Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Droppe det?!
*ser frustrert på ham*
- Vi har nettopp dratt ræva deres ut av det helvettes Draconiz!!
- Du har jobba for henne i fire år! For at hun skal ha det bra!
- Du har oppdratt ungene deres!
*knytter hendene*
*snur blikket mot Noira*
- Og første dag vi kommer hit.. til vårt folk, vårt hjem.. så løper du til ham!

Noira:
*kjenner det koker i henne*
- Jeg så faren min, mishandlet og død for knapt ei uke siden!!
- Har Morten spurt om jeg har det greit?! Nei. Det var det Terina som pressa inn.
*knytter hendene*
- Og at vi skulle bli gift var viktig for å overleve der, ikke for å skjemme Morten ut her!!

Morten:
*hører det blir stille etter at Noira sier det hun skal si*
- Karsten, for helvete..
*ser oppgitt på halvbroren*
- Du gjør dette mye verre enn hva det trenger å bli
- Farmor har allerede vært her. Gå og prat med henne om du trenger en utblåsning
*ser stramt på ham*

Karsten:
*ser kjapt på Morten*
- Farmor?
*rynker pannen hardt*
- Har de..
*ser kort mot Noira*
*fnyser*
*slår over på sitt eget språk*
- Jeg sa hun kom til å gå etter den idioten igjen Morten..
- Skal du bare la dette passere!?

Morten:
- Så hva foreslår du?
*ser kaldt på ham*
- Sette på henne smykket, tvinge henne til å bli?

Karsten:
*trekker på skuldrene*
- Nei jeg vet da faen..
*fnyser*
- Men du lar henne pisse på deg

Morten:
- Greit. Det får være din oppfatning.
*ser alvorlig på ham*
*nikker ham mot døren*

Karsten:
*ser kort på ham*
*sukker oppgitt*
- Leit..
- Jeg er på din side bror..
*mumler og går mot teltåpningen*
- Em?
*ser på henne og blir stående og vente*

Emmeline:
*klemmer om Noira en gang til*
*ser hardt på Karsten, men går mot ham*
*fortsetter rett forbi ham og ut av teltet*

Noira:
*blir stående og se etter dem*
*presser lippene sammen*
*svelger hardt*
*ser sårt mot Morten og Mads*
*ser Jason kommer krypende mot henne igjen*
*setter seg ned og legger armen om ham*

Morten:
- Sorry. Det var over streken..
*drar en hånd over kjaken*
*klemmer Mads inntil seg med den andre armen*
- Jeg kan legge tvillingene om du vil, før jeg går.

Noira:
*nikker stille*
- Han.. han bare forsvarer deg..
*presser lippene sammen*

Morten:
- Hans største ferdighet er å være stor i kjeften. 
- Ikke ta deg nær av det
*kommer bort og tar imot Noor*
*går for å legge dem*

Noira:
*føler seg nesten snurt for en reaksjon fra ham*
*sukker lettet*
*ser ned på Jason*
*smiler spakt*
- Mamma legge deg i dag?
*stryker ham over pannen*

Morten:
*ser hun har kontroll på resten*
*går ut og strener rett mot vertshuset for noe å drikke*

Noira:
*blir stående en stund før teltduken igjen går opp*
*smiler forsiktig mot Alexander*
- Hei..
*ser Jason blir gira og kryper over mot ham*

Alexander:
- Hei..
*føler seg helt utslitt*
*bøyer seg ned for å plukke opp Jason*
- Er du våken enda, rakkergutt?
*rufser ham i håret*
*ser rolig over på Noira og kommer nærmere*
- Hvordan gikk det?

Noira:
*smiler varmere*
- Greit
*trekker på skuldrene*
- Morten nappet ringen, la tvillingene og gikk..
*ser rolig opp på ham*
- Jeg vet ikke..
*ser ned på sønnen*
- Og med Isabell?
*ser skrått opp på ham*

Theodin:
*gravd seg dypt nedi et par glass*
*ser Morten kommer inn og ikke lenge etter Karsten og Emmeline*
*holder blikket på Emmeline*

Karsten:
- Der er han ja.
*hever øyenbrynet*
- Campens o store sønn har kommet hjem!
*hører flere hoier på Morten*
*flirer og klapper i hendene*
- Det krever sin feiring hva?

Alexander:
- Jeg vet ikke.. Hun gråt mye
- Men hun sa hun forsto..
*svelger*
*føler seg forferdelig*
*må minne seg selv på at hun gjorde det først*
- Skal vi virkelig gjøre dette?

Emmeline:
*kommer seg fort bort fra Karsten*
*setter seg ned på bordet til Theodin*
*napper ølet hans ut av hendene og drikker det selv*
*puster ut og setter glasset fra seg*
- Så, hva gjør du her da Theo?

Noira:
*mister noe av smilet*
- Det er jo gjort nå..
*ser forskende på ham*

Theodin:
*holder blikket på Emmeline*
*blåser opp kinnene*
- Driter meg ut?
*ser på den nå tomme ølen*

Alexander:
*løfter hånden og stryker henne forsiktig på kinnet*
*smiler svakt*
- Ja.
*lar den gli inn i håret hennes etterpå*
- Jeg elsker deg

Emmeline:
- Ja, jøss
*hever brynene lett*
- Hvor mange har du drukket?
*ser på de tomme ølglassene rundt ham*
*rynker brynene litt*
- Hva er det?

Noira:
- Jeg elsker deg og.
*kommer nærmere ham*
*klemmer seg inntil ham*
*nyter å være så nær*
- Og det gjør ikke vondt

Theodin:
*legger hodet i hendene*
- Jeg klina med Isabell
*ser oppgitt på henne*
- Det var ikke meninga.. skulle bare snakke.. kreftene kom i vegen

Alexander:
- Nei.. Det gjør ikke det.
*smiler varmt*
- Det kjennes ut slik som det skal.
*kjenner Jason kladder ham på kinnet*
*flirer svakt*
*klemmer Noira inntil seg med den ledige armen*

Emmeline:
*sukker tungt*
- Theo..
*nikker fort til kvinnen som kommer med et nytt brett med øl*
- Bare sett hele fra deg.. Vi trenger det.
*rekker ham et nytt glass*
- Også Isabell da
- Fy faen, Theo, du er en død mann når Angela finner ut av det!

Noira:
*løfter blikket mot ham*
- Nei, var det far?
- Fikk du ham helt for deg selv?
*flirer*
- Nathan er med mamma og Abraxas
*smiler fort*
- Skal.. vi bare holde en lav profil?

Theodin:
- Hun vet det for jeg sa det!
*hever hendene*
*smiler matt*
- Alexander busta oss

Alexander:
*trekker mer på smilebåndet*
- I denne familien?
*stryker henne over ryggen*
- Vi kan absolutt prøve.

Emmeline:
*ser sårt på ham*
- Ååå..
- Det forklarer ting
*nikker mot Morten og Karsten ved bardisken*
- Morten og Noira har slått opp.. tror hun og Alex.. ja

Noira:
- Det er vel vi som er drittsekkene her..
*mumler*
- Kanskje den versjonen bare skal utspille seg?
*ser forskende på ham*
*smiler fort*
- Og Gela…
*rynker pannen*
- Skal vi be henne hit til teltet vårt med barna?
- Så er Lila og Astro sammen og..

Theodin:
- Alex!?
*ser skrekkslagent på henne*
*snur blikket opp mot Morten*
- Faen han har hatt det travelt!
*skjærer et grimase*
- Hva i helvette tenker de på!? Nettopp kommer hit til Von Holsteins leir og så driter de på kongen selv!
*ser nærmest skremt på Emmeline*
- Du skulle visst historiene de har her om dem!