Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Hva?
*snur på hodet og roper etter Karsten*
- Er det vanskelig?
*ler av ham*

Karsten:
*flirer mot henne*
- For de aller fleste dødelige ja..
*ser etter henne*
*ser bak seg og ser flere har fått øynene opp for Emmeline på enhjørningens rygg*
*smiler stolt*

Emmeline:
*setter opp farten*
*galopperer gjennom skogen og blir borte en stund*
*kommer lysende stolt tilbake igjen*
*senker farten og stopper opp foran Karsten*
*legger benet over og slipper seg ned*
- Takk
*stryker Durashek over manen og lar henne gå*

Karsten:
*hjelper henne ned*
*smiler lurt*
- Fru Von Holstein..
*humrer lurt*
- Kom med meg inn i teltet mitt.. jeg har også et horn ser du
*ler høyt*

Emmeline:
*ler litt*
- Det skulle jeg gjerne, mannen min
- Men turen gjorde meg litt kvalm..
*kommer likevel inn i armene hans*
*ser hvordan han smiler*
*føler seg enda stoltere over at hun fikk det til*

Karsten:
- Kvalm du..?
*stivner i bevegelsen*
- Ja..
- La oss gå inn i teltet likevel hva…?
*kaster kjapt et blikk på tilskuerne*
*blunker og holdet godt om Emmeline*
- Stakkars Noira.. du gir henne ikke en sjans engang

Emmeline:
*ser brått hvor mange som står og ser på dem*
*blir litt rød, men også rakere i ryggen*
- Pfft..
- Trodde ikke de var sammen lenger uansett jeg?
- Åh, vent litt..
*må stoppe og tror at hun skal brekke seg*

Karsten:
*trekker henne tett inntil seg*
*ser spørrende på henne*
- Det er de..de er gift..
*hever øyenbrynet*
- Em, du er ikke gravid?
*kjenner kroppen fryser til is*

Emmeline:
*fnyser av ham først*
- Umulig
*men prøver å tenke tilbake på når hun sist hadde mensen*
*blir helt stille*
*må snu seg bort og kaster opp*

Karsten:
- Umulig?
*blir syrlig i stemmen*
- Kom..
- Vi tar oss en tur til farmor..
*stryker henne over ryggen*

Emmeline:
*nikker når hun er ferdig*
*syns ikke at armen hans er like varm på vei mot de gamles telt*
*legger søkende en hånd mot magen*

Bel:
*løfter blikket når de to kommer inn*
*slår stokken sin i gulvet, og ser søstrene våkner*
- Vi har besøk

Karsten:
*smiler kjapt mot grandtanten*
- Vi.. skulle gjerne hatt en sjekk.
*holder hardt om Emmeline*
- Hun er morgen kvalm.

Ylena:
*smiler bredt mot dem*
- Kom..
*vinker Emmeline mot seg*
*holder blikket på barnebarnet*
- La oss ta en kikk

Emmeline:
*nikker og går bort til Ylena*
*tør knapt å se tilbake på Karsten*
- Det er sikkert bare vanlig kvalme
- Jeg red Durashek
*smiler svakt til henne*

Ylena:
- Du red enhjørningen?
*begynner å le*
*legger hendene på kinnene hennes*
- Du er virkelig en Von Holstein.
- Mormor blir så stolt.
*kysser begge kinnene*
- Bel… vil du ta en titt?
*smiler kjapt mot søsteren*

Emmeline:
*smiler varmt tilbake til Ylena*
- Gleder meg til å si det til henne
- Hun er fortsatt hos Ina?
*antar det siden hun ikke sitter inne med dem*
- Hun burde sove litt også

Bel:
*kommer bort støttende til stokken*
*grynter og nikker mot krakken*
*ser Emmeline setter seg*
- Olgya kan sove med øynene lukket.. Bry deg ikke om det.
*blar fort gjennom krukkene med øynene*
- Hmm.. her
*tar ut et blad*
- Opp med munnen.
*ser Emmeline skeptisk gjør som hun ber om*
- Vær nå ikke så skeptisk barn
*mumler surt*
*ser hun spytter bladet ut like fort som det kom inn*
- Gratulerer, Ylena.
*smiler stramt*
- Eller skal jeg si oldemor?

Karsten:
*føler hele teltet begynner å spinne*
*knytter hendene hardt sammen*
*må ta et skritt bakover for ikke å svime av*

Ylena:
- Oldemor.
*smiler stolt*
*legger hånda mot Emmelines mage*
*stryker henne sakte over magen*
- Friskt, fint barn..
*ser over på søsteren*
- Dette vil gå bra?
*ser skrått på Karsten*
- Karsten, sett deg ned..

Bel:
*holder opp bladet foran nesen*
*tar et sniff av det*
- Søt lukt.. En gutt.
*ser mot Karsten*
- Ikke vær så dramatisk, gutt.
- Kom og gratuler kona di!

Emmeline:
- Friskt.. Gutt..
*føler likt Karsten at alt rundt henne spinner*
*er helt tørr i munnen*
*ser sårt mot Karsten*
- Det går bra.

Karsten:
*drar hendene over ansiktet*
*går sakte nærmere Emmeline*
*kjenner tårene triller av frykt*
*svelger sårt*
*slipper hendene ned og legger de rundt Emmeline*
*holder henne tett*

Emmeline:
*reiser seg når han kommer nærmere*
*legger hendene rundt kinnene hans*
*får så vondt av å se tårene hans*
*kjenner han legger armene om henne*
*lar armene gli rundt nakken hans og klemmer ham hardt tilbake*
- Det skal gå bra, baby..

Ioana:
*smiler trist av dem*
*ser Bel kaster bladet inn i peisen, og at en liten blå flamme skyter opp*
*smiler varmere*

Ylena:
*smiler varmt mot dem*
*sukket lettet ut*
- Det er godt.
- Et vinterbarn..

Karsten:
*knuer henne til seg*
*klarer ikke helt tro på dem*
*lukker øynene gråtekvalt*

Emmeline:
*stryker hånden over håret i nakken hans*
*kjenner sine egne tanker spinne*
*tenker tilbake på pillene hun tok i Draconiz*
*føler hun skal besvime av tanken på at hun kan ha skadet gutten*
"Men de sa at han er frisk.."

Bel:
- Alle er lettet og glade, bortsett fra foreldrene
- Typisk!
*slår stokken sin lett i bakken*
- Gå ut og gled dere!

Karsten:
*fnyset lett av ordene til Bel*
*løfter Emmeline tett inntil seg*
*trekker henne med seg ut mot frisk luft*

Emmeline:
*lurer på om hun er like blek som han*
*legger hånden forsiktig til magen sin igjen*
*ser forskende på ham*

Karsten:
*går rolig nedover mot teltet*
*ser skarpt rundt seg*
*trekker henne inn og mot senga*
*plasserer henne bestemt ned*
*setter seg på huk foran henne*
*legger sakte pannen mot magen hennes*

Emmeline:
*sier ingenting mens han fører dem mot teltet deres*
*svelger idet rumpa treffer madrassen*
*ser sårt ned på ham når han hviler pannen mot magen hennes*
*løfter hånden*
*stryker ham forsiktig gjennom håret*
*lar dem gli ned mot kinnene hans etterpå*
- Se på meg..