Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Ja.. hva så.
*legger hendene til brystkassen hans og dytter seg unna*
- Jeg er ikke redd
- Jeg er såret
- Og at du ikke klarer å se forskjellen på det sier vel litt om deg gjør det ikke?

Theodin:
*ser forvirret på henne*
- Ikke prøv å dekk det til.
*rynker pannen irritert*
- Jeg kjenner deg.
- Du kan stole på meg Gela..!

Angela:
*blir helt stille*
*får flammer i blikket*
- Stole på deg?
- Stole på deg?

Theodin:
*knytter hendene*
- Så løp tilbake til alven da..
*ser alvorlig på henne*
- Så sees vi i morgen. Vi er ikke ferdige med samtalen

Angela:
*knytter sine egne hender*
- Hva mer er det å prate om?
*ser kaldt på ham før hun snur seg for å gå*

Theodin:
- Hvorfor du kommer hit midt på natta, våt og redd..
*holder blikket hennes*

Angela:
*ser hardt på ham*
- Fordi Fercies gikk hit først, og jeg tenkte du heller ville møte meg enn ham.
*slår armene ut*
- Og det var du som spionerte på meg først

Theodin:
- Fercies..
*ser med hardt rynket panne på henne*
*nikker sakte*
- Javel.
- Så gå da..
*trekker på skuldrene*

Angela:
*er hennes tur til å ikke slippe blikket hans*
- Du har lovet å ikke si noe.
*snur seg og går ut*
*men ikke tilbake til Fercies*
*finner veien til Alva og Penelopes telt*
*vil bare ha datteren inntil seg*

Theodin:
*ser hardt etter henne*
*knytter hendene*
*kastet et blikk mot Astro*

Emmeline:
*har sittet ved søsterens seng hele natten*
*blir mer eller mindre kastet ut av faren når solen står opp*
*gnir seg i øynene på vei inn i teltet til henne og Karsten*

Karsten:
*er på veg ut når han treffer henne*
- Å så du skremte meg..
*legger armen om henne*
- Jeg skulle da ikke trø deg ned..
*smiler skjevt*

Emmeline:
*skvetter først*
*legger pannen mot brystkassen hans etterpå*
- Hei..
*må svelge unna en klump i halsen*
- Hvor er du på vei?
*løfter hodet mot ham og smiler svakt*

Karsten:
- Stallen..
*smiler skjevt*
- Noen må møkke etter hoppa di.
*blunker lurt*
- Slår du følge?

Emmeline:
*syns det ser ut som han har glemt hele den forrige samtalen deres*
*er egentlig stuptrøtt, men nikker*
*tar hånden hans*
- Jeg kan se på når du gjør det iallfall
*smiler skjevt opp til ham*

Karsten:
*klemmer godt om hånda hennes*
*smiler skjevt til henne*
- Hvordan går det med Ina?

Emmeline:
*holder igjen et sukk*
- Hun sover.
- Mormor sier at det er bra.
- Men jeg vet ikke.. det er uhyggelig å se henne sånn.

Karsten:
*klemmer bedre om hånda hennes*
- Mormora di er klok.. hun har nok rett..
*smiler spakt*
*holder inne et sukk*
- Daniel tok det med fatning..

Emmeline:
- Snakket du med han?
*ser spørrende opp på ham*
- Det var snilt.
*smiler varmere*
- Han har det nok ikke lett..

Karsten:
- Ja klart..
- Han fikk seg et glass brennevin og to..
*smiler skjevt*

Emmeline:
- Det tror jeg på.
*smiler skjevt opp til ham*
*slipper hånden hans og legger armen sin om hans*
*klemmer kinnet sitt inntil den*

Karsten:
*ser kjapt ned på henne*
*smiler spakt*
- Beklager for reaksjonen min i går..
*snur blikket stivt frem*
- Det var urettferdig for deg

Emmeline:
*blir ganske overrasket over unnskyldningen*
- Det går fint
*ser mildt opp på ham*
- Det var et sjokk for deg.

Karsten:
- Joda..
- Men… det var det vel for deg og?
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
- Joda..
*nikker stille*
*biter seg i leppa*
- Men.. mormor fortalte meg litt..
- Om hvorfor du er så redd.
- Så jeg skjønner mer nå.