alt
*himler med øynene*

Theodin:
- Men det stoppa der.
*ser skjelvent på henne*
- Du kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv

Emmeline:
- Huff..
*klemmer om hendene sine*
- Det høres ikke spesielt gøy ut
*smiler svakt*
- Men verdt det da..? De er så søte

Angela:
*kjenner pusten begynner å gå raskere*
*må lukke øynene*
- Gå.

Noira:
- Nei jeg skal ikke ha flere
*grøsser*
- Jo det er jo det..
- Men om hun ikke hadde orket hadde jeg virkelig ikke klandret henne.
*smiler spakt*

Theodin:
*blir helt stille*
*føler han slutter å puste*
*lukker øynene sakte og smertefullt*
- Gela

Emmeline:
- Nei.. Ikke jeg heller.
- Ikke Daniel heller.
*smiler trist*
- Men jeg tror hun hadde klandret seg selv..
*trekker på skuldrene*

Angela:
*hører og kjenner hvordan han føler*
- Det er ikke deg det er synd på
*er iskald og spydig i stemmen*
- Du skal gå før ungene kommer og får se dette

Noira:
*nikker rolig*
- Burde vi se til henne?
- Ta med tvillingene? Minne henne på hva som kommer?
*smiler forsiktig*
- Kan gå med en gang, de er våkne

Theodin:
*knytter hendene*
*snur seg så og går*

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Vil du?
*smiler varmt til Noira*
- Det kan vi godt!

Angela:
*setter seg ned*
"Du kan ikke tilgi dette. Du kan ikke"
*kjenner tårene som renner fordamper like fort som de kommer*

Noira:
- Komme oss bort fra disse galningene
*ser etter halvbrødrene*
*flirer svakt*
*går for å hente Mads og Noor*
*rekker henne Noor*
- Du kan kose deg hos tante Em hva?

Emmeline:
- Ja det kan du..!
*pludrer ned til Noor*
*ser forelsket fra henne til Mads*
- Jeg kunne spist dem opp, helt serr
*sukker*
*holder henne tett til seg mens de går mot Terina*

Noira:
*smiler varmt mot henne*
- Har dere snakket om barn?
*ser kjapt på henne*
- Jeg tror jeg har overhørt Karsten prate om barn flere ganger nå..
*ser mer forskende på henne*
*går nedover mellom teltene og nærmere det lille markedet i midten*

Emmeline:
- Det er jo sånn man snakker om..
*ser fort på henne og smiler svakt*
*trekker på skuldrene*
- Men altså..
- Vi har vært gift i to minutter
*flirer*
- Å være onkel og tante bør vel være fint for nå?

Noira:
- Jeg har også vært gift i to minutter
*smiler skjevt mot henne*
*dulter brått borti noen*
- Oj unnskyld meg..!
*snur seg for å se på personen*
*stanser helt opp og stirrer på ham*
*klarer først ikke plassere det kjente ansiktet, som bringer henne tilbake til barndommen*
- Felix?

Felix:
*går med broren*
*har hørt rykter om Draconizene som har ankommet, men har ikke sett noen før nå*
*ser med en gang hvem dette er datteren til*
- Noira.
*rynker brynene før han smiler noe*
- Du er blitt voksen

Fercies:
*kan se likheten på det noe lavere mennesket*
*hever øyenbrynet*
« Da så jeg ikke feil.. Therana er her»
*retter seg bedre opp i ryggen*
*ser skrått på det andre mennesket før han snur blikket ned mot tvillingene*

Noira:
- Ja..
- Unnskyld nå ble jeg helt satt ut.. og gikk rett i deg..
*smiler fort*
- Hva.. hva gjør dere her?
*ser Fercies er lik som hun husker ham*
- Ikke at jeg har noe med det.. det var bare uventet..

Felix:
- Vel..
*ser over på broren og ser han speider*
*kan tenke seg hvem det er etter*
*smiler fort ned mot Noira igjen*
- Det er vel likt som dere, tenker jeg meg.
- Prøver å finne et friere tilholdssted.

Emmeline:
*ser på de høye, pene mennene*
*svelger hardt og trykker Noor tettere til seg*

Noira:
- Å..
*ser trist på dem*
- Jeg visste ikke at dere måtte dra..
- Det var så.. jeg husker det som verdens nydeligste sted.
*blir sår i stemmen*
*hipser på Mads*

Fercies:
*ser uinteressert ned på dem*
- Mm.
*smiler stramt*
- Du er lik din mor. Like uveltalende.
*gjør tegn til å ville gå*

Emmeline:
*svelger*
*hadde vanligvis smelt noe tilbake, men kjenner hun ikke tør med disse her*
- Noira, jeg tror ikke vi skal plage dem noe særlig mer..
*nikker forsiktig videre*
- Og Terina venter vet du så..
*smiler fort*

Noira:
*blir igjen satt ut av hele situasjonen*
- Beklager igjen
*rødmer og klemmer Mads inntil seg*
*ser kort mot Felix og smiler ørlite*
*går kjapt avgårde med Emmeline*

Emmeline:
- Herregud..
*ser fort på henne*
- Hva var det?

Felix:
*ser kort på broren*
*sukker og legger hendene bakpå ryggen igjen*
- Noira har ikke gjort noe galt.

Noira:
*rister stille på hodet*
- Mammas alve exer
*fniser av hvor kleint det hele ble*
- Herregud..
- Felix, han som var hyggelig nok til å hilse husker jeg som super koselig! Jeg må ha vært sånn fire, fem.. men han var virkelig helt super..
*smiler skjevt*
- Jeg ønska jeg var halvt alv fordi jeg ville han skulle være faren min

Fercies:
- Hun eksisterer.
- Avkommene hennes eksister.. i hopetall!
*fnyser*
- Forbannede menneske

Emmeline:
- Åå..
- Ekser? Som i flertall?
*ler lett*
*ser seg tilbake etter dem*
- Vel de var jo flotte..
*fniser selv*

Felix:
- Ja..
*mumler*
- La oss holde oss mest mulig unna dem
- Hva er sannsynligheten for at de dukker opp her?

Noira:
*fniser med henne*
- Som i flertall
*himler med øynene*
- Ja mamma har draget hun..
*rister på hodet*
*kaster et blikk bak seg*

Fercies:
- Jeg så henne..
*fnyser lett*
- La oss håpe de forsvinner.. eller dør..