Harry Potter - New and Improved

Karsten:
« Selvfølgelig…»
*biter kjeven hardt sammen*
*ser bort i noen sekunder*
- Ja..
*sukker oppgitt*

Emmeline:
- Jeg håper du ikke blir sur på henne for det.
- Jeg ba henne ikke om å fortelle.. Hun bare gjorde det.
*ser forsiktig på ham*

Karsten:
- Neida det.. er bare ikke noe jeg vil snakke mer om..
*smiler stramt*
- Så..

Emmeline:
*lover inni seg å aldri ta det opp igjen*
- Uansett..
*fletter fingrene sine inn i hans*
- Fint at du tok deg av Daniel.

Karsten:
- Ja..
*drar hånda igjennom håret*
- Han klarer seg nok..
- Han trenger bare litt fokus på noe annet vil jeg tro i ventetiden..
*smiler kjapt*

Emmeline:
- Jepp.
- Får ta oss litt av ham vi da.
*smiler spakt*
- Og passe på at han ikke bare drikker
*kommer bort til inngjerdingen*
*slipper Karstens hånd*
*ser at Duraschek kommer med én gang*
*stryker henne over mulen*
- Hei, jenta mi..

Karsten:
- Ja..
*klør seg i nakken*
- Hva skal vi putte ham til da..?
*rister lett på hodet*
- Han slår meg ikke som særlig praktisk anlagt..

Emmeline:
- Nei
*ler litt og ser tilbake på Karsten*
- Jeg vet ikke jeg. Spa enhjørningsmøkk?
*smiler lurere*

Karsten:
- Ja du tror han vet hvordan man bruker en spade?
*gliser mot henne*
*flirer og ler høyt av tanken*
- Uff..
- Er vel noe papirer han kan bla i..
*himler med øynene*

Emmeline:
*flirer av ham*
- Jeg er ikke noe praktisk anlagt jeg heller
*snur seg tilbake til Durachek*
- Du er glad i meg selv om
*klapper henne mellom øynene*

Karsten:
- Det er mye praktisk du er behjelpelig med
*smiler lurt*
- Og der slipper jeg ikke Daniel til
*ler høyt*

Emmeline:
- Gris..
*ser over skulderen på ham med et oppgitt smil*

Karsten:
*smiler kjapt*
- Hva sa de gamle konene om deg da?
*smiler kjapt*

Emmeline:
- De.. sa vel ikke så mye
- De ville vite litt om meg, så jeg fortalte
- Også steg mormor frem med tidenes hemmelighet
*smiler varmere*
- Jeg kan fortsatt ikke tro det.. Hun lukter akkurat som mamma
*smiler trist*

Karsten:
*ser sårt på henne*
*smiler mykt*
- Hun er ei fin sjel.
- Akkurat som du
*blunker fort*

Emmeline:
*ser varmt på ham*
*blir rent rørt*
*kjenner Durashek dytter i henne med mulen*
- Jada..
*fortsetter å stryke på henne*
- Vakre venn..
- Din er ikke så glad i deg
*ser etter Karstens enhjørning som står et stykke unna*

Karsten:
*snur blikket mot hingsten*
- Nei han vet hvilken dag det er i dag..
*flirer*
- Pegasus!
- Inn i stallen..! Lusekur..!
*flirer oppgitt når hingsten snur rumpa til ham*
- Ja, ja..
- Du vet jeg kommer over etter deg..

Emmeline:
*flirer av ham*
*stryker henne fortsatt over mulen*
- Kan jeg ri henne?

Karsten:
- Du kan jo forsøke.. se om hun godtar det?
*smiler kjapt*
- De er vanskelige de enhjørningene..
- Pegasus brukte et halvt år før jeg fikk ri ham..

Emmeline:
*hever brynene*
- Et halvt år?!
*snur seg mot henne igjen*
- Durashek.. Du vil vel ikke la meg vente så lenge?
*senker stemmen*
- Jeg er jo litt mindre enn han der.
*nikker bak mot Karsten*

Karsten:
*flirer av hvor nær hoppa hennes lar henne stå*
*svelger sårt*
*snur blikket over mot hingsten*
- Pegasus..
*hopper over gjerdet og går mot ham*
- Du skal få mørteløl etterpå.. jeg sverger..

Emmeline:
*følger Karsten med blikket*
*smiler varmt av ham*
- Forsiktig da!

Karsten:
*flirer over skulderen til henne*
*ser hingsten løper til skogs*
*mumler surt*
- Pegasus..!
*går kjapt etter*

Emmeline:
*flirer av dem*
*hopper over gjerdet hun også*
- Får jeg lov?
*stryker hoppa over den lysende manen*
*kysser henne på nakken og ser hun bøyer bakbena*
*smiler bredt og klyver opp på ryggen hennes*

Karsten:
*stanser opp når han ser hun rir forbi*
*måper etter henne*
- Javel ja..
- Makan..
*flirer og drar hånda igjennom håret*