Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*legger hendene om ansiktet hennes igjen*
*kysser henne lengtende tilbake*
"Hun ombestemmer seg så snart hun ser Morten"
*kjenner den tanken gjør at han ikke vil slippe henne*
*trykker henne tettere til seg*

Bel:
- Ja..
*blir surere av tanken*
- Altfor ung!
- Hva tenkte han med?!
- Samme med Karsten..

Morten:
- Ja..
*ser oppgitt på henne*
- Jeg vet det.
- Han er en duracellkanin han her.
*hipser på Jason på armen*
*ser vamt på henne*
- Hva bringer deg hit?
- Eller vent, du kan få sette deg ned først..

Noira:
*kjenner det nesten blir uutholdelig*
*stønner mot lippene hans*
*klemmer seg hardt og tett inntil ham*
*napper ham ertende i håret*

Helena:
*rister på hodet*
- Fire barn på tre år..
- Og ikke 20 høststormer engang…
*fnyser*
- Kan han vite det? At hun er del av profetien?

Ylena:
- Sett deg ned du Morten..
*smiler fort*
- Kona di fant jeg i armene, gråtende med far til hennes to andre barn.
- Jeg beklager at jeg er så direkte nå skatt
*ser sårt på ham*
- Vi syv søstre sendte dem ned i gråtta.

Alexander:
*kjenner seg selv og henne godt nok til å vite hvor det bærer hen*
*må stoppe dem før den tid*
*puster tungt mot ansiktet hennes*
- Isa og Morten først..
*kysser henne roligere*
- Med en gang.. 

Bel:
- Tvilsomt
*setter seg ned med et stønn*
- Hun visste det jo ikke selv, jenta!
*ser overbærende på Helena*

Morten:
*ser lenge på henne*
*stryker Jason over ryggen*
- Ja..
*kjenner det ikke kommer som et sjokk*
- Det kom vel til å skje før eller siden.
*smiler stramt*
- Jeg trodde kanskje heller det var siden.

Noira:
*puster tungt mot ansiktet hans*
*biter ham ertende i lippa*
- Greit.
*smiler svakt*
*slipper ham sakte og motvillig*
*tar et lite svømmetak mot gulvet*

Helena:
*ser mot kula igjen*
- Nei..
*rister sakte på hodet*
- Uff.. uff..

Ylena:
*ser sårt på ham*
*legger en hånd på skulderen hans*
- De vil aldri bli ferdige med hverandre.
- Helena mener det er skjebnen..
*rynker pannen hardt*
- Du virker ikke sjokkert Morten..?

Alexander:
*ser etter henne*
*klapper seg selv på kinnet for å se om han drømmer*
*smiler forsiktig*
*heiser seg selv opp*
- Skulle hatt Gela her nå..
*ser ned på alt vannet som renner av dem*

Morten:
- Hun kommer aldri til å tilgi løgnene jeg måtte fortelle henne
- Og hun kommer aldri til å glemme Alexander.. Enn hvor mye vi begge har prøvd.
*smiler stramt*
*ser ned på Jason*
- Så nei... Jeg er ikke overrasket..

Noira:
*flirer skjevt*
*blunker til ham og ser han blir tørr*
*knipser og blir tørr selv*
- Alex da..
- Det er da det minste
*begynner å kle seg*

Ylena:
*ser sårt på ham*
*legger en arm om skulderen hans*
*dulter så i ham*
- Hva holder du på med?
*fnyser lett*
- I alle dager Morten

Alexander:
*smiler litt*
- Åh. Takk.
*begynner selv å kle på seg*
*sender henne stjålne blikk innimellom*
*rekker henne hånden når de er ferdigkledd og står ved den smale trappen*

Morten:
*smiler litt av tonen hennes*
- Det har vært mye frem og tilbake, farmor
- Altfor mye..
*rister på hodet*
- Det er bra jeg er her nå så du kan banke litt vett i meg, hva?

Noira:
*smiler spakt mot ham når han ser mot henne*
*tar hånda hans og går bestemt mot trappa sammen med ham*
- Jeg trodde det var vannet.. men det er mye mer behagelig å være rundt deg nå
*smiler varmere*

Ylena:
- Hun er ikke 20 høststormer engang..
*rister lett på hodet*
- Hva gjør du nå når hun kommer nå?

Alexander:
- I lige måde.
*smiler tilbake til henne*
*lar henne gå først opp trappen*
- Ser ut som de har sovna..
*mumler og flirer lavt*

Morten:
- Får høre hva hun har å si.
*smiler stramt*
- Det er vel samme regla som sist.

Noira:
*snur blikket etter de gamle damene*
*flirer inn i hendene*
*går kjapt med ham ut av teltet*
*smiler spakt mot ham*
- Da.. sees vi?

Ylena:
*ser sårt på ham*
*legger armene om ham*
- Og du har gitt henne navnet vårt..
*hvisker*

Alexander:
*nikker*
*klemmer om hånden hennes igjen*
- Ja..
*kysser kinnet hennes igjen og klemmer henne før han slipper*
*klarer ikke å riste av seg følelsen av at hun ombestemmer seg snart*
*går mot hans og Isabells telt for å prate med henne*

Morten:
- Ja..
*sukker tungt*
- Jeg måtte det for å beskytte henne og barna
- Hun vet også navnet mitt.

Ylena:
*ser forskende på ham*
- At Karsten skulle komme hjem med ei ung brud sjokkerer meg ikke..
- Men du Drej..
*legger armene om ham*
- Behandle henne pent nå.
*senker stemmen*
- Hun er på veg.
- Så sees vi senere
*går mot teltåpningen*
*ser Noira stivner til når hun trer ut*
*skuler lett på henne*
*forsvinner ned mot sitt eget telt*

Noira:
« I helvette..»
*åpner teltduken og kommer inn*
*ser han sitter med Jason i armene*
*klemmer hendene sammen bak ryggen*

Morten:
*ser rolig på henne*
*kjenner Jason begynner å sprelle når han ser moren*
*reiser seg stille*
- Skjebnen, sier farmor.

Emmeline:
- Takk for at du kom meg i møte..
*ser takknemlig på Karsten mens de går gjennom leiren*
- Gudene vet hvor Noira ble av
*ser seg nervøst om*
*bærer Mads som om han skulle vært laget av glass*
- Håper hun ikke er kidnappet eller noe

Noira:
*ser Jason kommer løpende*
*setter seg forsiktig ned og legger armene om ham*
*gjemmer ansiktet inntil sønnen*
*kysser pannen hans*
- De får kalle det det de vil.
*mumler*
*løfter blikket mot ham*
*kjenner uventet at tårer pipler frem*
- Jeg er lei for det Andrej

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Hun ligger vel å sleiker på balla til broren din
*ser ned på Noor*
*smiler kjapt*
*legger armen om Emmeline*
- Mer regn i lufta med..
- Terina forresten.. hun så mye bedre ut

Morten:
*føler han skvetter når hun kaller ham det*
*kjenner en intens anger på at han sa navnet i det hele tatt*
- Jeg og.
- Så dere fant ut av ting da.
*smiler kort*
- Tok ikke lange tiden.. 

Emmeline:
- Nei, slutt da..
*himler med øynene*
- Alex er forlovet, Karsten.
*går tettere inntil ham*
*smiler bredere når han nevner søsteren*
- Ja, gjorde hun ikke?
- Åh, jeg er så letta
- Hun hadde ikke klart flere måneder slik, det hadde hun ikke!

Noira:
*vet ikke hva mer hun skal si*
« Vi hadde sex for noen timer siden»
*klemmer stille om Jason*
- Bestemoren din og søstrene hennes dro oss med inn i et telt og fikk oss til å bade!
*ser stramt på ham*
- Det var de som sa det var skjebnen.
*senker blikket*
- Men jeg vet ikke.

Karsten:
*holder tett om henne*
*smiler skjevt*
- Nei.. godt det ordner seg da
*humrer*
- Det kommer til å bli en meget pen unge

Morten:
*flytter bikket ned til ringen hennes*
*kommer nærmere*
- Gi meg hånden din.

Emmeline:
- Den peneste
*smiler bredt*
- Åh, jeg gleder meg til å se henne.
*hviler hodet fort mot skulderen hans*
*nærmer seg Noira og Mortens telt*

Noira:
*kjenner Jason slipper henne og finner en ball*
*reiser seg sakte og rekker ham hånda*
*kjenner pulsen dunker mot tinningen*
« Ikke knekk den»

Karsten:
*humrer*
- Relativt pene disse to her med
*ser ned på dem*
- Mads har nesten sovnet i armene dine

Morten:
*vrikker ringen av fingeren hennes*
*ser ned på henne etterpå*
- Sånn.
- Noira Draconiz.
*gjemmer ringen i knyttneven sin*

Emmeline:
- Ååh, har han?
*prater lavere med en gang*
*bøyer haken for å se ned på ham*
*smiler varmt*
- De er så nusselige..
*kveler et gjesp*
- Vil du gå inn først bare for å se at vi ikke avbryter dem?
*skjærer en grimase*
- De knuller jo hele tiden sier Noira..

Noira:
- Burke.
- Det har aldri vært Draconiz.
*smiler matt*

Karsten:
- Da hadde vi hørt dem
*snøfter*
*åpner teltduken i det Morten tar ringen*
*rynker pannen svakt*
*ser spørrende på ham*

Morten:
- Akkurat..
*smiler stramt*
*snur hodet mot Karsten og Emmeline*
*ser de holder hver sin tvilling*
*kommer bort og løfter Mads opp fra Emmelines grep*

Alexander:
*holder om Isabell*
*hører hun gråter litt mindre nå*
- Vi er fortsatt venner.. Er vi ikke?
*kjenner hun nikker*
*kysser henne forsiktig i håret*

Isabell:
- Unnskyld
*hvisker*
- Jeg er så dum... Så, så dum..
*gjemmer ansiktet inntil ham igjen*

Noira:
*snur seg og ser Karstens olme blikk*
*svelger hardt*
*strekker seg etter Noor*

Karsten:
- Du kødder?
- Dere kødder?!
*ser fra den ene til den andre*
*setter blikket i Noira*
- Har du nå igjen gått til ham, jævla ludder?
*freser*
*legger Noor over til Emmeline*

Emmeline:
*stirrer på Karsten når han sier det han sier*
- Hei, hva faen?
*stiller seg raskt i mellom dem*
- Her, Noi..
*rekker henne Noor*
*legger armen om henne etterpå*
*ser rasende på Karsten*
- Du holder kjeften din!

Karsten:
*ser kort på Emmeline*
*fnyser*
- Hva kaller du det der da?!
*setter blikket igjen i Noira*
*tar et skritt mot dem*
- Dere en Von Holstein nå jenter!!

Noira:
*knuer Noor inntil seg*
*ser skremt på Karsten*
*tar et skritt bak når han kommer nærmere*

Emmeline:
*holder hardt blikket hans*
- Greit, men du har ikke baller og pikk særlig mye lenger om du tar enda et skritt
- Du kaller ikke søsteren min ludder

Morten:
*hever et bryn av at Emmeline tør å yppe seg mot Karsten*
*legger en hånd til skulderen hans*
- Dropp det.
*ser alvorlig på ham*
- Ikke ta opp kamper som ikke eksisterer.